Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap arbeider med et helårig program under en langsiktig og tematisk ramme, der vi knytter til oss både profesjonelle og frivillige fagpersoner og organisasjoner. Sammen med vårt utstrakte nettverk utvikler vi et solid program som skal utfordre og berike vårt publikum. Nordland Akademi skal bidra til å bygge et kunnskapsbasert og kulturelt rikt samfunn i nord.
Program
|
FOREDRAG: PÅ SPORET AV TORE HUND SIN ČEHPORIS HVOR: MELBU SKOLE NÅR: LØRDAG 18. MARS KL 14.00 BILL: KR 100,-/GRATIS STUDENTER OG UNDER 18 ÅR |
|
Kom og hør Tone Elvebakk fortelle om Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell)!
Várdobáiki samisk senter har gjenskapt Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell). Prosjektet har satt fokus på samisk tilstedeværelse, samfunn, tro og samhandling i vikingetiden.
Tore Hund (ca. 990 - 1032) var en av de mest betydningsfulle høvdingene i Hålogaland, og hadde sete på Bjarkøy ved Harstad. Han var en av lederne for bondehæren i Slaget ved Stiklestad. I Snorres Kongesagaer skriver Snorre Sturlasson at Tore Hund gikk til samene for å få laget en kofte som skulle gi ham beskyttelse i slaget ved Stiklestad. Det viste seg å ikke være en kofte, så da var utfordringen å finne ut hvilket plagg det kunne vært.
I Snorre Sturlassons Kongesagaer står dette å lese:
Tore Hund hadde hatt finneferden disse to vintrene, og han hadde begge vintrene vært lenge på fjellet og samlet store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre til seg tolv reinsdyrskofter som var så full av noaidekunst at ikke noe våpen bet på dem, enda mindre enn på en ringbrynje.
Tore Hund sin čehporis blir trukket fram som en viktig årsak til at han berget livet på Stiklestad. I følge sagalitteraturen tok plagget imot Olav Haraldsson sitt sverdhugg, og Tore Hund slapp unna med en såret hånd.
Historien viser både utstrakt samhandling og kontakt mellom samene og nordmenn, og at samene var viktige handelspartnere. Samenes tilstedeværelse og posisjon løftes i for liten grad opp i tradisjonell historieskriving, og dette ønsker Várdobáiki å gjøre noe med.
En ressursgruppe med kunnskapsrike folk, som til sammen har dekket mange fagfelt, har jobbet frem resultatet. Ressursgruppen har bestått av Alf Ragnar Nielssen, Åsa Elstad, Dikka Storm og Maja Dunfjeld. Duojár/samisk håndverker som laget selve plagget var Ellen Berit Dalbakk.
Foredraget er i regi av Museum Nord og Nordland Akademi.
Várdobáiki samisk senter har gjenskapt Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell). Prosjektet har satt fokus på samisk tilstedeværelse, samfunn, tro og samhandling i vikingetiden.
Tore Hund (ca. 990 - 1032) var en av de mest betydningsfulle høvdingene i Hålogaland, og hadde sete på Bjarkøy ved Harstad. Han var en av lederne for bondehæren i Slaget ved Stiklestad. I Snorres Kongesagaer skriver Snorre Sturlasson at Tore Hund gikk til samene for å få laget en kofte som skulle gi ham beskyttelse i slaget ved Stiklestad. Det viste seg å ikke være en kofte, så da var utfordringen å finne ut hvilket plagg det kunne vært.
I Snorre Sturlassons Kongesagaer står dette å lese:
Tore Hund hadde hatt finneferden disse to vintrene, og han hadde begge vintrene vært lenge på fjellet og samlet store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre til seg tolv reinsdyrskofter som var så full av noaidekunst at ikke noe våpen bet på dem, enda mindre enn på en ringbrynje.
Tore Hund sin čehporis blir trukket fram som en viktig årsak til at han berget livet på Stiklestad. I følge sagalitteraturen tok plagget imot Olav Haraldsson sitt sverdhugg, og Tore Hund slapp unna med en såret hånd.
Historien viser både utstrakt samhandling og kontakt mellom samene og nordmenn, og at samene var viktige handelspartnere. Samenes tilstedeværelse og posisjon løftes i for liten grad opp i tradisjonell historieskriving, og dette ønsker Várdobáiki å gjøre noe med.
En ressursgruppe med kunnskapsrike folk, som til sammen har dekket mange fagfelt, har jobbet frem resultatet. Ressursgruppen har bestått av Alf Ragnar Nielssen, Åsa Elstad, Dikka Storm og Maja Dunfjeld. Duojár/samisk håndverker som laget selve plagget var Ellen Berit Dalbakk.
Foredraget er i regi av Museum Nord og Nordland Akademi.
KURS I SAMISK HÅNDVERK HVOR: MELBU SKOLE NÅR: FREDAG 17. - SØNDAG 19. MARS PÅMELDING TIL GRO RUNDFLOEN, EPOST: Gro.Rundfloen@museumnord.no |
|
Nå kan du lære å veve samiske bånd og belter, som er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland.
Museum Nord og Nordland Akademi inviterer til kurs på Melbu skole fredag 17. til søndag 19. mars. På kurset, som både er for viderekommende og nybegynnere, får deltakerne undervisning av duodjeveileder Tone Elvebakk. Påmeldingsfrist til kurset er 8. mars.
Innen tradisjonell samisk duodji, er veving på njiskun/grindvev vanlig. Vevde komagband, belter og lueband er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland. Det er to typer band som brukes; band der renningstrådene lager mønster, og band med plukkmønster, der førstnevnte er den enkleste å lære seg. På dette kurset lærer deltakerne plukkmønster. Bandene veves både av ull- og bomullsgarn, og av og til begge i samme vevnad. Mønster, fargevalg og bredde vil være identitetsmarkører for bandene.
Avvi/vevde belter med plukkmønster var mye brukt før i tiden. Både kvinner og menn brukte slike belter, og mønsteret er det samme for begge to. Det er bredere mønster på belter enn på komagband, men samme garnkvalitet kan brukes.
