Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap arbeider med et helårig program under en langsiktig og tematisk ramme, der vi knytter til oss både profesjonelle og frivillige fagpersoner og organisasjoner. Sammen med vårt utstrakte nettverk utvikler vi et solid program som skal utfordre og berike vårt publikum. Nordland Akademi skal bidra til å bygge et kunnskapsbasert og kulturelt rikt samfunn i nord.
Program
ORGELKONSERT I HADSEL KIRKE
Hvor: Hadsel kirke
Når: Lørdag 11. Mai kl 16
Fri entré
Velkommen til Orgelhalvtime i Hadsel kirke! I samarbeid med Hadsel kirkelige fellesråd inviterer Nordland Akademi til gratis orgelkonsert lørdag 11. mai i Hadsel kirke med Nikolai Endresen Dahl. Han har en mangfoldig bakgrunn som musiker i inn- og utland, med utdannelse i cembalospill hos Richard Egarr og tidligmusikk ved Conservatorium van Amsterdam. De to siste årene har han jobbet fast som organist i Oslo, parallelt med videreutdanning i orgelspill hos Anders Eidsten Dahl og kirkemusikk ved Norges Musikkhøgskole. Nikolai startet som daglig leder i Nordland Akademi i februar, samtidig som han fullfører sin utdannelse.
Kom og hør et variert program som spenner over fire århundrer med musikk av Johann Sebastian Bach, Johannes Brahms, Marc Antonio Cavazzoni, William Byrd, Felix Mendelssohn og Diderik Buxtehude. Varmt velkommen!
Hvor: Hadsel kirke
Når: Lørdag 11. Mai kl 16
Fri entré
Velkommen til Orgelhalvtime i Hadsel kirke! I samarbeid med Hadsel kirkelige fellesråd inviterer Nordland Akademi til gratis orgelkonsert lørdag 11. mai i Hadsel kirke med Nikolai Endresen Dahl. Han har en mangfoldig bakgrunn som musiker i inn- og utland, med utdannelse i cembalospill hos Richard Egarr og tidligmusikk ved Conservatorium van Amsterdam. De to siste årene har han jobbet fast som organist i Oslo, parallelt med videreutdanning i orgelspill hos Anders Eidsten Dahl og kirkemusikk ved Norges Musikkhøgskole. Nikolai startet som daglig leder i Nordland Akademi i februar, samtidig som han fullfører sin utdannelse.
Kom og hør et variert program som spenner over fire århundrer med musikk av Johann Sebastian Bach, Johannes Brahms, Marc Antonio Cavazzoni, William Byrd, Felix Mendelssohn og Diderik Buxtehude. Varmt velkommen!
ET AV VERDENS LEDENDE KLASSISKE MUSIKKENSEMBLER KOMMER TIL MELBU
Kom og opplev kammermusikere i verdensklasse når Den danske strykekvartett besøker Melbu i juli!
BILLETTER FÅR DU KJØPT HER |
Hva: Kammerkonserten 2024
Hvor: Arbeideren, Melbu Når: Lørdag 6. juli kl 18 Bill kr 350,-/Kr 100,- for barn og unge u/18 år og studenter |
Den danske strykekvartett gir cirka 100 konserter i året på ledende internasjonale festivaler og konsertscener, bl.a. Wigmore Hall, Carnegie Hall, Berlin Philharmonic og Elbphilharmonie i Hamburg. Nå kan de oppleves i Arbeideren på Melbu! Kvartetten spiller på Kammerkonserten lørdag 6. juli.
Den danske strykekvartett vil også være instruktører på Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge i alderen 8 - 15 år. Unge strykere i regionen får dermed en unik mulighet til å få instruksjon av musikere i verdensklasse, og får gleden av å spille sammen med dem på Kammerkonserten.
Siden debuten i 2002 har Den danske strykekvartett etablert seg som et av verdens ledende klassiske musikkensembler. Kvartetten er preget av teknisk perfeksjon, spilleglede og en nyskapende tilnærming til musikk.
De har vunnet en rekke internasjonale priser og konkurranser. I 2005 vant de Trondheim Kammermusikkkonkurranse og i 2009 vant de London International String Quartet Competition. To ganger har de vært artist in residence ved Danmarks Radio (2006 og 2018). I tillegg har de vært artist in residence ved Lincoln Center i New York City 2013-2016.
Den danske strykekvartett er både kjent for briljante fremføringer av klassisk musikk og fortolkninger av skandinavisk folkemusikk. Da kvartetten ga ut to CD-er som fokuserer på nordisk folkemusikk, Wood Works i 2013 og Last Leaf i 2016, ble begge innspillingene sensasjoner i den internasjonale musikkverdenen. Det påfølgende innspillingsprosjektet, Prism 1, ble videre nominert til Grammy i 2019.
Den danske strykekvartett består av Rune Tonsgaard Sørensen (fiolin), Frederik Øland (fiolin), Asbjørn Nørgaard (bratsj) og Fredrik Schøyen Sjölin (cello).
Her kan du melde deg på Sommerstryk.
Her kan du lytte til Den danske strykekvartett.
Den danske strykekvartett vil også være instruktører på Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge i alderen 8 - 15 år. Unge strykere i regionen får dermed en unik mulighet til å få instruksjon av musikere i verdensklasse, og får gleden av å spille sammen med dem på Kammerkonserten.
Siden debuten i 2002 har Den danske strykekvartett etablert seg som et av verdens ledende klassiske musikkensembler. Kvartetten er preget av teknisk perfeksjon, spilleglede og en nyskapende tilnærming til musikk.
