Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap arbeider med et helårig program under en langsiktig og tematisk ramme, der vi knytter til oss både profesjonelle og frivillige fagpersoner og organisasjoner. Sammen med vårt utstrakte nettverk utvikler vi et solid program som skal utfordre og berike vårt publikum. Nordland Akademi skal bidra til å bygge et kunnskapsbasert og kulturelt rikt samfunn i nord.
Program
|
KONSERT MED PIANIST SINDRE MYRBOSTAD HVOR: MELBO HOVEDGÅRD NÅR: TORSDAG 27. APRIL KL 19.00 BILL. KR 200,-/GRATIS STUDENTER OG UNDER 18 ÅR |
|
I samarbeid med Museum Nord inviterer Nordland Akademi til konsert i Hagestua i Hovedgården. Pianist Sindre Myrbostad vil spille musikk, hovedsakelig fra albumet Fritt Fall (2022). Mellom stykkene forteller han små anekdoter.
De siste årene har Sindre Myrbostad hatt stort fokus på å formidle sin egen musikk som artist. Tekstene hans formidler hva brytningstider og overganger i et liv kan gjøre med et menneske og hvordan alminnelige ting for menneskeheten kan oppleves som hverdagsmagi, mirakler eller katastrofer for den enkelte.
Myrbostad er kjent for sin lekne-standup-aktige form fra konsertserier som «Sindre´s juleshow uten julesanger», «Jazz og Jåss» og «Etter Leggetid».
Sindre Myrbostad kommer fra Bodø, er bosatt i Vesterålen og er utdannet klassisk pianist. Han er en musiker og komponist med lidenskap og fascinasjon for mange sjangre og kan vise til bred erfaring fra en årrekke i ensembler, orkester, band og prosjekter innen jazz, storband, rock og populærmusikk.
De siste årene har Sindre Myrbostad hatt stort fokus på å formidle sin egen musikk som artist. Tekstene hans formidler hva brytningstider og overganger i et liv kan gjøre med et menneske og hvordan alminnelige ting for menneskeheten kan oppleves som hverdagsmagi, mirakler eller katastrofer for den enkelte.
Myrbostad er kjent for sin lekne-standup-aktige form fra konsertserier som «Sindre´s juleshow uten julesanger», «Jazz og Jåss» og «Etter Leggetid».
Sindre Myrbostad kommer fra Bodø, er bosatt i Vesterålen og er utdannet klassisk pianist. Han er en musiker og komponist med lidenskap og fascinasjon for mange sjangre og kan vise til bred erfaring fra en årrekke i ensembler, orkester, band og prosjekter innen jazz, storband, rock og populærmusikk.
|
FOREDRAG: PÅ SPORET AV TORE HUND SIN ČEHPORIS HVOR: MELBU SKOLE NÅR: LØRDAG 18. MARS KL 14.00 BILL: KR 100,-/GRATIS STUDENTER OG UNDER 18 ÅR |
|
Kom og hør Tone Elvebakk fortelle om Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell)!
Várdobáiki samisk senter har gjenskapt Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell). Prosjektet har satt fokus på samisk tilstedeværelse, samfunn, tro og samhandling i vikingetiden.
Tore Hund (ca. 990 - 1032) var en av de mest betydningsfulle høvdingene i Hålogaland, og hadde sete på Bjarkøy ved Harstad. Han var en av lederne for bondehæren i Slaget ved Stiklestad. I Snorres Kongesagaer skriver Snorre Sturlasson at Tore Hund gikk til samene for å få laget en kofte som skulle gi ham beskyttelse i slaget ved Stiklestad. Det viste seg å ikke være en kofte, så da var utfordringen å finne ut hvilket plagg det kunne vært.
I Snorre Sturlassons Kongesagaer står dette å lese:
Tore Hund hadde hatt finneferden disse to vintrene, og han hadde begge vintrene vært lenge på fjellet og samlet store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre til seg tolv reinsdyrskofter som var så full av noaidekunst at ikke noe våpen bet på dem, enda mindre enn på en ringbrynje.
Tore Hund sin čehporis blir trukket fram som en viktig årsak til at han berget livet på Stiklestad. I følge sagalitteraturen tok plagget imot Olav Haraldsson sitt sverdhugg, og Tore Hund slapp unna med en såret hånd.