Vuoddagat/komagband er mellom 1,5 og 1,8 meter lange, og du trenger to bånd, ett til hver fot. Mønsteret er smalere og antall tråder er mindre enn for belter, men lengden er det stor forskjell på. Det er forskjellig mønster til kvinner og menn.
Gahpirbaddi/lueband brukes til devttakgahpir/kvinnelue, og veves i tynt garn. Mønsterbredden er som på beltene, men selve vevnaden blir mye smalere enn beltene på grunn av det tynne garnet. Det tar også tid å veve lueband, selv om det bare er ca 70 cm langt.
- Luebånd er svært vakre band og en fryd å veve – om man liker pirk, forteller Tone Elvebakk.
Tone Elvebakk er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune, og er ansatt som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta Nordland, med hele Nordland som nedslagsfelt. Hun hadde også regien på fjorårets kurs, der deltakerne vevde komagbånd på grindvev.
- Har helt siden jeg var barn vært opptatt av å skape med hendene. Etter hvert har jeg fokusert mer og mer på samisk duodji, forteller hun.
Tone Elvebakk er ansatt i Duodjeinstituhtta Nordland, og ved Várdobáiki Samisk senter på Evenskjer. Hun arbeider med å fremme samisk kultur, språk og historie i Nordland.
Museum Nord og Nordland Akademi inviterer til kurs på Melbu skole fredag 17. til søndag 19. mars. På kurset, som både er for viderekommende og nybegynnere, får deltakerne undervisning av duodjeveileder Tone Elvebakk. Påmeldingsfrist til kurset er 8. mars.
Innen tradisjonell samisk duodji, er veving på njiskun/grindvev vanlig. Vevde komagband, belter og lueband er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland. Det er to typer band som brukes; band der renningstrådene lager mønster, og band med plukkmønster, der førstnevnte er den enkleste å lære seg. På dette kurset lærer deltakerne plukkmønster. Bandene veves både av ull- og bomullsgarn, og av og til begge i samme vevnad. Mønster, fargevalg og bredde vil være identitetsmarkører for bandene.
Avvi/vevde belter med plukkmønster var mye brukt før i tiden. Både kvinner og menn brukte slike belter, og mønsteret er det samme for begge to. Det er bredere mønster på belter enn på komagband, men samme garnkvalitet kan brukes.
Vuoddagat/komagband er mellom 1,5 og 1,8 meter lange, og du trenger to bånd, ett til hver fot. Mønsteret er smalere og antall tråder er mindre enn for belter, men lengden er det stor forskjell på. Det er forskjellig mønster til kvinner og menn.
Gahpirbaddi/lueband brukes til devttakgahpir/kvinnelue, og veves i tynt garn. Mønsterbredden er som på beltene, men selve vevnaden blir mye smalere enn beltene på grunn av det tynne garnet. Det tar også tid å veve lueband, selv om det bare er ca 70 cm langt.
- Luebånd er svært vakre band og en fryd å veve – om man liker pirk, forteller Tone Elvebakk.
Tone Elvebakk er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune, og er ansatt som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta Nordland, med hele Nordland som nedslagsfelt. Hun hadde også regien på fjorårets kurs, der deltakerne vevde komagbånd på grindvev.
- Har helt siden jeg var barn vært opptatt av å skape med hendene. Etter hvert har jeg fokusert mer og mer på samisk duodji, forteller hun.
Tone Elvebakk er ansatt i Duodjeinstituhtta Nordland, og ved Várdobáiki Samisk senter på Evenskjer. Hun arbeider med å fremme samisk kultur, språk og historie i Nordland.
|
STUMFILMAFTEN I HISTORISKE OMGIVELSER Hvor: Melbu samfunnshus Når: Torsdag 17. november kl 19.00. Åpen Hovedgård fra kl 18.30 Billetter: 100 kr, gratis for studenter og ungdom under 18 år Billetter til STUMFILMAFTEN her: Arr: Nordland Akademi og Museum Nord |
|
Kom og se stumfilmen PAN i Melbu samfunnshus torsdag 17. november - 100 år etter at denne klassikeren ble filmet på Melbu! Vi inviterer til lett servering og musikk i Melbo Hovedgård før filmen.
STUMFILMAFTEN er et arrangement i regi av Nordland Akademi og Museum Nord. Melbo Hovedgård, hvor mange av scenene i filmen PAN fra 1922 ble innspilt, er åpen fra klokka 18.30. Her vil pianist Pat Manwaring spille, og vi byr på kaffe og kaker i historiske omgivelser. Deretter blir det film i Melbu samfunnshus. Iver Jensen, filmskaper og styremedlem i Nordland Akademi, introduserer PAN med førsnakk klokka 19.00.
I år er det 100 år siden Pan ble spilt inn på Melbu. Stumfilmen lar oss få et blikk inn i filmhistorien og 1800-tallets samfunn, og ikke minst kulturlandskapet i og rundt Melbu anno 1922. Filmen var et ambisiøst kunstnerisk løft for norsk film.
Filmen er basert på Knut Hamsuns roman Pan fra 1894, hvor vi finner de vakreste skildringene av våren i Nordland. I tillegg til å romme nordnorske miljøskildringer og en kjærlighetshistorie, er romanen en lyrisk studie av natur og menneskesinn – hele verket «dønner av mystikk og spenning», for å sitere Hamsun selv. (Ref.Gyldendal)
Pan er en uvanlig film, et dynamisk og moderne verk. Den peker både utenfor stumfilmperiodens skandinaviske filmkonvensjoner og fremover i tid. Løytnant Glahn i Hjalmar Fries’ skikkelse, representerer en type filmhelt som var uvanlig under stumfilmperioden – en einstøing som ofte synes å være drevet av uklare motiver, mål og drifter (.…)
- Eirik Frisvold Hanssen, Nasjonalbiblioteket
Nordland Akademi takker Nasjonalbiblioteket for utlån, og de ulike rettighetshaverne for at vi får vise filmen. Vi takker også Kultursamarbeidet i Vesterålen, som har tatt med dette arrangementet som en del av programmet til Laterna Magica 2022.