De har vunnet en rekke internasjonale priser og konkurranser. I 2005 vant de Trondheim Kammermusikkkonkurranse og i 2009 vant de London International String Quartet Competition. To ganger har de vært artist in residence ved Danmarks Radio (2006 og 2018). I tillegg har de vært artist in residence ved Lincoln Center i New York City 2013-2016.
Den danske strykekvartett er både kjent for briljante fremføringer av klassisk musikk og fortolkninger av skandinavisk folkemusikk. Da kvartetten ga ut to CD-er som fokuserer på nordisk folkemusikk, Wood Works i 2013 og Last Leaf i 2016, ble begge innspillingene sensasjoner i den internasjonale musikkverdenen. Det påfølgende innspillingsprosjektet, Prism 1, ble videre nominert til Grammy i 2019.
Den danske strykekvartett består av Rune Tonsgaard Sørensen (fiolin), Frederik Øland (fiolin), Asbjørn Nørgaard (bratsj) og Fredrik Schøyen Sjölin (cello).
Her kan du melde deg på Sommerstryk.
Her kan du lytte til Den danske strykekvartett.
STINE AAS - NORD-NORGES FØRSTE KVINNELIGE KUNSTNER?
TORSDAG 18. JANUAR KL 19.00
HADSEL KIRKE BILL KR. 100,- I foredraget «Stine Aas -– Nord-Norges første kvinnelige kunstner?» løfter kunsthistoriker Kjartan Hauglid frem Kirstine (Stine) Aas, født Colban, fra Bø i Vesterålen.
Foredraget er en del av Solmøte 2024, som feirer solas tilbakekomst etter mørketida. Det arrangeres av Nordland Akademi i samarbeid med Hadsel kulturminnepark/Lekang ski- og bygdelag og Hadsel kirke 200 år. Dette er det første arrangementet deres i jubileumsåret 2024. – Kirstine (Stine) Aas f. Colban fortjener å løftes frem som Nord-Norges første kvinnelige kunstner. Hun var prestedatter og fikk ingen formell kunstutdannelse, men de bevarte arbeidene viser at hun var en svært talentfull tegner. Kirstine levde et utradisjonelt og spennende liv, og selv om hun har fått noe oppmerksomhet i de senere år er opplysningene om henne spredt, og ingen har tidligere forsøkt å samle hennes kunstneriske produksjon, sier Hauglid. Kirstine (Stine) Aas var født 1. mars 1791 i Bø i Vesterålen hvor faren Erik Andreas Colban var sogneprest. I 1798 flyttet Kirstine med familien til Vågan i Lofoten hvor hun vokste opp. Kirstine lærte tidlig å tegne, og prospektet hun 18 år gammel tegnet over Kirkevågen og «Kirkevaags Præstegaard» i 1809 blant de eldste landskapsbildene som er bevart av en kvinnelig norsk kunstner. I tillegg til tegneundervisning fikk Kirstine en solid utdannelse og hun skal ha kunnet lese både latin og hebraisk. Hennes viktigste verk er kartet over Lofoten og Vesterålen fra 1814 som illustrerte Erik Colbans «Forsøg til en Beskrivelse over Lofodens og Vesteraalens Fogderie i Nordlands Amt». I 1817 giftet hun seg med Johannes Henriksen Aas, som var kanselliråd og sorenskriver i Senja og Tromsø. Han døde i 1822 og som enke brukte hun navnet «Stine Aas». I 1823 tegnet hun et prospekt av Tromsø med påskriften «Tromsøe i Finmarkens Amt af S. Aas». Noen år senere flyttet hun til Trondheim, hvor hun i 1837 var med på å stifte Norges første barneasyl. Senere flyttet hun til Christiania, hvor hun i 1839 var med å stifte Grønland barneasyl. |
I tillegg til å være en svært dyktig tegner virket hun også som forfatter, og skrev både sanger og lengre tekster. I Christiania ble hun blant annet kjent med Henrik Wergeland, som i 1843 skrev en sang til henne, «Asylbørnenes Sang til en af sine Velgjørerinder paa hendes Fødselsdag den 1ste Marts».
Kirstine døde 72 år gammel i Christiania i 1863. Foredragsholder Kjartan Hauglid er kunsthistoriker, og har siden 2020 vært forsker i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Her arbeider han med Norges bygningsarv fra middelalderen i stein og tre. Fra 2002 til 2020 arbeidet han på Det kongelige slott som kunsthistoriker i De kongelige samlinger. Han har skrevet flere artikler og har bidratt til en rekke bøker innen kunsthistorie og arkitekturhistorie. |
ÅPEN UTSTILLING: EVA HILHORST OG JUDITH VANISTENDAEL
Velkommen til utstilling med tegneserieskaper og illustratør Judith Vanistendael (Belgia) og grafisk journalist Eva Hilhorst (Nederland), som er åpen i Det Blå Rommet i Bakerigården på Melbu! Vi serverer varm Gløgg og pepperkaker. Utstillingen er åpen fram til jul 2023. Les mer om kunstnerne sine erfaringer fra flere opphold på Melbu i 2022 og 2023! (Intervjuet er på engelsk)
Bildene på utstillingen ble jobbet fram høsten 2023 og stilt ut under Elvelangs. Kunstnerne besøkte Hadsel i regi av kunstresidensprogrammet Artist in Residence Vesteraalen. (AiRV)
I løpet av høsten 2023 har Nordland Akademi vært involvert i flere prosjekter i regi av kunstresidensprogrammet AiRV! Både Hadsel, Øksnes, Sortland og Andøya har hatt kunstneropphold i løpet av sommeren og høsten - og det er mye spennende på gang for året som kommer. Les nyhetene her!
