Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap arbeider med et helårig program under en langsiktig og tematisk ramme, der vi knytter til oss både profesjonelle og frivillige fagpersoner og organisasjoner. Sammen med vårt utstrakte nettverk utvikler vi et solid program som skal utfordre og berike vårt publikum. Nordland Akademi skal bidra til å bygge et kunnskapsbasert og kulturelt rikt samfunn i nord.
|
Program 2025
Konsert med Christiana KlangkollektivHVOR: HURTIGRUTEMUSEET
NÅR: SØNDAG 27. APRIL KL. 19.00 BILLETTER: kr 300,- 2-for-1 billett for medlemmer av LINK Vesterålen Barn under 18 og studenter: Kr 150,- |
|
Velkommen til konsert på flaggdekket til M/S Finnmarken i Hurtigrutemuseet!
Dørene åpner én time før konsert. Lett servering ombord på skipet.
Vi presenterer "Mozart og annet smårart", med Christiania Klangkollektiv! Christiania Klangkollektiv er et nystartet tidligmusikkensemble, som fordyper seg i det klassiske repertoaret og gjør det levende og aktuelt, med musikkens kommunikative egenskaper i sentrum.
PROGRAM:
Giuseppe Maria Cambini: Kvintett i G-dur Op 8 nr 1
Wolfgang Amadeus Mozart: Fløytekvartett i D-dur K. 285
Joseph Haydn: Stryketrio i G-dur Op 53 nr 1
Wolfgang Amadeus Mozart: Obokvartett i F-dur K 370
Giuseppe Maria Cambini: Kvintett i F-dur Op 9 nr 2
Musikere: Torun Torbo (fløyte) Anna Starr (obo) Huw Daniel (fiolin) Mari Giske (bratsj) Karin Hannisdal (cello)
I selskap med de store klassikerne, er det faktisk den temmelig ukjente, italienske Giuseppe Maria Cambini som får æren av å ramme inn dette programmet bestående av virtuose, humørfylte perler skrevet for gode venner i små rom. Cambini er så ukjent at selv ikke musikkhistorikerne kan si noe sikkert om hans tidligste år. Èn kilde skal ha det til at han på et tidspunkt ble kidnappet av sjørøvere, en annen at han i sin ungdom spilte bratsj i kvartett med Luigi Boccherini. Det er først fra da han ankom Paris på 1770-tallet at man kan si noe mer sikkert om denne meget produktive komponisten og fiolinisten. Han ble bl.a. en ekspert på Sinfonia Concertante-sjangeren, noe som visstnok skal ha provosert fram en rivalisering med selveste Mozart som i 1778 beskyldte Cambini for å ha hindret fremføringen av hans Sinfonia Concertante for fire blåsere i den Parisiske konsertserien Concert Spirituel, fordi Cambini angivelig skulle ha vært så misunnelig over hvor perfekt komponert den var. I hans korte, sjarmerende kvintetter for fløyte, obo og stryketrio får alle de fire øverste stemmene boltre seg hemningsløst over celloens fundament.
Mozart har alltid vært kjent for å kunne riste musikalske genistreker ut av ermet på rekordfart, men han har visstnok aldri vært så veldig begeistret for fløyta. I hvert fall brukte han akkurat det argumentet i et brev til faren sin da han på en europaturné med moren i 1777 prøvde å forklare hvorfor han hadde så store problemer med å få levert en stor bestilling en viss amatørfløytist Ferdinand Dejean hadde lovet han 200 gylden for å skrive, inkludert to fløytekvartetter. Det er vanskelig å tro når man hører den sprudlende fløytekvartetten i D-dur med en solistisk fløyte over boblende strykere, en adagiosats som i en av Mozarts biografier blir beskrevet som "...av den søteste melankoli, kanskje den vakreste akkompagnerte soloen som noensinne er skrevet for fløyte", og en melodiøs, leken rondo som tredjesats.