FAKTA OM FILMEN
• Film: Pan, basert på romanen av Knut Hamsun
• Regi: Harald Schwenzen
• Digitalt restaurert av Nasjonalbiblioteket i 2012, utgitt i 2015 med ny musikk av den tyske stumfilmmusikeren Günter Buchwald
• Språk: Stum med norske mellomtekster
• Lengde: 1 time 35 minutter
• Aldersgrense 9 år
• Skuespillere: Gerd Egede-Nissen, Hans Bille, Harald Schwenzen, Hjalmar Fries, Lillebil Ibsen, Rolf Christensen
• Musikk (2015): Günter Buchwald (piano)
STUMFILMAFTEN er et arrangement i regi av Nordland Akademi og Museum Nord. Melbo Hovedgård, hvor mange av scenene i filmen PAN fra 1922 ble innspilt, er åpen fra klokka 18.30. Her vil pianist Pat Manwaring spille, og vi byr på kaffe og kaker i historiske omgivelser. Deretter blir det film i Melbu samfunnshus. Iver Jensen, filmskaper og styremedlem i Nordland Akademi, introduserer PAN med førsnakk klokka 19.00.
I år er det 100 år siden Pan ble spilt inn på Melbu. Stumfilmen lar oss få et blikk inn i filmhistorien og 1800-tallets samfunn, og ikke minst kulturlandskapet i og rundt Melbu anno 1922. Filmen var et ambisiøst kunstnerisk løft for norsk film.
Filmen er basert på Knut Hamsuns roman Pan fra 1894, hvor vi finner de vakreste skildringene av våren i Nordland. I tillegg til å romme nordnorske miljøskildringer og en kjærlighetshistorie, er romanen en lyrisk studie av natur og menneskesinn – hele verket «dønner av mystikk og spenning», for å sitere Hamsun selv. (Ref.Gyldendal)
Pan er en uvanlig film, et dynamisk og moderne verk. Den peker både utenfor stumfilmperiodens skandinaviske filmkonvensjoner og fremover i tid. Løytnant Glahn i Hjalmar Fries’ skikkelse, representerer en type filmhelt som var uvanlig under stumfilmperioden – en einstøing som ofte synes å være drevet av uklare motiver, mål og drifter (.…)
- Eirik Frisvold Hanssen, Nasjonalbiblioteket
Nordland Akademi takker Nasjonalbiblioteket for utlån, og de ulike rettighetshaverne for at vi får vise filmen. Vi takker også Kultursamarbeidet i Vesterålen, som har tatt med dette arrangementet som en del av programmet til Laterna Magica 2022.
FAKTA OM FILMEN
• Film: Pan, basert på romanen av Knut Hamsun
• Regi: Harald Schwenzen
• Digitalt restaurert av Nasjonalbiblioteket i 2012, utgitt i 2015 med ny musikk av den tyske stumfilmmusikeren Günter Buchwald
• Språk: Stum med norske mellomtekster
• Lengde: 1 time 35 minutter
• Aldersgrense 9 år
• Skuespillere: Gerd Egede-Nissen, Hans Bille, Harald Schwenzen, Hjalmar Fries, Lillebil Ibsen, Rolf Christensen
• Musikk (2015): Günter Buchwald (piano)
MELBUKONFERANSEN 2022:
KAN VI LÆRE AV HISTORIEN?
Hvor: Melbu samfunnshus
Når:
Tirsdag 5. juli 10.00 - 16.00
Onsdag 6. juli 12.00 - 16.00
Billetter:
Begge dager kr 500,- Billetter for hele konferansen her:
Enkle dager kr 300,-
Billetter for tirsdag 5. juli her:
Billetter for onsdag 5. juli her:
Nordland Akademi har store navn på plakaten under årets Melbukonferanse! Blant andre tidligere statsråd Gudmund Hernes, Russland-ekspert Hans-Wilhelm Steinfeld og sjefredaktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø, vil belyse årets tema: Kan vi lære av historien?
«Vi må sørge for at historien ikke gjentar seg», sies det. Men hva kan vi egentlig lære av historien, når ingen historiske hendelser er helt like og det mest sentrale kjennetegnet ved «historie» er at det er forbi?
Blinder det oss mot framtida når vi fokuserer for mye på å ikke gjenta fortidens feil? Eller gir det oss viktig kunnskap om menneskelig feilbarlighet, menneskets ansvar og viktigheten av kritisk tenking? Gudmund Hernes er en av foreleserne våre i år og han sier:
“Historiske forløp er jo ikke bare de gradvise endringer, men også de brå brudd som setter varige avtrykk på ettertiden. Vi er inne i et slikt nå: Korona-pandemien har snudd opp-ned på det meste – alt fra politikk og kultur til økonomi, helse og hverdagsliv.”
Som om ikke det var nok, skal vi forholde oss til krig i Europa. I 2022.
HER KAN DU LESE MER UTFYLLENDE OM MELBUKONFERANSEN 2022:
PROGRAM
Tirsdag 5. juli, 10.00 - 16.00:
Baard Herman Borge (UiT) - Hvorfor forutså vi ikke Russlands angrep på Ukraina? Noen refleksjoner om hva Vesten kan lære av forhistorien til 24. februar
Ørjan Olsvik (UiT) - COVID-19, hva har vi lært og hva har vi ikke lært?
Ane Høyem (Museum Nord) - Bærekraft og utenforskap i våre nordlige lokalsamfunn
Gudmund Hernes (Fafo) - Historie som sjekketriks
Onsdag 6. juli, 12.00 - 16.00:
Kristoffer Egeberg (faktisk.no) - Desinformasjon og falske nyheter: Fra pandemi og konspirasjonsteorier til krig
Sun Heidi Sæbø (Morgenbladet) - Kan Kinas president ende opp som Putin?
Hans Wilhelm Steinfeld (tidl. NRK korrespondent) - Hvem er Putin?