Kunstresidensprogrammet AiRV er et samarbeid mellom Nordland Akademi, Kultursamarbeidet i Vesterålen, Museum Nord, samt kommuner i Vesterålen og stedspartnere.
Bildene på utstillingen ble jobbet fram høsten 2023 og stilt ut under Elvelangs. Kunstnerne besøkte Hadsel i regi av kunstresidensprogrammet Artist in Residence Vesteraalen. (AiRV)
I løpet av høsten 2023 har Nordland Akademi vært involvert i flere prosjekter i regi av kunstresidensprogrammet AiRV! Både Hadsel, Øksnes, Sortland og Andøya har hatt kunstneropphold i løpet av sommeren og høsten - og det er mye spennende på gang for året som kommer. Les nyhetene her!
Kunstresidensprogrammet AiRV er et samarbeid mellom Nordland Akademi, Kultursamarbeidet i Vesterålen, Museum Nord, samt kommuner i Vesterålen og stedspartnere.
Mesterklasse i sang: Avslutningskonsert
|
Den 2. - 9 juli arrangeres “In Memory of Kirsten Flagstad International Voice Masterclass” på Melbu. Kom og hør operastudentene på konsert i Arbeideren lørdag 8. juli!
Sangerne som besøker Melbu er sopran Veronika Karlsen (Norge), tenor Robert Skovly (Norge), mezzosopran Anna Barkhoudarian (Nederland), sopran Olivia Barnes (Canada) og Sébastien Comtois (Canada). Operastudentene har Melbo Hovedgård som øvingssted, og får dermed en unik tilknytning til stedet hvor Kirsten Flagstad selv en gang bodde. Som ung kvinne var Kirsten Flagstad forlovet med Gunnar Frederiksen. Da forlovelsen ble løst, finansierte kommende svigermor, Maren Frederiksen, hennes musikkstudier i Stockholm. Resten er internasjonal musikkhistorie.
Øvingene er åpne for sanginteressert publikum og museets gjester. Det skal være avslutningskonsert for Mesterklassen lørdag 8. juli i Arbeideren. Kaffe og kaker er inkkludert i billetten.
Den kjente og velrenommerte sopranen, sangpedagogen og professoren Turid Karlsen, som er kjent for sin tolkning av Kirsten Flagstad, leder seminaret. Turid Karlsen har vært professor ved Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Stuttgart, Tyskland siden 2011. Karlsen har holdt mesterklasser i Norge, Danmark, Tyskland, USA og Mexico. Hun har også vært kunstnerisk leder for Kirsten Flagstad Festival i Hamar. Karlsen er spesielt kjent for sine tolkninger av Wagner, og i 2004 vant hun Kirsten Flagstad prisen.
Pianist Patricia Manwaring akkompagnerer mesterklassen. Manwaring, som er bosatt på Melbu, har vært 1. amanuensis ved Universitetet i Tromsø, Institutt for musikk i nærmere tretti år. Hun har spilt sammen med sangere som Anne-Lise Berntsen, Thor Inge Falch, Edith Thallaug - og til og med Olga Marie Mikalsen - for å nevne noen!
Jacobus Gladziwa vil også akkompagnere. Gladziwa er kirkemusiker i St. Ludwig i Berlin, og er pianist, dirigent og akkompagnatør. Han har samarbeidet med Turid Karlsen siden 2020.
Karlsen har tidligere holdt mesterklasse på Melbu i 2015 og 2022, også da sammen med vår egen Pat Manwaring ved flygelet.
Den norske sopranen Kirsten Flagstad ble særlig berømt for sine tolkninger av Richars Wagner sin musikk. I 1935 gjorde hun sin sensasjonelle debut på Metropolitan Opera i New York, som Sieglinde. I løpet av en lørdag formiddag ble hun verdens største stjerne og hadde reddet «The Met» fra å gå konkurs. Flagstad er blitt kalt “Århundrets stemme”, og hedres i dag som en av tidenes største operastjerner.
Mesterklassen arrangeres i samarbeid med Museum Nord.
Sangerne som besøker Melbu er sopran Veronika Karlsen (Norge), tenor Robert Skovly (Norge), mezzosopran Anna Barkhoudarian (Nederland), sopran Olivia Barnes (Canada) og Sébastien Comtois (Canada). Operastudentene har Melbo Hovedgård som øvingssted, og får dermed en unik tilknytning til stedet hvor Kirsten Flagstad selv en gang bodde. Som ung kvinne var Kirsten Flagstad forlovet med Gunnar Frederiksen. Da forlovelsen ble løst, finansierte kommende svigermor, Maren Frederiksen, hennes musikkstudier i Stockholm. Resten er internasjonal musikkhistorie.
Øvingene er åpne for sanginteressert publikum og museets gjester. Det skal være avslutningskonsert for Mesterklassen lørdag 8. juli i Arbeideren. Kaffe og kaker er inkkludert i billetten.
Den kjente og velrenommerte sopranen, sangpedagogen og professoren Turid Karlsen, som er kjent for sin tolkning av Kirsten Flagstad, leder seminaret. Turid Karlsen har vært professor ved Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Stuttgart, Tyskland siden 2011. Karlsen har holdt mesterklasser i Norge, Danmark, Tyskland, USA og Mexico. Hun har også vært kunstnerisk leder for Kirsten Flagstad Festival i Hamar. Karlsen er spesielt kjent for sine tolkninger av Wagner, og i 2004 vant hun Kirsten Flagstad prisen.