1777 var også det året Mozart møtte den tyske oboisten Friedrich Ramm for første gang. Igjen får far Leopold rapport i brevs form – denne gang med en lovprisning av Ramms "herlig rene tone". Fire år senere møttes de igjen, og Mozart ble inspirert til å skrive denne gnistrende, utadvendte obokvartetten som balanserer det musikalske materialet mellom alle fire instrumentene på en mer inspirert og moden måte enn i fløytekvartettene. Stykkets særegne lyse tekstur skyldes det uvanlig høye registeret som Mozart krever av oboen. Ja, fordi det var nettopp Ramm som skulle spille den, la Mozart inn en høy F som til da hadde vært regnet som umulig å spille på obo. Dermed hadde nok også Ramm enerett på obokvartetten i en årrekke.
Selveste Pappa Haydn hadde den største kammerproduksjonen av dem alle og er kanskje aller mest kjent for å ha utviklet strykekvartettformen. I denne sammenhengen er han representert med en lettbent trio med et anstrøk av folkemusikk, nært beslektet med divertimentoet i form og karakter - altså musikk som ble skrevet for å underholde både lytteren og utøverne. De tre trioene i opus 53-samlingen er Haydns egne bearbeidelser av tre klaversonater han tidligere hadde komponert for prinsesse Maria, en ung brud til barnebarnet til Haydns arbeidsgiver Nicholas Esterházy. Den første av de tre sonatene åpner med en herlig sats med tittelen Allegretto innocente, og den enkle, vuggende melodien slår an en naiv tone som leder til en rekke nesten flørtende, men smakfulle variasjoner. Haydn skrev de tre to-satsige sonatene i 1784, rett etter en lang periode med intens operakomponering, og i den sprudlende presto-satsen kan man faktisk se for seg narrestrekene til de lunefulle karakterene i en komisk opera.
Dørene åpner én time før konsert. Lett servering ombord på skipet.
Vi presenterer "Mozart og annet smårart", med Christiania Klangkollektiv! Christiania Klangkollektiv er et nystartet tidligmusikkensemble, som fordyper seg i det klassiske repertoaret og gjør det levende og aktuelt, med musikkens kommunikative egenskaper i sentrum.
PROGRAM:
Giuseppe Maria Cambini: Kvintett i G-dur Op 8 nr 1
Wolfgang Amadeus Mozart: Fløytekvartett i D-dur K. 285
Joseph Haydn: Stryketrio i G-dur Op 53 nr 1
Wolfgang Amadeus Mozart: Obokvartett i F-dur K 370
Giuseppe Maria Cambini: Kvintett i F-dur Op 9 nr 2
Musikere: Torun Torbo (fløyte) Anna Starr (obo) Huw Daniel (fiolin) Mari Giske (bratsj) Karin Hannisdal (cello)
I selskap med de store klassikerne, er det faktisk den temmelig ukjente, italienske Giuseppe Maria Cambini som får æren av å ramme inn dette programmet bestående av virtuose, humørfylte perler skrevet for gode venner i små rom. Cambini er så ukjent at selv ikke musikkhistorikerne kan si noe sikkert om hans tidligste år. Èn kilde skal ha det til at han på et tidspunkt ble kidnappet av sjørøvere, en annen at han i sin ungdom spilte bratsj i kvartett med Luigi Boccherini. Det er først fra da han ankom Paris på 1770-tallet at man kan si noe mer sikkert om denne meget produktive komponisten og fiolinisten. Han ble bl.a. en ekspert på Sinfonia Concertante-sjangeren, noe som visstnok skal ha provosert fram en rivalisering med selveste Mozart som i 1778 beskyldte Cambini for å ha hindret fremføringen av hans Sinfonia Concertante for fire blåsere i den Parisiske konsertserien Concert Spirituel, fordi Cambini angivelig skulle ha vært så misunnelig over hvor perfekt komponert den var. I hans korte, sjarmerende kvintetter for fløyte, obo og stryketrio får alle de fire øverste stemmene boltre seg hemningsløst over celloens fundament.
Mozart har alltid vært kjent for å kunne riste musikalske genistreker ut av ermet på rekordfart, men han har visstnok aldri vært så veldig begeistret for fløyta. I hvert fall brukte han akkurat det argumentet i et brev til faren sin da han på en europaturné med moren i 1777 prøvde å forklare hvorfor han hadde så store problemer med å få levert en stor bestilling en viss amatørfløytist Ferdinand Dejean hadde lovet han 200 gylden for å skrive, inkludert to fløytekvartetter. Det er vanskelig å tro når man hører den sprudlende fløytekvartetten i D-dur med en solistisk fløyte over boblende strykere, en adagiosats som i en av Mozarts biografier blir beskrevet som "...av den søteste melankoli, kanskje den vakreste akkompagnerte soloen som noensinne er skrevet for fløyte", og en melodiøs, leken rondo som tredjesats.