Felles spørsmål og avslutning
AiR Vesteraalen: Walk and talk med kunstnerne Mia Harris og Andrea Greenwood - utstillingsåpning “Scapes” kl 17.00, Neptun
KAN VI LÆRE AV HISTORIEN?
Hvor: Melbu samfunnshus
Når:
Tirsdag 5. juli 10.00 - 16.00
Onsdag 6. juli 12.00 - 16.00
Billetter:
Begge dager kr 500,- Billetter for hele konferansen her:
Enkle dager kr 300,-
Billetter for tirsdag 5. juli her:
Billetter for onsdag 5. juli her:
Nordland Akademi har store navn på plakaten under årets Melbukonferanse! Blant andre tidligere statsråd Gudmund Hernes, Russland-ekspert Hans-Wilhelm Steinfeld og sjefredaktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø, vil belyse årets tema: Kan vi lære av historien?
«Vi må sørge for at historien ikke gjentar seg», sies det. Men hva kan vi egentlig lære av historien, når ingen historiske hendelser er helt like og det mest sentrale kjennetegnet ved «historie» er at det er forbi?
Blinder det oss mot framtida når vi fokuserer for mye på å ikke gjenta fortidens feil? Eller gir det oss viktig kunnskap om menneskelig feilbarlighet, menneskets ansvar og viktigheten av kritisk tenking? Gudmund Hernes er en av foreleserne våre i år og han sier:
“Historiske forløp er jo ikke bare de gradvise endringer, men også de brå brudd som setter varige avtrykk på ettertiden. Vi er inne i et slikt nå: Korona-pandemien har snudd opp-ned på det meste – alt fra politikk og kultur til økonomi, helse og hverdagsliv.”
Som om ikke det var nok, skal vi forholde oss til krig i Europa. I 2022.
HER KAN DU LESE MER UTFYLLENDE OM MELBUKONFERANSEN 2022:
PROGRAM
Tirsdag 5. juli, 10.00 - 16.00:
Baard Herman Borge (UiT) - Hvorfor forutså vi ikke Russlands angrep på Ukraina? Noen refleksjoner om hva Vesten kan lære av forhistorien til 24. februar
Ørjan Olsvik (UiT) - COVID-19, hva har vi lært og hva har vi ikke lært?
Ane Høyem (Museum Nord) - Bærekraft og utenforskap i våre nordlige lokalsamfunn
Gudmund Hernes (Fafo) - Historie som sjekketriks
Onsdag 6. juli, 12.00 - 16.00:
Kristoffer Egeberg (faktisk.no) - Desinformasjon og falske nyheter: Fra pandemi og konspirasjonsteorier til krig
Sun Heidi Sæbø (Morgenbladet) - Kan Kinas president ende opp som Putin?
Hans Wilhelm Steinfeld (tidl. NRK korrespondent) - Hvem er Putin?
Felles spørsmål og avslutning
AiR Vesteraalen: Walk and talk med kunstnerne Mia Harris og Andrea Greenwood - utstillingsåpning “Scapes” kl 17.00, Neptun
|
MESTERKLASSE I SANG: KONSERT MED OPERASTUDENTER Hvor: Arbeideren Når: Lørdag 9. juli 2022, klokka 17.00 Bill kr 200,- Billetter får du kjøpt her: |
Lørdag 9. juli skal det være konsert i Arbeideren med operasangerne som deltar på Mesterklasse i sang på Melbu!
Det skal være Mesterklasse i sang under Sommer-Melbu 2022, og fem studenter fra Norge, Europa og USA skal delta på In memory of Kirsten Flagstad international voice masterclass i perioden 3. - 10. juli. Operasangerne er tenor Ian Sherwood (USA), sopran Anastasia Wanek (Tyskland), sopran Leandra Nitzsche (Sveits), sopran Karla Massouh (Tyskland) og sopran Veronika Karlsen (Norge).
- Vi tenker at publikum skal få høre utdrag fra Tryllefløyten (Mozart), Suor Angelica (Puccini), Elskovsdrikken (Donizetti) - og mye mer! Programmet vil også formes underveis i Mesterklassen, sier professor Turid Karlsen.
Undervisningen ved Mesterklassen skjer i Melbo hovedgård. Sangstudentenes undervisning er åpen for museets gjester og sanginteresserte. Med tanke på at Kirsten Flagstad var kommende svigerdatter i hovedgården for hundre år siden, har Mesterklasse i sang en unik historisk tilknytning til stedet den skal være. Kirsten Flagstad var i sin tid forlovet med Gunnar Frederiksen, sønn av Christian Frederiksen på Melbu. Hennes kommende svigermor Maren Frederiksen så Kirsten Flagstad sitt store talent, og ga henne økonomisk støtte til å reise til Stockholm for å studere musikk da forlovelsen ble løst. Resten er kjent norsk og internasjonal musikkhistorie.
In memory of Kirsten Flagstad international voice masterclass er ledet av professor Turid Karlsen, en renommert sangpedagog ved Musikk- og operahøgskolen i Stuttgart. Karlsen, som sist ledet sangseminar på Melbu i 2015, er berømt for sin tolkning av Kirsten Flagstad. Hun vant Kirsten Flagstad prisen i 2004, etter at hun gjorde braksuksess for sin tolkning av Senta i “Den flygende hollender” ved Den norske opera. Turid Karlsen har opptrådt på store operascener og konserthus mange steder i verden, og har samarbeidet med blant andre Placido Domingo og Mariss Jansons.
Pianist Patricia Manwaring vil akkompagnere mesterklassen. Manwaring, som er bosatt på Melbu, har vært 1. amanuensis ved Universitetet i Tromsø, Institutt for musikk i nærmere tretti år. Hun har spilt sammen med sangere som Anne-Lise Berntsen, Thor Inge Falch, Edith Thallaug - og til og med Olga Marie Mikalsen - for å nevne noen!
På avslutningskoserten i Arbeideren vil publikum få høre musikk fra det sangerne har øvet på denne uken, både individuelt og i fellesskap. Dette blir en flott opplevelse for alle som er glad i sang og musikk! Arrangører er Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap i samarbeid med Museum Nord.