Pianist Patricia Manwaring akkompagnerer mesterklassen. Manwaring, som er bosatt på Melbu, har vært 1. amanuensis ved Universitetet i Tromsø, Institutt for musikk i nærmere tretti år. Hun har spilt sammen med sangere som Anne-Lise Berntsen, Thor Inge Falch, Edith Thallaug - og til og med Olga Marie Mikalsen - for å nevne noen!
Jacobus Gladziwa vil også akkompagnere. Gladziwa er kirkemusiker i St. Ludwig i Berlin, og er pianist, dirigent og akkompagnatør. Han har samarbeidet med Turid Karlsen siden 2020.
Karlsen har tidligere holdt mesterklasse på Melbu i 2015 og 2022, også da sammen med vår egen Pat Manwaring ved flygelet.
Den norske sopranen Kirsten Flagstad ble særlig berømt for sine tolkninger av Richars Wagner sin musikk. I 1935 gjorde hun sin sensasjonelle debut på Metropolitan Opera i New York, som Sieglinde. I løpet av en lørdag formiddag ble hun verdens største stjerne og hadde reddet «The Met» fra å gå konkurs. Flagstad er blitt kalt “Århundrets stemme”, og hedres i dag som en av tidenes største operastjerner.
Mesterklassen arrangeres i samarbeid med Museum Nord.
HVOR: KONSERTTANKEN, NEPTUN SILDOLJEFABRIKK
NÅR: TORSDAG 6. JULI KL 20.00
PRIS: KR 250,- (100 U/18 ÅR OG STUDENTER)
BILLETTER FÅR DU HER:
Mannskoret er et samarbeidskor som består av korene Stokmarknes Mandskor og Melbo Mandskor. Begge kor har lange tradisjoner hver for seg, og feiret sine 100-årsjubileum i henholdsvis 2016 (Melbo) og 2017 (Stokmarknes). Samarbeidet startet høsten 2022 og har så langt vært meget vellykket. Det dirigenten møter på øvelsene er et stort kor som låter bra, fylt av glade mennesker. Koret er blitt hele øyas mannskor, et kor å være stolt av! Mannskoret gleder seg til å vise publikum et repertoar tilpasset tanken. Med 16 sekunders etterklang, må man velge med omhu.
Sanger Sigrid Randers-Pehrson er leid inn for å sy sammen og sette sitt preg på denne konserten. Med sin bakgrunn i folkemusikken, sine mange prosjekt i tanken og sin erfaring som korleder og sanger i bagasjen har hun, i samarbeid med dirigent Synnøve Volden, plukket ut et repertoar som kler tanken godt. Gamle folkemelodier, en shanty, korsanger – alt fremført på tankens premisser. Dette blir en meditativ konsert som åpner sansene. Ta i mot det som kommer av klanger og inntrykk. Hør tanken fylles av mannskorsang! Kanskje kan man også få seg en overraskelse?
Sigrid Randers-Pehrson er Nord-Norges eneste profesjonelle folkesanger. Hun studerte først ved Ole Bull-akademiet på Voss, med Sondre Bratland som læremester. Senere har hun tatt master i musikkvitenskap med temaet «kveding på nordnorsk», samt også tatt en treårig utdannelse ved Complete Vocal Institute i København. I 2013 fikk hun anerkjennelse av det norske folkemusikkmiljøet da hun rykket opp til A-klassen i vokal folkemusikk under Landskappleiken på Røros. Hun har gitt ut to sangbøker med utelukkende nordnorsk folkemusikk: «Kvitare enn svanen» i 2003 og oppfølgeren «Mitt stille kammer» i 2018.
Synnøve Volden er cellist opprinnelig fra Trondheim og har sin utdannelse fra Trondheim, Bergen og Stockholm. Hun har vært medlem av kammerorkesteret Trondheimsolistene siden 1996, og var i 2003 med på å starte Nidaros Strykekvartett, som hun fullførte sitt kammermusikkdiplom med i 2006 ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Hun har vært engasjert i de fleste profesjonelle orkestre i Norge og Sverige. Siden 2013 har Synnøve bodd på Melbu i Vesterålen. I tillegg til å arbeide som lærer i kulturskolen og distriktsmusiker i Hadsel, har hun gjort seg bemerket med sin egen konsertserie, Hadsel Live, hvor hun har musisert med musikere som Marianne Thorsen og Arve Tellefsen med flere.
Synnøve Volden har vært dirigent i Melbo Mandskor siden 2017, og har siden høsten 2022 også vært dirigent for samarbeidskoret vi kaller Mannskoret.
Sanger Sigrid Randers-Pehrson er leid inn for å sy sammen og sette sitt preg på denne konserten. Med sin bakgrunn i folkemusikken, sine mange prosjekt i tanken og sin erfaring som korleder og sanger i bagasjen har hun, i samarbeid med dirigent Synnøve Volden, plukket ut et repertoar som kler tanken godt. Gamle folkemelodier, en shanty, korsanger – alt fremført på tankens premisser. Dette blir en meditativ konsert som åpner sansene. Ta i mot det som kommer av klanger og inntrykk. Hør tanken fylles av mannskorsang! Kanskje kan man også få seg en overraskelse?
Sigrid Randers-Pehrson er Nord-Norges eneste profesjonelle folkesanger. Hun studerte først ved Ole Bull-akademiet på Voss, med Sondre Bratland som læremester. Senere har hun tatt master i musikkvitenskap med temaet «kveding på nordnorsk», samt også tatt en treårig utdannelse ved Complete Vocal Institute i København. I 2013 fikk hun anerkjennelse av det norske folkemusikkmiljøet da hun rykket opp til A-klassen i vokal folkemusikk under Landskappleiken på Røros. Hun har gitt ut to sangbøker med utelukkende nordnorsk folkemusikk: «Kvitare enn svanen» i 2003 og oppfølgeren «Mitt stille kammer» i 2018.
