KAN VI LÆRE AV HISTORIEN?
HVOR: MELBU SAMFUNNSHUS
NÅR:
TIRSDAG 5. JULI KL 10 - 16
ONSDAG 6. JULI KL 12 - 16
PRIS: KR 300,- PR DAG / KR 500,- BEGGE DAGER
BILLETTER TIL HELE KONFERANSEN HER:
BILLETTER TIRSDAG 5. JULI HER:
BILLETTER ONSDAG 6. JULI HER:
Nordland Akademi har store navn på plakaten under årets Melbukonferanse! Blant andre tidligere statsråd Gudmund Hernes, Russland-ekspert Hans-Wilhelm Steinfeld og sjefredaktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø, vil belyse årets tema: Kan vi lære noe av historien?
«Vi må sørge for at historien ikke gjentar seg», sies det. Men hva kan vi egentlig lære av historien, når ingen historiske hendelser er helt like og det mest sentrale kjennetegnet ved «historie» er at det er forbi?
Blinder det oss mot framtida når vi fokuserer for mye på å ikke gjenta fortidens feil? Eller gir det oss viktig kunnskap om menneskelig feilbarlighet, menneskets ansvar og viktigheten av kritisk tenking? Gudmund Hernes er en av foreleserne våre i år og han sier:
“Historiske forløp er jo ikke bare de gradvise endringer, men også de brå brudd som setter varige avtrykk på ettertiden. Vi er inne i et slikt nå: Korona-pandemien har snudd opp-ned på det meste – alt fra politikk og kultur til økonomi, helse og hverdagsliv.”
Som om ikke det var nok, skal vi forholde oss til krig i Europa. I 2022.
NÅR:
TIRSDAG 5. JULI KL 10 - 16
ONSDAG 6. JULI KL 12 - 16
PRIS: KR 300,- PR DAG / KR 500,- BEGGE DAGER
BILLETTER TIL HELE KONFERANSEN HER:
BILLETTER TIRSDAG 5. JULI HER:
BILLETTER ONSDAG 6. JULI HER:
Nordland Akademi har store navn på plakaten under årets Melbukonferanse! Blant andre tidligere statsråd Gudmund Hernes, Russland-ekspert Hans-Wilhelm Steinfeld og sjefredaktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø, vil belyse årets tema: Kan vi lære noe av historien?
«Vi må sørge for at historien ikke gjentar seg», sies det. Men hva kan vi egentlig lære av historien, når ingen historiske hendelser er helt like og det mest sentrale kjennetegnet ved «historie» er at det er forbi?
Blinder det oss mot framtida når vi fokuserer for mye på å ikke gjenta fortidens feil? Eller gir det oss viktig kunnskap om menneskelig feilbarlighet, menneskets ansvar og viktigheten av kritisk tenking? Gudmund Hernes er en av foreleserne våre i år og han sier:
“Historiske forløp er jo ikke bare de gradvise endringer, men også de brå brudd som setter varige avtrykk på ettertiden. Vi er inne i et slikt nå: Korona-pandemien har snudd opp-ned på det meste – alt fra politikk og kultur til økonomi, helse og hverdagsliv.”
Som om ikke det var nok, skal vi forholde oss til krig i Europa. I 2022.
TIRSDAG 5. JULI, KL 10.00 - 16.00
Baard Herman Borge (UiT) - Hvorfor forutså vi ikke Russlands angrep på Ukraina? Noen refleksjoner om hva Vesten kan lære av forhistorien til 24. februar
Ørjan Olsvik (UiT) - COVID-19, hva har vi lært og hva har vi ikke lært?
Ane Høyem (Museum Nord) - Bærekraft og utenforskap i våre nordlige lokalsamfunn
Gudmund Hernes (Fafo) - Historie som sjekketriks
Første foredragsholder, Baard Herman Borge, er professor i statsvitenskap ved UiT. Han er ansatt ved Handelshøgskolen ved UiT i Harstad, der han underviser i forskningsmetode og internasjonal politisk økonomi. I foredraget sitt vil Borge vise hvordan Norge og andre vestlige land gjorde feilvurderinger av Russland etter Berlinmurens fall i 1989. Han spør hva Vesten nå – etter Putins angrep på Ukraina - kan lære av fortidens feiltrinn.
Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT. Olsvik er opprinnelig fra Risøyhamn, og flyttet tilbake til Nord-Norge etter mange år i USA. I USA jobbet han for Centers for Diseases Control and Prevention. Olsvik er nylig utnevnt som medlem av kommisjonen som nå skal evaluere Regjeringens Covid-19 beslutninger. Det passer midt i blinken for det Olsvik skal snakke om på Melbu, nemlig hva vi har lært og ikke lært av korona-pandemien.
Ane Høyem er historiker og tidligere journalist i NRK, nå leder ved Sortland museum, og utstillingsansvarlig i Museum Nord. Høyem jobber aktivt for å skape kompetansearbeidsplasser og merkevarebygge Vesterålen og Nord-Norge, nå også gjennom storsatsingen GaiaVesterålen, som hun er prosjektleder for. På Sortland vil GaiaVesterålen bygge et containermuseum ved hjelp av utrangerte containere fra fiskerinæringa. I dette vil man utvikle og ta i bruk en høyteknologisk modell, som vil koble sammen fortid, nåtid og framtid på en engasjerende måte. På Melbukonferansen skal Ane Høyem snakke om bærekraftige lokalsamfunn i nord. Barn og unges fremtid må skapes sammen med nettopp; barn og unge i dialog med jorda vår, Gaia.