Det skal være Mesterklasse i sang under Sommer-Melbu 2022, og fem studenter fra Norge, Europa og USA skal delta på In memory of Kirsten Flagstad international voice masterclass i perioden 3. - 10. juli. Operasangerne er tenor Ian Sherwood (USA), sopran Anastasia Wanek (Tyskland), sopran Leandra Nitzsche (Sveits), sopran Karla Massouh (Tyskland) og sopran Veronika Karlsen (Norge).
- Vi tenker at publikum skal få høre utdrag fra Tryllefløyten (Mozart), Suor Angelica (Puccini), Elskovsdrikken (Donizetti) - og mye mer! Programmet vil også formes underveis i Mesterklassen, sier professor Turid Karlsen.
Undervisningen ved Mesterklassen skjer i Melbo hovedgård. Sangstudentenes undervisning er åpen for museets gjester og sanginteresserte. Med tanke på at Kirsten Flagstad var kommende svigerdatter i hovedgården for hundre år siden, har Mesterklasse i sang en unik historisk tilknytning til stedet den skal være. Kirsten Flagstad var i sin tid forlovet med Gunnar Frederiksen, sønn av Christian Frederiksen på Melbu. Hennes kommende svigermor Maren Frederiksen så Kirsten Flagstad sitt store talent, og ga henne økonomisk støtte til å reise til Stockholm for å studere musikk da forlovelsen ble løst. Resten er kjent norsk og internasjonal musikkhistorie.
In memory of Kirsten Flagstad international voice masterclass er ledet av professor Turid Karlsen, en renommert sangpedagog ved Musikk- og operahøgskolen i Stuttgart. Karlsen, som sist ledet sangseminar på Melbu i 2015, er berømt for sin tolkning av Kirsten Flagstad. Hun vant Kirsten Flagstad prisen i 2004, etter at hun gjorde braksuksess for sin tolkning av Senta i “Den flygende hollender” ved Den norske opera. Turid Karlsen har opptrådt på store operascener og konserthus mange steder i verden, og har samarbeidet med blant andre Placido Domingo og Mariss Jansons.
Pianist Patricia Manwaring vil akkompagnere mesterklassen. Manwaring, som er bosatt på Melbu, har vært 1. amanuensis ved Universitetet i Tromsø, Institutt for musikk i nærmere tretti år. Hun har spilt sammen med sangere som Anne-Lise Berntsen, Thor Inge Falch, Edith Thallaug - og til og med Olga Marie Mikalsen - for å nevne noen!
På avslutningskoserten i Arbeideren vil publikum få høre musikk fra det sangerne har øvet på denne uken, både individuelt og i fellesskap. Dette blir en flott opplevelse for alle som er glad i sang og musikk! Arrangører er Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap i samarbeid med Museum Nord.
|
TANKKONSERTEN 2022: STÅLE STORLØKKEN Hvor: Konserttanken, Neptun sildoljefabrikk Når: Fredag 1. juli 2022, klokka 20.00 Bill kr 300,- Billetter får du kjøpt her: |
Ståle Storløkken er en norsk jazzmusiker som kanskje er mest kjent for sine elektroniske lydlandskap. Publikum kan glede seg til en særegen opplevelse i Konserttanken - rommet med den lange etterklangen.
Storløkken tok utdanning som pianist ved jazzlinja ved NTNU i Trondheim. Han er både musiker, arrangør og komponist. Han har spilt sammen med ulike artister og band som Terje Rypdal, Audun Kleive og Motorpsycho, og vært nominert til Spellemannsprisen to ganger.
Improvisasjon er alltid et bærende element i Storløkkens musikalske univers. Lyd og klang i seg selv er viktige musikalske byggeklosser sammen med finurlige melodiske og rytmiske vendinger kombinert med stor harmonisk frimodighet.
Alene i «laboratoriet» kombinerer han akustisk, samplet og elektronisk generert lyd til en organisk helhet og lager landskaper som kan være både sarte, vakre, konkrete, abstrakte og voldsomme.
“Mr. Storloekken presented a breathtaking range of strange sounds on his keyboards, from harsh, grinding fizzes to plangent sighs.”
Ben Ratcliff, New York Times
“If there's a missing link between Brian Eno and Herbie Hancock, then it's him.”
Peter Marsh, BBC Jazz Review
Storløkken tok utdanning som pianist ved jazzlinja ved NTNU i Trondheim. Han er både musiker, arrangør og komponist. Han har spilt sammen med ulike artister og band som Terje Rypdal, Audun Kleive og Motorpsycho, og vært nominert til Spellemannsprisen to ganger.
Improvisasjon er alltid et bærende element i Storløkkens musikalske univers. Lyd og klang i seg selv er viktige musikalske byggeklosser sammen med finurlige melodiske og rytmiske vendinger kombinert med stor harmonisk frimodighet.
Alene i «laboratoriet» kombinerer han akustisk, samplet og elektronisk generert lyd til en organisk helhet og lager landskaper som kan være både sarte, vakre, konkrete, abstrakte og voldsomme.
“Mr. Storloekken presented a breathtaking range of strange sounds on his keyboards, from harsh, grinding fizzes to plangent sighs.”
Ben Ratcliff, New York Times
“If there's a missing link between Brian Eno and Herbie Hancock, then it's him.”
Peter Marsh, BBC Jazz Review
|
KAMMERKONSERTEN 2022: W.A.M. TRIO W.A.M.Trio i samspill med unge, lokale strykere Hvor: Arbeideren Når: Lørdag 2. juli 2022, klokka 18.00 Bill kr 250,- Billetter får du kjøpt her: Konserten er gratis for barn |
W.A.M. Trio står for musikalsk frihet. De har sitt navn fra Wolfgang Amadeus Mozart, men spiller alt fra klassisk musikk til argentinsk tango! Nå kommer W.A.M. Trio til Melbu for å spille på årets Kammerkonsert, som skal være i Arbeideren lørdag 2. juli!