Synnøve Volden er cellist opprinnelig fra Trondheim og har sin utdannelse fra Trondheim, Bergen og Stockholm. Hun har vært medlem av kammerorkesteret Trondheimsolistene siden 1996, og var i 2003 med på å starte Nidaros Strykekvartett, som hun fullførte sitt kammermusikkdiplom med i 2006 ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Hun har vært engasjert i de fleste profesjonelle orkestre i Norge og Sverige. Siden 2013 har Synnøve bodd på Melbu i Vesterålen. I tillegg til å arbeide som lærer i kulturskolen og distriktsmusiker i Hadsel, har hun gjort seg bemerket med sin egen konsertserie, Hadsel Live, hvor hun har musisert med musikere som Marianne Thorsen og Arve Tellefsen med flere.
Synnøve Volden har vært dirigent i Melbo Mandskor siden 2017, og har siden høsten 2022 også vært dirigent for samarbeidskoret vi kaller Mannskoret.
Kammerkonserten 2023: TRIO SYMFO MED UNGE STRYKERE NÅR: 1. JULI KL 18.00 HVOR: ARBEIDEREN BILL: KR 300,- (KR 100,- U/18 ÅR OG STUDENTER) BILLETTER FÅR DU TAK I HER: |
Det blir Kammerkonsert i Arbeideren lørdag 1. juli kl 1800 - med Trio Symfo og unge, lokale strykere!
Trio Symfo består av Ola Lindseth (fiolin), Sigstein Folgerø (piano) og Synnøve Reite Volden (cello). Alle tre har sitt utspring fra det rike musikkmiljøet i Trondheim. Trioen skal spille stykker som er skrevet for besetningen, men også stykker som originalt er skrevet for symfoniorkester og som er bearbeidet og ”krympet” ned til trioformat. Det er pianist Sigstein Folgerø som står bak denne bearbeidelsen. Deltakere på Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge, vil også spille sammen med Trio Symfo på Kammerkonserten.
Ola Lindseth er bosatt i Trondheim hvor han har sin hovedvirksomhet i Trondheimsolistene, Trondheim Symfoniorkester og Nidaros Strykekvartett. Han har gjestet Hadsel og Melbu ved flere anledninger tidligere.
Sigstein Folgerø er ansatt som førsteamanuensis i akkompagnement ved Norges Musikkhøgskole. Han har vært solist med flere av de norske symfoniorkestrene og mottatt flere priser, deriblant Kjell Bækkelund-prisen.
De siste årene har han arbeidet mye med prosjektet ”Symphonies Reframed”, hvor han bearbeider og fremfører symfonisk musikk for mindre besetninger, noen ganger helt ned i soloformat.
Synnøve Reite Volden er bosatt på Melbu og ansatt ved Hadsel Kulturskole som distriktsmusiker og lærer i strykeinstrumenter. Hun er medlem i Nidaros strykekvartett og frilanser som musiker i ulike sammenhenger, blant annet i Trondheim Symfoniorkester, Arktisk Filharmoni og Musikk i Nordland. Synnøve driver sin egen konsertserie, Hadsel Live, hvor hun inviterer musikervenner fra nær og til å spille konserter for Hadsels befolkning.
Trio Symfo består av Ola Lindseth (fiolin), Sigstein Folgerø (piano) og Synnøve Reite Volden (cello). Alle tre har sitt utspring fra det rike musikkmiljøet i Trondheim. Trioen skal spille stykker som er skrevet for besetningen, men også stykker som originalt er skrevet for symfoniorkester og som er bearbeidet og ”krympet” ned til trioformat. Det er pianist Sigstein Folgerø som står bak denne bearbeidelsen. Deltakere på Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge, vil også spille sammen med Trio Symfo på Kammerkonserten.
Ola Lindseth er bosatt i Trondheim hvor han har sin hovedvirksomhet i Trondheimsolistene, Trondheim Symfoniorkester og Nidaros Strykekvartett. Han har gjestet Hadsel og Melbu ved flere anledninger tidligere.
Sigstein Folgerø er ansatt som førsteamanuensis i akkompagnement ved Norges Musikkhøgskole. Han har vært solist med flere av de norske symfoniorkestrene og mottatt flere priser, deriblant Kjell Bækkelund-prisen.
De siste årene har han arbeidet mye med prosjektet ”Symphonies Reframed”, hvor han bearbeider og fremfører symfonisk musikk for mindre besetninger, noen ganger helt ned i soloformat.
Synnøve Reite Volden er bosatt på Melbu og ansatt ved Hadsel Kulturskole som distriktsmusiker og lærer i strykeinstrumenter. Hun er medlem i Nidaros strykekvartett og frilanser som musiker i ulike sammenhenger, blant annet i Trondheim Symfoniorkester, Arktisk Filharmoni og Musikk i Nordland. Synnøve driver sin egen konsertserie, Hadsel Live, hvor hun inviterer musikervenner fra nær og til å spille konserter for Hadsels befolkning.
MELBUKONFERANSEN 2023:
DEMOKRATI UNDER PRESS
DEMOKRATI UNDER PRESS
Det er sagt at der varer krysser grenser, krysser ikke soldater. Handel og globalisering skulle knytte oss sammen og sikre fred. Men nå er det igjen krig i Europa, og i USA og andre deler av verden utfordres pressefrihet, ytringsfrihet og liberale verdier.