1777 var også det året Mozart møtte den tyske oboisten Friedrich Ramm for første gang. Igjen får far Leopold rapport i brevs form – denne gang med en lovprisning av Ramms "herlig rene tone". Fire år senere møttes de igjen, og Mozart ble inspirert til å skrive denne gnistrende, utadvendte obokvartetten som balanserer det musikalske materialet mellom alle fire instrumentene på en mer inspirert og moden måte enn i fløytekvartettene. Stykkets særegne lyse tekstur skyldes det uvanlig høye registeret som Mozart krever av oboen. Ja, fordi det var nettopp Ramm som skulle spille den, la Mozart inn en høy F som til da hadde vært regnet som umulig å spille på obo. Dermed hadde nok også Ramm enerett på obokvartetten i en årrekke.
Selveste Pappa Haydn hadde den største kammerproduksjonen av dem alle og er kanskje aller mest kjent for å ha utviklet strykekvartettformen. I denne sammenhengen er han representert med en lettbent trio med et anstrøk av folkemusikk, nært beslektet med divertimentoet i form og karakter - altså musikk som ble skrevet for å underholde både lytteren og utøverne. De tre trioene i opus 53-samlingen er Haydns egne bearbeidelser av tre klaversonater han tidligere hadde komponert for prinsesse Maria, en ung brud til barnebarnet til Haydns arbeidsgiver Nicholas Esterházy. Den første av de tre sonatene åpner med en herlig sats med tittelen Allegretto innocente, og den enkle, vuggende melodien slår an en naiv tone som leder til en rekke nesten flørtende, men smakfulle variasjoner. Haydn skrev de tre to-satsige sonatene i 1784, rett etter en lang periode med intens operakomponering, og i den sprudlende presto-satsen kan man faktisk se for seg narrestrekene til de lunefulle karakterene i en komisk opera.
|
|
Nordland Akademi inviterer til et foredrag med spennende og aktuelt tema tirsdag 25. mars, i samarbeid med Hadsel utviklingsselskap og LINK Vesterålen.
Vi dykker ned i en av vår tids mest omdiskuterte energispørsmål: Kjernekraft har blitt omtalt både som en av de tryggeste og mest miljøvennlige energikildene og som en teknologi som vekker frykt og skepsis. Men hva er fakta og hva er myter?
Professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU vil snakke om kjernekraftens rolle i fremtidens energisystem. Han har en doktorgrad i teknisk fysikk fra Uppsala Universitet – Ångströmlaboratoriet og er forsker i prosjektet NERES (Kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem). NERES forsker på kjernekraftens potensial i en norsk-nordisk kontekst og hvilken rolle denne energikilden kan spille i kraftsystemet vårt.
Kveldens foredrag vil gi innsikt i hvordan kjernekraft kan bidra til Norges energifremtid. Elektrifiseringen berører hele samfunnet vårt, og i Norge kan man forvente et kraftunderskudd allerede før år 2030. Norge har lenge basert sin energiforsyning på vannkraft, mens det i de siste årene har blitt satset tungt på fornybare energiformer som vindkraft - ikke uten kontrovers. Mange land satser tungt på kjernekraft som en løsning på klima- og energikrisen, mens norske politikere hittil har vært mer tilbakeholdne. Samtidig viser meningsmålinger at stadig flere nordmenn ser på kjernekraft som et mulig alternativ til eksempelvis naturinngripende vindkraft.
Foredraget vil også ta for seg hvordan kjernekraft kan påvirke strømpriser og kraftflyt i det nordiske energimarkedet, samt undersøke muligheten for å bruke kjernekraft til kortreist, ren hydrogenproduksjon. Et annet viktig spørsmål er når kjernekraftanlegg eventuelt kan settes i drift i Norge, dersom alle politiske og tekniske hindringer fjernes.