De skal også være instruktører på Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge i alderen 8 - 15 år. Sommerstryk holdes på Melbu skole 1. og 2. Juli, og deltakerne får også spille sammen med W.A.M. Trio på Kammerkonserten.
• Atle Sponberg - fiolin
• Martin Stegner - bratsj
• Øyvind Gimse - cello
Atle Sponberg er en klassisk fiolinist fra Gjøvik, kjent for sitt forhold til argentinsk tango. Han har et langt arbeidsliv bak seg, som aktiv solist, kammermusiker og orkesterleder. Sponberg er fiolinprofessor ved Universitetet i Tromsø. Han er også en aktiv studiomusiker, og hans gnistrende spill kan høres på plateinnspillinger med alt fra Oslo Domkor til Dimmu Borgir. I 2022 fikk han Spellemannsprisen for beste klassiske album.
Martin Stegner henter inspirasjon fra andre steder enn den klassiske musikken. Han er fast ansatt i Berlinfilharmonien. Stegner har oppsøkt sigøynermiljøer for å lære seg deres måte å musisere på. Martin er opptatt av jazz, og startet The Berlin Philharmonic Jazz Group og ensemblet Bolero Berlin som spiller sør-amerikansk musikk. Han er en mester til å skrive arrangementer og har gitt ut et titalls CD er.
Øyvind Gimse er en norsk cellist. Han har spilt i Det Norske Kammerorkester, og vært solocellist i Trondheim Symfoniorkester. Gimse var kunstnerisk leder for TrondheimSolistene fra 2002 - 2017. Under hans ledelse fikk TrondheimSolistene sju GRAMMY-nominasjoner og to Spellemannspriser. Han jobber som 1. amanuensis ved NTNU institutt for musikk, og er kunstnerisk leder for Vinterfestspillene i Bergstaden.
Synnøve Volden er cellist og styremedlem i Nordland Akademi. Hun koordinerer arbeidet med Sommerstryk og vil være tilstede på kurset. Volden er med i Nidaros Strykekvartett. Hun står også i spissen for konsertserien Hadsel Live, og jobber som distriktsmusiker i Hadsel kommune.
De skal også være instruktører på Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge i alderen 8 - 15 år. Sommerstryk holdes på Melbu skole 1. og 2. Juli, og deltakerne får også spille sammen med W.A.M. Trio på Kammerkonserten.
• Atle Sponberg - fiolin
• Martin Stegner - bratsj
• Øyvind Gimse - cello
Atle Sponberg er en klassisk fiolinist fra Gjøvik, kjent for sitt forhold til argentinsk tango. Han har et langt arbeidsliv bak seg, som aktiv solist, kammermusiker og orkesterleder. Sponberg er fiolinprofessor ved Universitetet i Tromsø. Han er også en aktiv studiomusiker, og hans gnistrende spill kan høres på plateinnspillinger med alt fra Oslo Domkor til Dimmu Borgir. I 2022 fikk han Spellemannsprisen for beste klassiske album.
Martin Stegner henter inspirasjon fra andre steder enn den klassiske musikken. Han er fast ansatt i Berlinfilharmonien. Stegner har oppsøkt sigøynermiljøer for å lære seg deres måte å musisere på. Martin er opptatt av jazz, og startet The Berlin Philharmonic Jazz Group og ensemblet Bolero Berlin som spiller sør-amerikansk musikk. Han er en mester til å skrive arrangementer og har gitt ut et titalls CD er.
Øyvind Gimse er en norsk cellist. Han har spilt i Det Norske Kammerorkester, og vært solocellist i Trondheim Symfoniorkester. Gimse var kunstnerisk leder for TrondheimSolistene fra 2002 - 2017. Under hans ledelse fikk TrondheimSolistene sju GRAMMY-nominasjoner og to Spellemannspriser. Han jobber som 1. amanuensis ved NTNU institutt for musikk, og er kunstnerisk leder for Vinterfestspillene i Bergstaden.
Synnøve Volden er cellist og styremedlem i Nordland Akademi. Hun koordinerer arbeidet med Sommerstryk og vil være tilstede på kurset. Volden er med i Nidaros Strykekvartett. Hun står også i spissen for konsertserien Hadsel Live, og jobber som distriktsmusiker i Hadsel kommune.
|
|
UT OG HEIM
Foredrag med Anna Rongved og
Stig Falk-Petersen
Hvor: Melbo hovedgård
Når: Torsdag 19. mai kl 18.00
Bill kr 100,- / gratis studenter og de under 18 år
Foredrag med Anna Rongved og
Stig Falk-Petersen
Hvor: Melbo hovedgård
Når: Torsdag 19. mai kl 18.00
Bill kr 100,- / gratis studenter og de under 18 år
Nordland Akademi har lenge ønsket å starte en foredragsserie med akademikere som har, eller har hatt, base i Vesterålen. Serien har fått navnet “UT og HEIM”, og første forelesning skal være 19. mai kl 18.00 i Melbo hovedgård. Temaet er havrelatert, og forelesere er Anna Rongved og Stig Falk-Petersen.
Anna Rongved er fra Melbu i Vesterålen. Før Anna forlot Melbu var hun en periode ungdomsrepresentant i styret i Nordland Akademi og en aktiv frivillig på Sommer Melbu i oppveksten.
- Jeg bærer alltid Vesterålen med meg i hjertet. Jeg jobber med bedrifter i Nord-Norge, så Vesterålen er fortsatt en del av hverdagen, forteller hun.
I dag er er Anna Rongved bosatt i Bergen, og jobber som innkjøpssjef for mikroråvarer for laksefôrprodusenten Cargill for Norge og Skottland. Anna har bachelor og master i marinbiologi og akvakultur fra NTNU, og har jobbet med fiskefor siden 2016. Hun vil holde foredraget “Myter og sannheter om laksen”, der omdømme og myter rundt norsk laks blir satt i fokus - sett fra et ernæringsperspektiv.
Stig Falk-Petersen har sine røtter i Vesterålen og Lofoten. I oppveksten bodde han i Bodø, Sigerfjorden og Svolvær. Som pensjonister flyttet foreldrene hans til Svolvær hvor de bygde og drev Svolvær Hotel Lofoten. De overtok også familiegården på farssiden, Brenna, som ligger på Steilo.