De siste 16 årene har det vært demokratisk tilbakegang i verden (Freedom House) og det blir færre og færre som bor i frie land. Står vi overfor en demokratisk krise eller en naturlig omstilling?
I år har Melbukonferansen hentet inn ekspertise på spørsmålene mange av oss stiller oss for tida.
Tanja Ellingsen er førsteamanuensis ved NORD Universitet, og jobber med tematikken demokratisk nedgang og krig/konflikter og kriser. Hun vil holde foredraget “Demokrati og liberale verdier under angrep”. Antallet demokratier i verden er synkende. Årsakene til dette er mangefasettert og omfatter alt fra kriser og krig, til synkende politisk tillit, hybride trusler og digitalisering. I forlengelsen av dette finner vi også en økende antivestlig holdning og motstand til vestlig liberale verdier både i land som Russland og Kina, men også i verden for øvrig. I dette foredraget vil du få høre mer om disse utviklingstrekkene og hva det eventuelt vil bety for fred og sikkerhet i tiden framover.
Hilde Restad vil snakke om «Den demokratiske krisen USA står i nå og veien mot presidentvalget i 2024». Restad er førsteamanuensis i internasjonale studier ved Oslo Nye Høyskole. Før dette jobbet hun som seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i amerikansk utenrikspolitikk fra University of Virginia, og er forfatter av to bøker. Hennes ferskeste bok kom ut høsten 2022 og heter Det amerikanske paradokset (Cappelen Damm). Hilde Restad formidler mye i norske medier om amerikansk politikk og samfunn, og hun har til sammen bodd ni år i USA.
Jonas Stein arbeider ved UiT, Norges Arktiske Universitet, Institutt for samfunnsvitenskap, og vil holde foredraget “Tillitens rolle i demokratiet”. Stein har vært valgekspert for NRK under det amerikanske presidentvalget i 2020. Han tok for ikke lenge siden doktorgrad med temaet “En komparativ, kvantitativ studie av den sosiale og økonomiske utviklingen i Nordområdene fra 1945 til samtiden”. Jonas Stein sine forskningsinteresser ligger innen valgforskning, mediepolitikk og økonomisk politikk.
Til å lede oss gjennom dagen kommer Bård Borch Michalsen, førstelektor ved UiT, Norges Arktiske Universitet.
I en verden i stadig endring, er kunnskap nøkkelen til å forstå verden.
Velkommen til en dag som garantert vil gjøre deg klokere!
De siste 16 årene har det vært demokratisk tilbakegang i verden (Freedom House) og det blir færre og færre som bor i frie land. Står vi overfor en demokratisk krise eller en naturlig omstilling?
I år har Melbukonferansen hentet inn ekspertise på spørsmålene mange av oss stiller oss for tida.
Tanja Ellingsen er førsteamanuensis ved NORD Universitet, og jobber med tematikken demokratisk nedgang og krig/konflikter og kriser. Hun vil holde foredraget “Demokrati og liberale verdier under angrep”. Antallet demokratier i verden er synkende. Årsakene til dette er mangefasettert og omfatter alt fra kriser og krig, til synkende politisk tillit, hybride trusler og digitalisering. I forlengelsen av dette finner vi også en økende antivestlig holdning og motstand til vestlig liberale verdier både i land som Russland og Kina, men også i verden for øvrig. I dette foredraget vil du få høre mer om disse utviklingstrekkene og hva det eventuelt vil bety for fred og sikkerhet i tiden framover.
Hilde Restad vil snakke om «Den demokratiske krisen USA står i nå og veien mot presidentvalget i 2024». Restad er førsteamanuensis i internasjonale studier ved Oslo Nye Høyskole. Før dette jobbet hun som seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i amerikansk utenrikspolitikk fra University of Virginia, og er forfatter av to bøker. Hennes ferskeste bok kom ut høsten 2022 og heter Det amerikanske paradokset (Cappelen Damm). Hilde Restad formidler mye i norske medier om amerikansk politikk og samfunn, og hun har til sammen bodd ni år i USA.
Jonas Stein arbeider ved UiT, Norges Arktiske Universitet, Institutt for samfunnsvitenskap, og vil holde foredraget “Tillitens rolle i demokratiet”. Stein har vært valgekspert for NRK under det amerikanske presidentvalget i 2020. Han tok for ikke lenge siden doktorgrad med temaet “En komparativ, kvantitativ studie av den sosiale og økonomiske utviklingen i Nordområdene fra 1945 til samtiden”. Jonas Stein sine forskningsinteresser ligger innen valgforskning, mediepolitikk og økonomisk politikk.
Til å lede oss gjennom dagen kommer Bård Borch Michalsen, førstelektor ved UiT, Norges Arktiske Universitet.
I en verden i stadig endring, er kunnskap nøkkelen til å forstå verden.
Velkommen til en dag som garantert vil gjøre deg klokere!
I samarbeid med Museum Nord inviterer Nordland Akademi til konsert i Hagestua i Hovedgården. Pianist Sindre Myrbostad vil spille musikk, hovedsakelig fra albumet Fritt Fall (2022). Mellom stykkene forteller han små anekdoter.
De siste årene har Sindre Myrbostad hatt stort fokus på å formidle sin egen musikk som artist. Tekstene hans formidler hva brytningstider og overganger i et liv kan gjøre med et menneske og hvordan alminnelige ting for menneskeheten kan oppleves som hverdagsmagi, mirakler eller katastrofer for den enkelte.