Historien viser både utstrakt samhandling og kontakt mellom samene og nordmenn, og at samene var viktige handelspartnere. Samenes tilstedeværelse og posisjon løftes i for liten grad opp i tradisjonell historieskriving, og dette ønsker Várdobáiki å gjøre noe med.
En ressursgruppe med kunnskapsrike folk, som til sammen har dekket mange fagfelt, har jobbet frem resultatet. Ressursgruppen har bestått av Alf Ragnar Nielssen, Åsa Elstad, Dikka Storm og Maja Dunfjeld. Duojár/samisk håndverker som laget selve plagget var Ellen Berit Dalbakk.
Foredraget er i regi av Museum Nord og Nordland Akademi.
Várdobáiki samisk senter har gjenskapt Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell). Prosjektet har satt fokus på samisk tilstedeværelse, samfunn, tro og samhandling i vikingetiden.
Tore Hund (ca. 990 - 1032) var en av de mest betydningsfulle høvdingene i Hålogaland, og hadde sete på Bjarkøy ved Harstad. Han var en av lederne for bondehæren i Slaget ved Stiklestad. I Snorres Kongesagaer skriver Snorre Sturlasson at Tore Hund gikk til samene for å få laget en kofte som skulle gi ham beskyttelse i slaget ved Stiklestad. Det viste seg å ikke være en kofte, så da var utfordringen å finne ut hvilket plagg det kunne vært.
I Snorre Sturlassons Kongesagaer står dette å lese:
Tore Hund hadde hatt finneferden disse to vintrene, og han hadde begge vintrene vært lenge på fjellet og samlet store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre til seg tolv reinsdyrskofter som var så full av noaidekunst at ikke noe våpen bet på dem, enda mindre enn på en ringbrynje.
Tore Hund sin čehporis blir trukket fram som en viktig årsak til at han berget livet på Stiklestad. I følge sagalitteraturen tok plagget imot Olav Haraldsson sitt sverdhugg, og Tore Hund slapp unna med en såret hånd.
Historien viser både utstrakt samhandling og kontakt mellom samene og nordmenn, og at samene var viktige handelspartnere. Samenes tilstedeværelse og posisjon løftes i for liten grad opp i tradisjonell historieskriving, og dette ønsker Várdobáiki å gjøre noe med.
En ressursgruppe med kunnskapsrike folk, som til sammen har dekket mange fagfelt, har jobbet frem resultatet. Ressursgruppen har bestått av Alf Ragnar Nielssen, Åsa Elstad, Dikka Storm og Maja Dunfjeld. Duojár/samisk håndverker som laget selve plagget var Ellen Berit Dalbakk.
Foredraget er i regi av Museum Nord og Nordland Akademi.
KURS I SAMISK HÅNDVERK HVOR: MELBU SKOLE NÅR: FREDAG 17. - SØNDAG 19. MARS PÅMELDING TIL GRO RUNDFLOEN, EPOST: Gro.Rundfloen@museumnord.no |
|
Nå kan du lære å veve samiske bånd og belter, som er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland.
Museum Nord og Nordland Akademi inviterer til kurs på Melbu skole fredag 17. til søndag 19. mars. På kurset, som både er for viderekommende og nybegynnere, får deltakerne undervisning av duodjeveileder Tone Elvebakk. Påmeldingsfrist til kurset er 8. mars.
Innen tradisjonell samisk duodji, er veving på njiskun/grindvev vanlig. Vevde komagband, belter og lueband er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland. Det er to typer band som brukes; band der renningstrådene lager mønster, og band med plukkmønster, der førstnevnte er den enkleste å lære seg. På dette kurset lærer deltakerne plukkmønster. Bandene veves både av ull- og bomullsgarn, og av og til begge i samme vevnad. Mønster, fargevalg og bredde vil være identitetsmarkører for bandene.
Avvi/vevde belter med plukkmønster var mye brukt før i tiden. Både kvinner og menn brukte slike belter, og mønsteret er det samme for begge to. Det er bredere mønster på belter enn på komagband, men samme garnkvalitet kan brukes.
Vuoddagat/komagband er mellom 1,5 og 1,8 meter lange, og du trenger to bånd, ett til hver fot. Mønsteret er smalere og antall tråder er mindre enn for belter, men lengden er det stor forskjell på. Det er forskjellig mønster til kvinner og menn.