- Som barn ble jeg hver sommer, påske og jul sendt til Svolvær og Sigerfjorden. Det var helt fantastisk, og vi var frie barn som kunne ro med spisse i Sigerfjord, gå på fjellet eller dra på hytta i Langvassdalen, forteller han.
Stig Falk-Petersen er seniorforsker ved Akvaplan-Niva, som han også har vært med på å grunnlegge. Han har vært professor II emeritus ved Universitetet i Tromsø og forsker ved Norsk polarinstitutt. Falk-Petersen forsker på polare marine økosystem og han skal holde foredraget “Virvelmysteriet: Hvorfor er Vesterålen og Lofoten et av de rikeste havområdene i verden?”
Lofoten og Vesterålen er senter for fiskeriene i havområdene fra Møre til Finnmark. Fiskeriene og fangsten omfatter de store bestandene av torsk, hyse, sei, uer, blåkveite, sild, makrell, lodde og vågehval. Fiskeriene er grunnlaget for bosettingen langs kysten og Norge som nasjon. Lenge har man forsøkt å tilegne seg mer kunnskap om det yrende livet i havområdet. Hva er hemmeligheten bak denne rikdommen, og hvilken rolle spiller de store havvirvlene? Hvilke forskningsmetoder anvendes og hva sier den nye forskningen som finner sted rett utenfor vår egen stuedør?
Anna Rongved er fra Melbu i Vesterålen. Før Anna forlot Melbu var hun en periode ungdomsrepresentant i styret i Nordland Akademi og en aktiv frivillig på Sommer Melbu i oppveksten.
- Jeg bærer alltid Vesterålen med meg i hjertet. Jeg jobber med bedrifter i Nord-Norge, så Vesterålen er fortsatt en del av hverdagen, forteller hun.
I dag er er Anna Rongved bosatt i Bergen, og jobber som innkjøpssjef for mikroråvarer for laksefôrprodusenten Cargill for Norge og Skottland. Anna har bachelor og master i marinbiologi og akvakultur fra NTNU, og har jobbet med fiskefor siden 2016. Hun vil holde foredraget “Myter og sannheter om laksen”, der omdømme og myter rundt norsk laks blir satt i fokus - sett fra et ernæringsperspektiv.
Stig Falk-Petersen har sine røtter i Vesterålen og Lofoten. I oppveksten bodde han i Bodø, Sigerfjorden og Svolvær. Som pensjonister flyttet foreldrene hans til Svolvær hvor de bygde og drev Svolvær Hotel Lofoten. De overtok også familiegården på farssiden, Brenna, som ligger på Steilo.
- Som barn ble jeg hver sommer, påske og jul sendt til Svolvær og Sigerfjorden. Det var helt fantastisk, og vi var frie barn som kunne ro med spisse i Sigerfjord, gå på fjellet eller dra på hytta i Langvassdalen, forteller han.
Stig Falk-Petersen er seniorforsker ved Akvaplan-Niva, som han også har vært med på å grunnlegge. Han har vært professor II emeritus ved Universitetet i Tromsø og forsker ved Norsk polarinstitutt. Falk-Petersen forsker på polare marine økosystem og han skal holde foredraget “Virvelmysteriet: Hvorfor er Vesterålen og Lofoten et av de rikeste havområdene i verden?”
Lofoten og Vesterålen er senter for fiskeriene i havområdene fra Møre til Finnmark. Fiskeriene og fangsten omfatter de store bestandene av torsk, hyse, sei, uer, blåkveite, sild, makrell, lodde og vågehval. Fiskeriene er grunnlaget for bosettingen langs kysten og Norge som nasjon. Lenge har man forsøkt å tilegne seg mer kunnskap om det yrende livet i havområdet. Hva er hemmeligheten bak denne rikdommen, og hvilken rolle spiller de store havvirvlene? Hvilke forskningsmetoder anvendes og hva sier den nye forskningen som finner sted rett utenfor vår egen stuedør?
|
DUVVENE Konsert Hvor: Melbu samfunnshus Når: Onsdag 6. april 2022, klokka 20.00 Bill kr 220 / gratis studenter og de under 18 år Forhåndskjøp billetter her Arr. i samarbeid med Melbo Hovedgård/Museum Nord og SCENE NORD - Troms og Finnmark fylkeskommune |
Duvvene er en sangsyklus på ti sanger på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Duvvene tar oss med til et knippe av øyene i Nordland. Den en gang så sterke og verdifulle sjøsamiske kulturen er nå nesten usynlig her. Det samme er øyboernes historie i nord.
Nå inviterer vi publikum med på en musikalsk reise ved kanten av storhavet - gjennom brottsjøer og over speilblanke sund - en hyllest til alle de som gikk der før oss, og til de som kommer etter oss.
Dette prosjektet er signert poet Rawnda Carita Eira og komponist Håvard lund.
Medvirkende:
Ingá-Máret Gaup-Juuso - vokal
Niko Valkepää - vokal
Håvard Lund - bassklarinett
Edvard Sundquist - gitar
Mathias Agdestein Steffensen -bass
Håvard Kværne Hansen - trommer
Nå inviterer vi publikum med på en musikalsk reise ved kanten av storhavet - gjennom brottsjøer og over speilblanke sund - en hyllest til alle de som gikk der før oss, og til de som kommer etter oss.
Dette prosjektet er signert poet Rawnda Carita Eira og komponist Håvard lund.
Medvirkende:
Ingá-Máret Gaup-Juuso - vokal
Niko Valkepää - vokal
Håvard Lund - bassklarinett
Edvard Sundquist - gitar
Mathias Agdestein Steffensen -bass
Håvard Kværne Hansen - trommer
Samisk gákti/kofte i Nordre Nordland og Sør-Troms
Foredrag med Tone Elvebakk
Hvor: Melbu skole
Når: Lørdag 2. april 2022, kl 14.00
Bill kr 100 / gratis studenter og de under 18 år
Arr. i samarbeid Melbo Hovedgård/Museum Nord og Duodjeinstituhtta Nordland
Gáktien med tilbehør har identitetsmarkører som forteller hvor den hører hjemme. For et trent øye, kan den til og med avsløre hvilken bygd eller familie den tilhører. Gáktien er et levende plagg der samtiden med moter, tilgang på materialer og inspirasjon gjerne skinner gjennom. Men allikevel viskes ikke den geografiske tilhørigheten bort.