Myrbostad er kjent for sin lekne-standup-aktige form fra konsertserier som «Sindre´s juleshow uten julesanger», «Jazz og Jåss» og «Etter Leggetid».
Sindre Myrbostad kommer fra Bodø, er bosatt i Vesterålen og er utdannet klassisk pianist. Han er en musiker og komponist med lidenskap og fascinasjon for mange sjangre og kan vise til bred erfaring fra en årrekke i ensembler, orkester, band og prosjekter innen jazz, storband, rock og populærmusikk.
De siste årene har Sindre Myrbostad hatt stort fokus på å formidle sin egen musikk som artist. Tekstene hans formidler hva brytningstider og overganger i et liv kan gjøre med et menneske og hvordan alminnelige ting for menneskeheten kan oppleves som hverdagsmagi, mirakler eller katastrofer for den enkelte.
Myrbostad er kjent for sin lekne-standup-aktige form fra konsertserier som «Sindre´s juleshow uten julesanger», «Jazz og Jåss» og «Etter Leggetid».
Sindre Myrbostad kommer fra Bodø, er bosatt i Vesterålen og er utdannet klassisk pianist. Han er en musiker og komponist med lidenskap og fascinasjon for mange sjangre og kan vise til bred erfaring fra en årrekke i ensembler, orkester, band og prosjekter innen jazz, storband, rock og populærmusikk.
Kom og hør Tone Elvebakk fortelle om Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell)!
Várdobáiki samisk senter har gjenskapt Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell). Prosjektet har satt fokus på samisk tilstedeværelse, samfunn, tro og samhandling i vikingetiden.
Tore Hund (ca. 990 - 1032) var en av de mest betydningsfulle høvdingene i Hålogaland, og hadde sete på Bjarkøy ved Harstad. Han var en av lederne for bondehæren i Slaget ved Stiklestad. I Snorres Kongesagaer skriver Snorre Sturlasson at Tore Hund gikk til samene for å få laget en kofte som skulle gi ham beskyttelse i slaget ved Stiklestad. Det viste seg å ikke være en kofte, så da var utfordringen å finne ut hvilket plagg det kunne vært.
I Snorre Sturlassons Kongesagaer står dette å lese:
Tore Hund hadde hatt finneferden disse to vintrene, og han hadde begge vintrene vært lenge på fjellet og samlet store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre til seg tolv reinsdyrskofter som var så full av noaidekunst at ikke noe våpen bet på dem, enda mindre enn på en ringbrynje.
Tore Hund sin čehporis blir trukket fram som en viktig årsak til at han berget livet på Stiklestad. I følge sagalitteraturen tok plagget imot Olav Haraldsson sitt sverdhugg, og Tore Hund slapp unna med en såret hånd.
Historien viser både utstrakt samhandling og kontakt mellom samene og nordmenn, og at samene var viktige handelspartnere. Samenes tilstedeværelse og posisjon løftes i for liten grad opp i tradisjonell historieskriving, og dette ønsker Várdobáiki å gjøre noe med.
En ressursgruppe med kunnskapsrike folk, som til sammen har dekket mange fagfelt, har jobbet frem resultatet. Ressursgruppen har bestått av Alf Ragnar Nielssen, Åsa Elstad, Dikka Storm og Maja Dunfjeld. Duojár/samisk håndverker som laget selve plagget var Ellen Berit Dalbakk.
Foredraget er i regi av Museum Nord og Nordland Akademi.
Várdobáiki samisk senter har gjenskapt Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell). Prosjektet har satt fokus på samisk tilstedeværelse, samfunn, tro og samhandling i vikingetiden.
Tore Hund (ca. 990 - 1032) var en av de mest betydningsfulle høvdingene i Hålogaland, og hadde sete på Bjarkøy ved Harstad. Han var en av lederne for bondehæren i Slaget ved Stiklestad. I Snorres Kongesagaer skriver Snorre Sturlasson at Tore Hund gikk til samene for å få laget en kofte som skulle gi ham beskyttelse i slaget ved Stiklestad. Det viste seg å ikke være en kofte, så da var utfordringen å finne ut hvilket plagg det kunne vært.
I Snorre Sturlassons Kongesagaer står dette å lese:
Tore Hund hadde hatt finneferden disse to vintrene, og han hadde begge vintrene vært lenge på fjellet og samlet store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre til seg tolv reinsdyrskofter som var så full av noaidekunst at ikke noe våpen bet på dem, enda mindre enn på en ringbrynje.
Tore Hund sin čehporis blir trukket fram som en viktig årsak til at han berget livet på Stiklestad. I følge sagalitteraturen tok plagget imot Olav Haraldsson sitt sverdhugg, og Tore Hund slapp unna med en såret hånd.
Historien viser både utstrakt samhandling og kontakt mellom samene og nordmenn, og at samene var viktige handelspartnere. Samenes tilstedeværelse og posisjon løftes i for liten grad opp i tradisjonell historieskriving, og dette ønsker Várdobáiki å gjøre noe med.
En ressursgruppe med kunnskapsrike folk, som til sammen har dekket mange fagfelt, har jobbet frem resultatet. Ressursgruppen har bestått av Alf Ragnar Nielssen, Åsa Elstad, Dikka Storm og Maja Dunfjeld. Duojár/samisk håndverker som laget selve plagget var Ellen Berit Dalbakk.
Foredraget er i regi av Museum Nord og Nordland Akademi.
KURS I SAMISK HÅNDVERK HVOR: MELBU SKOLE NÅR: FREDAG 17. - SØNDAG 19. MARS PÅMELDING TIL GRO RUNDFLOEN, EPOST: Gro.Rundfloen@museumnord.no |
Nå kan du lære å veve samiske bånd og belter, som er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland.