I tillegg vil Nøland drøfte hvordan kjernekraft kan påvirke norsk industri, og hvordan norske kommuner engasjerer seg i spørsmålet. Rundt 40 kommuner har allerede gått sammen i nettverket Norske Kjernekraftkommuner (NKK), og en tomt for et fremtidig anlegg er foreslått nær Mongstad.
Er kjernekraft en løsning på energikrisen vi står overfor, eller er frykten for denne teknologien fortsatt berettiget?
Vi dykker ned i en av vår tids mest omdiskuterte energispørsmål: Kjernekraft har blitt omtalt både som en av de tryggeste og mest miljøvennlige energikildene og som en teknologi som vekker frykt og skepsis. Men hva er fakta og hva er myter?
Professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU vil snakke om kjernekraftens rolle i fremtidens energisystem. Han har en doktorgrad i teknisk fysikk fra Uppsala Universitet – Ångströmlaboratoriet og er forsker i prosjektet NERES (Kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem). NERES forsker på kjernekraftens potensial i en norsk-nordisk kontekst og hvilken rolle denne energikilden kan spille i kraftsystemet vårt.
Kveldens foredrag vil gi innsikt i hvordan kjernekraft kan bidra til Norges energifremtid. Elektrifiseringen berører hele samfunnet vårt, og i Norge kan man forvente et kraftunderskudd allerede før år 2030. Norge har lenge basert sin energiforsyning på vannkraft, mens det i de siste årene har blitt satset tungt på fornybare energiformer som vindkraft - ikke uten kontrovers. Mange land satser tungt på kjernekraft som en løsning på klima- og energikrisen, mens norske politikere hittil har vært mer tilbakeholdne. Samtidig viser meningsmålinger at stadig flere nordmenn ser på kjernekraft som et mulig alternativ til eksempelvis naturinngripende vindkraft.
Foredraget vil også ta for seg hvordan kjernekraft kan påvirke strømpriser og kraftflyt i det nordiske energimarkedet, samt undersøke muligheten for å bruke kjernekraft til kortreist, ren hydrogenproduksjon. Et annet viktig spørsmål er når kjernekraftanlegg eventuelt kan settes i drift i Norge, dersom alle politiske og tekniske hindringer fjernes.
I tillegg vil Nøland drøfte hvordan kjernekraft kan påvirke norsk industri, og hvordan norske kommuner engasjerer seg i spørsmålet. Rundt 40 kommuner har allerede gått sammen i nettverket Norske Kjernekraftkommuner (NKK), og en tomt for et fremtidig anlegg er foreslått nær Mongstad.
Er kjernekraft en løsning på energikrisen vi står overfor, eller er frykten for denne teknologien fortsatt berettiget?
Chiaroscuro - mørkets og lysets kunst
|
HVOR: GALLERI ESPOLIN, KABELVÅG
NÅR: LØRDAG 22. FEBRUAR KL 13.30 BILLETTER: KR 250,- BARN UNDER 18 ÅR: KR 125 2 FOR 1: STUDENTER OG MEDLEMMER AV LINK VESTERÅLEN |
Galleri Espolin og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap arrangerer matinékonsert med cembalist Nikolai Endresen Dahl, med introduksjon ved kurator Malin Overholth.
François Couperin er cembaloets kanskje fremste poet. Med en intrikat sans for detaljer og kontraster speiler komposisjonene hans, fremfor alt karakterstykkene, menneskets liv og følelsesregister. Blant hans største suiter er den åttende - huitième ordre - i h-moll fra hans andre bok med cembalostykker. Som en forsmak til François Le Grand sitt mesterverk, får vi høre onkelen Louis Couperin sin suite i D-dur; dette er en dyp og fargerik samling stykker som vakkert viser den eldre Couperins fulle innlevelse i cembaloets klangverden.