Gahpirbaddi/lueband brukes til devttakgahpir/kvinnelue, og veves i tynt garn. Mønsterbredden er som på beltene, men selve vevnaden blir mye smalere enn beltene på grunn av det tynne garnet. Det tar også tid å veve lueband, selv om det bare er ca 70 cm langt.
- Luebånd er svært vakre band og en fryd å veve – om man liker pirk, forteller Tone Elvebakk.
Tone Elvebakk er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune, og er ansatt som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta Nordland, med hele Nordland som nedslagsfelt. Hun hadde også regien på fjorårets kurs, der deltakerne vevde komagbånd på grindvev.
- Har helt siden jeg var barn vært opptatt av å skape med hendene. Etter hvert har jeg fokusert mer og mer på samisk duodji, forteller hun.
Lørdag 18. mars holder Tone Elvebakk foredraget “På sporet av Tore Hund sin čehporis”. Várdobáiki samisk senter gjenskapte Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell) i 2022. Dette plagget har i ettertid fått æren for å ha berget livet til høvdingen ved Slaget på Stiklestad. Historien forteller om kontakt og samhandling mellom samer og vikinger, og setter fokus på samenes tilstedeværelse og posisjon i vikingetiden.
Tone Elvebakk er ansatt i Duodjeinstituhtta Nordland, og ved Várdobáiki Samisk senter på Evenskjer. Hun arbeider med å fremme samisk kultur, språk og historie i Nordland.
Museum Nord og Nordland Akademi inviterer til kurs på Melbu skole fredag 17. til søndag 19. mars. På kurset, som både er for viderekommende og nybegynnere, får deltakerne undervisning av duodjeveileder Tone Elvebakk. Påmeldingsfrist til kurset er 8. mars.
Innen tradisjonell samisk duodji, er veving på njiskun/grindvev vanlig. Vevde komagband, belter og lueband er vanlig tilbehør til kofta fra Sør-Troms og Nordre Nordland. Det er to typer band som brukes; band der renningstrådene lager mønster, og band med plukkmønster, der førstnevnte er den enkleste å lære seg. På dette kurset lærer deltakerne plukkmønster. Bandene veves både av ull- og bomullsgarn, og av og til begge i samme vevnad. Mønster, fargevalg og bredde vil være identitetsmarkører for bandene.
Avvi/vevde belter med plukkmønster var mye brukt før i tiden. Både kvinner og menn brukte slike belter, og mønsteret er det samme for begge to. Det er bredere mønster på belter enn på komagband, men samme garnkvalitet kan brukes.
Vuoddagat/komagband er mellom 1,5 og 1,8 meter lange, og du trenger to bånd, ett til hver fot. Mønsteret er smalere og antall tråder er mindre enn for belter, men lengden er det stor forskjell på. Det er forskjellig mønster til kvinner og menn.
Gahpirbaddi/lueband brukes til devttakgahpir/kvinnelue, og veves i tynt garn. Mønsterbredden er som på beltene, men selve vevnaden blir mye smalere enn beltene på grunn av det tynne garnet. Det tar også tid å veve lueband, selv om det bare er ca 70 cm langt.
- Luebånd er svært vakre band og en fryd å veve – om man liker pirk, forteller Tone Elvebakk.
Tone Elvebakk er født og oppvokst i den samiske bygda Duorga/Snubba i Evenes kommune, og er ansatt som duodjekonsulent ved Duodjeinstituhtta Nordland, med hele Nordland som nedslagsfelt. Hun hadde også regien på fjorårets kurs, der deltakerne vevde komagbånd på grindvev.
- Har helt siden jeg var barn vært opptatt av å skape med hendene. Etter hvert har jeg fokusert mer og mer på samisk duodji, forteller hun.
Lørdag 18. mars holder Tone Elvebakk foredraget “På sporet av Tore Hund sin čehporis”. Várdobáiki samisk senter gjenskapte Tore Hund sin čehporis (skinnkrage/fell) i 2022. Dette plagget har i ettertid fått æren for å ha berget livet til høvdingen ved Slaget på Stiklestad. Historien forteller om kontakt og samhandling mellom samer og vikinger, og setter fokus på samenes tilstedeværelse og posisjon i vikingetiden.
Tone Elvebakk er ansatt i Duodjeinstituhtta Nordland, og ved Várdobáiki Samisk senter på Evenskjer. Hun arbeider med å fremme samisk kultur, språk og historie i Nordland.