Museum Nord og Nordland Akademi inviterer til kurs på Melbu skole fredag 17. til søndag 19. mars. På kurset, som både er for viderekommende og nybegynnere, får deltakerne undervisning av duodjeveileder Tone Elvebakk. Påmeldingsfrist til kurset er 8. mars.
Innen tradisjonell samisk duodji, er veving på njiskun/grindvev vanlig. Vevde komagband, belter og lueband er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland. Det er to typer band som brukes; band der renningstrådene lager mønster, og band med plukkmønster, der førstnevnte er den enkleste å lære seg. På dette kurset lærer deltakerne plukkmønster. Bandene veves både av ull- og bomullsgarn, og av og til begge i samme vevnad. Mønster, fargevalg og bredde vil være identitetsmarkører for bandene.
Avvi/vevde belter med plukkmønster var mye brukt før i tiden. Både kvinner og menn brukte slike belter, og mønsteret er det samme for begge to. Det er bredere mønster på belter enn på komagband, men samme garnkvalitet kan brukes.
Vuoddagat/komagband er mellom 1,5 og 1,8 meter lange, og du trenger to bånd, ett til hver fot. Mønsteret er smalere og antall tråder er mindre enn for belter, men lengden er det stor forskjell på. Det er forskjellig mønster til kvinner og menn.
Gahpirbaddi/lueband brukes til devttakgahpir/kvinnelue, og veves i tynt garn. Mønsterbredden er som på beltene, men selve vevnaden blir mye smalere enn beltene på grunn av det tynne garnet. Det tar også tid å veve lueband, selv om det bare er ca 70 cm langt.
- Luebånd er svært vakre band og en fryd å veve – om man liker pirk, forteller Tone Elvebakk.
Tone Elvebakk er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune, og er ansatt som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta Nordland, med hele Nordland som nedslagsfelt. Hun hadde også regien på fjorårets kurs, der deltakerne vevde komagbånd på grindvev.
- Har helt siden jeg var barn vært opptatt av å skape med hendene. Etter hvert har jeg fokusert mer og mer på samisk duodji, forteller hun.
Lørdag 18. mars holder Tone Elvebakk foredraget “På sporet av Tore Hund sin čehporis”. Várdobáiki samisk senter gjenskapte Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell) i 2022. Dette plagget har i ettertid fått æren for å ha berget livet til høvdingen ved Slaget på Stiklestad. Historien forteller om kontakt og samhandling mellom samer og vikinger, og setter fokus på samenes tilstedeværelse og posisjon i vikingetiden.
Tone Elvebakk er ansatt i Duodjeinstituhtta Nordland, og ved Várdobáiki Samisk senter på Evenskjer. Hun arbeider med å fremme samisk kultur, språk og historie i Nordland.
Museum Nord og Nordland Akademi inviterer til kurs på Melbu skole fredag 17. til søndag 19. mars. På kurset, som både er for viderekommende og nybegynnere, får deltakerne undervisning av duodjeveileder Tone Elvebakk. Påmeldingsfrist til kurset er 8. mars.
Innen tradisjonell samisk duodji, er veving på njiskun/grindvev vanlig. Vevde komagband, belter og lueband er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland. Det er to typer band som brukes; band der renningstrådene lager mønster, og band med plukkmønster, der førstnevnte er den enkleste å lære seg. På dette kurset lærer deltakerne plukkmønster. Bandene veves både av ull- og bomullsgarn, og av og til begge i samme vevnad. Mønster, fargevalg og bredde vil være identitetsmarkører for bandene.
Avvi/vevde belter med plukkmønster var mye brukt før i tiden. Både kvinner og menn brukte slike belter, og mønsteret er det samme for begge to. Det er bredere mønster på belter enn på komagband, men samme garnkvalitet kan brukes.
Vuoddagat/komagband er mellom 1,5 og 1,8 meter lange, og du trenger to bånd, ett til hver fot. Mønsteret er smalere og antall tråder er mindre enn for belter, men lengden er det stor forskjell på. Det er forskjellig mønster til kvinner og menn.
Gahpirbaddi/lueband brukes til devttakgahpir/kvinnelue, og veves i tynt garn. Mønsterbredden er som på beltene, men selve vevnaden blir mye smalere enn beltene på grunn av det tynne garnet. Det tar også tid å veve lueband, selv om det bare er ca 70 cm langt.
- Luebånd er svært vakre band og en fryd å veve – om man liker pirk, forteller Tone Elvebakk.
Tone Elvebakk er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune, og er ansatt som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta Nordland, med hele Nordland som nedslagsfelt. Hun hadde også regien på fjorårets kurs, der deltakerne vevde komagbånd på grindvev.
- Har helt siden jeg var barn vært opptatt av å skape med hendene. Etter hvert har jeg fokusert mer og mer på samisk duodji, forteller hun.
Lørdag 18. mars holder Tone Elvebakk foredraget “På sporet av Tore Hund sin čehporis”. Várdobáiki samisk senter gjenskapte Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell) i 2022. Dette plagget har i ettertid fått æren for å ha berget livet til høvdingen ved Slaget på Stiklestad. Historien forteller om kontakt og samhandling mellom samer og vikinger, og setter fokus på samenes tilstedeværelse og posisjon i vikingetiden.
Tone Elvebakk er ansatt i Duodjeinstituhtta Nordland, og ved Várdobáiki Samisk senter på Evenskjer. Hun arbeider med å fremme samisk kultur, språk og historie i Nordland.