Gjennom hele sitt liv hadde billedkunstner Kaare Espolin Johnson et nært forhold til Nord-Norge, og beskrev med stor uttrykkskraft landsdelens dramatiske historie og kystfolkets liv. Sentralt i motivkretsen hans er menneskets avhengighet av naturen og havet, og kampen mot naturkreftene. Dette skildres med dramatiske virkemidler i komposisjon og teknikk, lys og mørke. Andre, mer poetiske fremstillinger kretser omkring menneskers forhold til hverandre. Kaare Espolin Johnson var plaget med dårlig syn fra barndommen av. I en periode var han blind på det ene øyet og sterkt preget av grå stær på det andre. Dermed så han få farger, og konsentrerte seg følgelig om linjer og komposisjoner, lys og mørke.
Galleri Espolin i Kabelvåg har Norges største samling av Kaare Espolin Johnsons verker. Med dette arrangementet flettes Kaare Espolin Johnsons visuelle kontraster sammen med barokkmusikkens bruk av lys og skygge, i en reise på tvers av tid og kunstuttrykk.
Tre mestere i chiaroscuro - kunsten å bruke lys og mørke!
François Couperin er cembaloets kanskje fremste poet. Med en intrikat sans for detaljer og kontraster speiler komposisjonene hans, fremfor alt karakterstykkene, menneskets liv og følelsesregister. Blant hans største suiter er den åttende - huitième ordre - i h-moll fra hans andre bok med cembalostykker. Som en forsmak til François Le Grand sitt mesterverk, får vi høre onkelen Louis Couperin sin suite i D-dur; dette er en dyp og fargerik samling stykker som vakkert viser den eldre Couperins fulle innlevelse i cembaloets klangverden.
Gjennom hele sitt liv hadde billedkunstner Kaare Espolin Johnson et nært forhold til Nord-Norge, og beskrev med stor uttrykkskraft landsdelens dramatiske historie og kystfolkets liv. Sentralt i motivkretsen hans er menneskets avhengighet av naturen og havet, og kampen mot naturkreftene. Dette skildres med dramatiske virkemidler i komposisjon og teknikk, lys og mørke. Andre, mer poetiske fremstillinger kretser omkring menneskers forhold til hverandre. Kaare Espolin Johnson var plaget med dårlig syn fra barndommen av. I en periode var han blind på det ene øyet og sterkt preget av grå stær på det andre. Dermed så han få farger, og konsentrerte seg følgelig om linjer og komposisjoner, lys og mørke.
Galleri Espolin i Kabelvåg har Norges største samling av Kaare Espolin Johnsons verker. Med dette arrangementet flettes Kaare Espolin Johnsons visuelle kontraster sammen med barokkmusikkens bruk av lys og skygge, i en reise på tvers av tid og kunstuttrykk.
Tre mestere i chiaroscuro - kunsten å bruke lys og mørke!
Torun Torbo: Fortelling og fløyte. Vegard Lund: Lutt. |
|
Tonen i isen, en konsertfortelling med lydlandskap
HVOR: HADSEL KIRKE
NÅR: FREDAG 24. JANUAR 2025 KL 19.00
BILLETTER: KR 250,-
Under 18 ÅR OG STUDENTER: 100,-
De satt fast i polarisen, men holdt seg i live - og en fløyte av tre ga trøst i vinternatten.
Dette er fortellingen om den nederlandske handelsmannen og oppdageren Willem Barentsz, som i 1597 prøvde å finne en snarvei til Kina. Den skulle gå gjennom nordøstpassasjen, som strekker seg langs Finnmark og nordover langs Russlands arktiske kyst, til Beringstredet. På veien oppdaget de Svalbard og Bjørnøya. Men på Novaja Semlja skrudde isen seg fast rundt skipet, og mannskapet måtte overvintre.
Da en norsk fangstmann flere hundre år senere fant det som var igjen av hytta, tok han med seg de gjenstandene som lå der. Blant annet en fløyte. Den er godt bevart og er nå på Riksmuseet i Amsterdam. Det er denne fløyta som er rekonstruert og som spilles på i konsertfortellingen. Musikken er melodier som nederlenderne kan ha hatt med seg på noter og i hukommelsen. Toner som fremkalte sanselige minner om tresko på brostein, klynger av mennesker i livlig prat, fargerike tulipaner, lukt av nybakt brød og klangen av fuglesang og kirkeklokker. En fløytetone som en slags håpets livline.