Hva kjennetegner da vår gákti? Hvilket område tilhører den? Kan folk i Lofoten og Vesterålen bruke den? Fins det en egen sjøsamisk gákti som heller kunne vært brukt her?
Tone Elvebakk (bildet, til høyre) er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune. Hun har helt siden hun var barn vært opptatt av å skape med hendene, og etter hvert fokusert mer og mer på samisk duodji. Hun er ansatt i 50% stilling som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta, og har hele Nordland som sitt nedslagsfelt. I den andre 50% stillingen er hun ansatt ved Várdobáiki og jobber for å fremme samisk språk og kultur.
Foredrag med Tone Elvebakk
Hvor: Melbu skole
Når: Lørdag 2. april 2022, kl 14.00
Bill kr 100 / gratis studenter og de under 18 år
Arr. i samarbeid Melbo Hovedgård/Museum Nord og Duodjeinstituhtta Nordland
Gáktien med tilbehør har identitetsmarkører som forteller hvor den hører hjemme. For et trent øye, kan den til og med avsløre hvilken bygd eller familie den tilhører. Gáktien er et levende plagg der samtiden med moter, tilgang på materialer og inspirasjon gjerne skinner gjennom. Men allikevel viskes ikke den geografiske tilhørigheten bort.
Hva kjennetegner da vår gákti? Hvilket område tilhører den? Kan folk i Lofoten og Vesterålen bruke den? Fins det en egen sjøsamisk gákti som heller kunne vært brukt her?
Tone Elvebakk (bildet, til høyre) er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune. Hun har helt siden hun var barn vært opptatt av å skape med hendene, og etter hvert fokusert mer og mer på samisk duodji. Hun er ansatt i 50% stilling som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta, og har hele Nordland som sitt nedslagsfelt. I den andre 50% stillingen er hun ansatt ved Várdobáiki og jobber for å fremme samisk språk og kultur.
|
Stjernekraft - fremtidens energikilde?
Foredrag med Odd Erik Garcia Hvor: Hadsel kirke Når: Lørdag 22. jan kl 13.00 Bill kr 100 / gratis studenter og de under 18 år Arr. i samarbeid med Kulturminneparken på Hadsel |
Under årets solmøte inviterer Nordland Akademi til foredrag i Hadsel kirke, i samarbeid med Kulturminneparken på Hadsel. Denne gang vil temaet være stjernekraft, og foredragsholder er fysikkprofessor Odd Erik Garcia. Han er leder ved The Aurora Centre for Non-linear Dynamics and Complex Systems Modelling (DYNAMO), ved UiT Norges arktiske universitet.
- Sola vår og alle andre stjerner i universet får sin energi ved å fusjonere hydrogen til helium, og akkurat nå pågår et storstilt internasjonalt forskningsprosjekt for å utnytte slike kjernereaksjoner til miljøvennlig produksjon av elektrisk energi – i så store mengder at den vil komme menneskeheten til gode i flere årtusener fremover, sier Garcia.
I dette foredraget får du en oversikt over den spennende og utfordrende forskningen på fusjonsenergi. Hva er utfordringene med å få til kontrollert fusjon i et laboratorium? Hva er Norges bidrag til denne forskningen? Hvorfor forsker vi på dette i Tromsø? Når vil vi ha ren energi fra slike kraftverk? Og vil fusjonsenergi være med på å berge oss fra fatale klimaendringer?
Dette er spørsmål som opptar professor Odd Erik Garcia, og som han vil gi publikum et unikt innblikk i under sitt foredrag. Kom og hør foredraget i Hadsel kirke lørdag 22. januar!
Foredraget “Stjernekraft - fremtidens energikilde?” er en del av Solmøte 2022, som også i år vil være digitalt. Det vil streames fra kameraene i kulturminneparken gjennom uken: www.facebook.com/kulturminneparken, eller www.kulturminneparken.no. Mandag 17. januar er første gang sola vil vise seg, litt over klokka 12, hvis været tillater. Søndag 23. januar vil det være Gudstjeneste i Hadsel kirke. Solmøte arrangeres i år for 14. gang.
- Sola vår og alle andre stjerner i universet får sin energi ved å fusjonere hydrogen til helium, og akkurat nå pågår et storstilt internasjonalt forskningsprosjekt for å utnytte slike kjernereaksjoner til miljøvennlig produksjon av elektrisk energi – i så store mengder at den vil komme menneskeheten til gode i flere årtusener fremover, sier Garcia.
I dette foredraget får du en oversikt over den spennende og utfordrende forskningen på fusjonsenergi. Hva er utfordringene med å få til kontrollert fusjon i et laboratorium? Hva er Norges bidrag til denne forskningen? Hvorfor forsker vi på dette i Tromsø? Når vil vi ha ren energi fra slike kraftverk? Og vil fusjonsenergi være med på å berge oss fra fatale klimaendringer?
Dette er spørsmål som opptar professor Odd Erik Garcia, og som han vil gi publikum et unikt innblikk i under sitt foredrag. Kom og hør foredraget i Hadsel kirke lørdag 22. januar!
Foredraget “Stjernekraft - fremtidens energikilde?” er en del av Solmøte 2022, som også i år vil være digitalt. Det vil streames fra kameraene i kulturminneparken gjennom uken: www.facebook.com/kulturminneparken, eller www.kulturminneparken.no. Mandag 17. januar er første gang sola vil vise seg, litt over klokka 12, hvis været tillater. Søndag 23. januar vil det være Gudstjeneste i Hadsel kirke. Solmøte arrangeres i år for 14. gang.