I konsertfortellingen Tonen i isen får publikum høre historien om hvordan 16 modige menn holdt seg i live i isødet, 300 år før Nansen og Amundsens store polarbragder. Alt er grundig dokumentert i en dagbok skrevet av en av mennene ombord, Gerritt de Veer - og vi hører om hverdagsliv, mat, leker og spill, men også om skrekkinnjagende isbjørnangrep, kulde og langsomt fortærende skjørbuk. For å lage stemning rundt fortellingen brukes et lydlandskap som spilles av fra scenen. Både musikken og talepartiene er akustisk fremført.
Musikken er hentet fra Der Fluiten Lusthof av J.J Van Eyck (1644) og The Dancing Master av John Playford (1651), samt tre stykker av John Dowland (1563-1626). Dette er tidsriktig og velklingende musikk for fløyte og renessanselutt. Kobberstikk fra Gerritt de Veers dagbok, utgitt i Amsterdam i 1598. Konsertfortellingen Tonen i isødet varer ca 50 minutter.
Torun Torbo har spesialisert seg på tidligere tiders tverrfløyter, med utdannelse fra Norges Musikkhøgskole, Haag og Brussel. Hun er også radiojournalist i NRK og har vunnet store internasjonale priser, både for historiefortelling og for fløytespill. Nå kombinerer hun begge i et unikt format, kalt Fløytefortellinger.
Vegard Lund er en av Norges mest etablerte luttenister. Han har sine studier fra Norges Musikkhøgskole og Guildhall School of Music and Drama og har i flere titalls år jobbet regelmessig, både som solist og med flere av Nordens ledende kor og ensembler, på CD-plater, festivaler og konserter.
NÅR: FREDAG 24. JANUAR 2025 KL 19.00
BILLETTER: KR 250,-
Under 18 ÅR OG STUDENTER: 100,-
De satt fast i polarisen, men holdt seg i live - og en fløyte av tre ga trøst i vinternatten.
Dette er fortellingen om den nederlandske handelsmannen og oppdageren Willem Barentsz, som i 1597 prøvde å finne en snarvei til Kina. Den skulle gå gjennom nordøstpassasjen, som strekker seg langs Finnmark og nordover langs Russlands arktiske kyst, til Beringstredet. På veien oppdaget de Svalbard og Bjørnøya. Men på Novaja Semlja skrudde isen seg fast rundt skipet, og mannskapet måtte overvintre.
Da en norsk fangstmann flere hundre år senere fant det som var igjen av hytta, tok han med seg de gjenstandene som lå der. Blant annet en fløyte. Den er godt bevart og er nå på Riksmuseet i Amsterdam. Det er denne fløyta som er rekonstruert og som spilles på i konsertfortellingen. Musikken er melodier som nederlenderne kan ha hatt med seg på noter og i hukommelsen. Toner som fremkalte sanselige minner om tresko på brostein, klynger av mennesker i livlig prat, fargerike tulipaner, lukt av nybakt brød og klangen av fuglesang og kirkeklokker. En fløytetone som en slags håpets livline.
I konsertfortellingen Tonen i isen får publikum høre historien om hvordan 16 modige menn holdt seg i live i isødet, 300 år før Nansen og Amundsens store polarbragder. Alt er grundig dokumentert i en dagbok skrevet av en av mennene ombord, Gerritt de Veer - og vi hører om hverdagsliv, mat, leker og spill, men også om skrekkinnjagende isbjørnangrep, kulde og langsomt fortærende skjørbuk. For å lage stemning rundt fortellingen brukes et lydlandskap som spilles av fra scenen. Både musikken og talepartiene er akustisk fremført.
Musikken er hentet fra Der Fluiten Lusthof av J.J Van Eyck (1644) og The Dancing Master av John Playford (1651), samt tre stykker av John Dowland (1563-1626). Dette er tidsriktig og velklingende musikk for fløyte og renessanselutt. Kobberstikk fra Gerritt de Veers dagbok, utgitt i Amsterdam i 1598. Konsertfortellingen Tonen i isødet varer ca 50 minutter.
Torun Torbo har spesialisert seg på tidligere tiders tverrfløyter, med utdannelse fra Norges Musikkhøgskole, Haag og Brussel. Hun er også radiojournalist i NRK og har vunnet store internasjonale priser, både for historiefortelling og for fløytespill. Nå kombinerer hun begge i et unikt format, kalt Fløytefortellinger.
Vegard Lund er en av Norges mest etablerte luttenister. Han har sine studier fra Norges Musikkhøgskole og Guildhall School of Music and Drama og har i flere titalls år jobbet regelmessig, både som solist og med flere av Nordens ledende kor og ensembler, på CD-plater, festivaler og konserter.
Høvdinghuset på Borg, Lofotr vikingmuseum
Det mindre vikinghuset på Borg, Lofotr vikingmuseum
Solmøte 2025:
|
Stipendiat Elin Tinuviel Torbergsen
|
HVOR: HADSEL KIRKE
NÅR: TORSDAG 16. JANUAR 2025 KL 19.00
BILLETTER KR 100,-
FRI ENTRE U/18 ÅR OG STUDENTER
Velkommen til foredraget “AR og VR-teknologi for å formidle informasjon om kulturarv” med doktorgradsstipendiat Elin Tinuviel Torbergsen fra Museum Nord.
I forbindelse med Solmøte 2025 inviterer Nordland Akademi, Museum Nord og Kulturminneparken på Hadsel til foredrag i Hadsel kirke. Her får publikum innsikt i ny teknologi som brukes i formidling. Elin Tinuviel Torbergsen presenterer den nye formidlingsappen for Lofotr Vikingmuseum på Borg i Lofoten, som bringer kulturminner til live gjennom digitale løsninger. Hun viser hvordan appen gir et spennende innblikk i hverdagslivet i vikingtiden og tidlig middelalder. Elin demonstrerer også hvordan du kan utforske gjenstander i deres opprinnelige kontekst, som i dag er en del av museets utstilling. Dagen før vil hun holde foredrag for elever ved Informasjonsteknologi og medieproduksjon ved Hadsel videregående skole.
Solmøte 2025 er en feiring av solas tilbakekomst etter mørketida. Stjernemonumentet på Hadsel er en ca to meter høy bautastein, datert til ca 500 e.kr. Hvert år når sola kommer tilbake, treffer de første strålene toppen av denne steinen og et gravsted i bakgrunnen. Rundt bautasteinen er det en steinformasjon som utgjør en tretakket stjerne. Fem stjernemonumeter er kjent i Norge i dag, og Hadsel er det største. De siste 15 årene er det blitt en tradisjon å møtes her ved “Norges Stonehenge” den 18. januar.
NÅR: TORSDAG 16. JANUAR 2025 KL 19.00
BILLETTER KR 100,-
FRI ENTRE U/18 ÅR OG STUDENTER
Velkommen til foredraget “AR og VR-teknologi for å formidle informasjon om kulturarv” med doktorgradsstipendiat Elin Tinuviel Torbergsen fra Museum Nord.
I forbindelse med Solmøte 2025 inviterer Nordland Akademi, Museum Nord og Kulturminneparken på Hadsel til foredrag i Hadsel kirke. Her får publikum innsikt i ny teknologi som brukes i formidling. Elin Tinuviel Torbergsen presenterer den nye formidlingsappen for Lofotr Vikingmuseum på Borg i Lofoten, som bringer kulturminner til live gjennom digitale løsninger. Hun viser hvordan appen gir et spennende innblikk i hverdagslivet i vikingtiden og tidlig middelalder. Elin demonstrerer også hvordan du kan utforske gjenstander i deres opprinnelige kontekst, som i dag er en del av museets utstilling. Dagen før vil hun holde foredrag for elever ved Informasjonsteknologi og medieproduksjon ved Hadsel videregående skole.
Solmøte 2025 er en feiring av solas tilbakekomst etter mørketida. Stjernemonumentet på Hadsel er en ca to meter høy bautastein, datert til ca 500 e.kr. Hvert år når sola kommer tilbake, treffer de første strålene toppen av denne steinen og et gravsted i bakgrunnen. Rundt bautasteinen er det en steinformasjon som utgjør en tretakket stjerne. Fem stjernemonumeter er kjent i Norge i dag, og Hadsel er det største. De siste 15 årene er det blitt en tradisjon å møtes her ved “Norges Stonehenge” den 18. januar.