Gudmund Hernes er nok et kjent navn for de fleste, både som professor, politiker og skribent. Han omtales som en av etterkrigstidens «professorpolitikere» og reformatorer innen norsk skole, og er kjent for innføringen av “Reform 94”. Den tidligere statsråden har hatt oppdrag for FN etter at han forlot regjeringen og han har vært knyttet til ulike akademiske institusjoner i inn- og utland, blant annet var han sentral i å utvikle Forskningsstiftelsen Fafo. I sitt foredrag vil Hernes sette fokus på hvorfor historie og historie som fag er viktig. Han spør om vi nå må kaste historien på historiens skraphaug etter at tidligere kunnskapsminister Guri Melby for et år siden ville erstatte historiefaget med et «fremtidsfag». Fordi historie tok for mye plass? Historie var altså ikke aktuelt nok til å forberede elevene for den verden de skal inn i. Er det noe poeng i å stappe årstall, byer i Belgia og gamle slagmarker inn i folks hoder når det er så mye som skjer hver dag at vi knapt har tid til nyhetene som strømmer på? Kommer historie i veien for å sette seg inn i og ta stilling til det som skjer her og nå og i morgen – som konfliktene i og rundt Ukraina? Er alternativet til historie ikke ingen historie, men andre historier – og konspirasjonsteorier?
Baard Herman Borge (UiT) - Hvorfor forutså vi ikke Russlands angrep på Ukraina? Noen refleksjoner om hva Vesten kan lære av forhistorien til 24. februar
Ørjan Olsvik (UiT) - COVID-19, hva har vi lært og hva har vi ikke lært?
Ane Høyem (Museum Nord) - Bærekraft og utenforskap i våre nordlige lokalsamfunn
Gudmund Hernes (Fafo) - Historie som sjekketriks
Første foredragsholder, Baard Herman Borge, er professor i statsvitenskap ved UiT. Han er ansatt ved Handelshøgskolen ved UiT i Harstad, der han underviser i forskningsmetode og internasjonal politisk økonomi. I foredraget sitt vil Borge vise hvordan Norge og andre vestlige land gjorde feilvurderinger av Russland etter Berlinmurens fall i 1989. Han spør hva Vesten nå – etter Putins angrep på Ukraina - kan lære av fortidens feiltrinn.
Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT. Olsvik er opprinnelig fra Risøyhamn, og flyttet tilbake til Nord-Norge etter mange år i USA. I USA jobbet han for Centers for Diseases Control and Prevention. Olsvik er nylig utnevnt som medlem av kommisjonen som nå skal evaluere Regjeringens Covid-19 beslutninger. Det passer midt i blinken for det Olsvik skal snakke om på Melbu, nemlig hva vi har lært og ikke lært av korona-pandemien.
Ane Høyem er historiker og tidligere journalist i NRK, nå leder ved Sortland museum, og utstillingsansvarlig i Museum Nord. Høyem jobber aktivt for å skape kompetansearbeidsplasser og merkevarebygge Vesterålen og Nord-Norge, nå også gjennom storsatsingen GaiaVesterålen, som hun er prosjektleder for. På Sortland vil GaiaVesterålen bygge et containermuseum ved hjelp av utrangerte containere fra fiskerinæringa. I dette vil man utvikle og ta i bruk en høyteknologisk modell, som vil koble sammen fortid, nåtid og framtid på en engasjerende måte. På Melbukonferansen skal Ane Høyem snakke om bærekraftige lokalsamfunn i nord. Barn og unges fremtid må skapes sammen med nettopp; barn og unge i dialog med jorda vår, Gaia.
Gudmund Hernes er nok et kjent navn for de fleste, både som professor, politiker og skribent. Han omtales som en av etterkrigstidens «professorpolitikere» og reformatorer innen norsk skole, og er kjent for innføringen av “Reform 94”. Den tidligere statsråden har hatt oppdrag for FN etter at han forlot regjeringen og han har vært knyttet til ulike akademiske institusjoner i inn- og utland, blant annet var han sentral i å utvikle Forskningsstiftelsen Fafo. I sitt foredrag vil Hernes sette fokus på hvorfor historie og historie som fag er viktig. Han spør om vi nå må kaste historien på historiens skraphaug etter at tidligere kunnskapsminister Guri Melby for et år siden ville erstatte historiefaget med et «fremtidsfag». Fordi historie tok for mye plass? Historie var altså ikke aktuelt nok til å forberede elevene for den verden de skal inn i. Er det noe poeng i å stappe årstall, byer i Belgia og gamle slagmarker inn i folks hoder når det er så mye som skjer hver dag at vi knapt har tid til nyhetene som strømmer på? Kommer historie i veien for å sette seg inn i og ta stilling til det som skjer her og nå og i morgen – som konfliktene i og rundt Ukraina? Er alternativet til historie ikke ingen historie, men andre historier – og konspirasjonsteorier?
ONSDAG 6. JULI, KL 12.00 - 16.00
Kristoffer Egeberg (faktisk.no) - Desinformasjon og falske nyheter: Fra pandemi og konspirasjonsteorier til krig
Sun Heidi Sæbø (Morgenbladet) - Kan Kinas president ende opp som Putin?
Hans Wilhelm Steinfeld (tidl. NRK korrespondent) - Hvem er Putin?
Felles spørsmål og avslutning
AiR Vesteraalen: Walk and talk med kunstnerne Mia Harris og Andrea Greenwood - utstillingsåpning “Scapes” kl 17.00, Neptun
Kristoffer Egeberg, forfatter og tidligere prisbelønnet undersøkende journalist i Dagbladet, er nå ansvarlig redaktør for faktasjekkorganisasjonen faktisk.no, som er et unikt samarbeid mellom seks av landets største og konkurrerende mediehus. Egeberg, som også har erfaring fra Forsvaret og FN- og NATO tjeneste, skal snakke om hvordan falske nyheter og desinformasjon oppstår. Hvor stort er problemet i Norge og hvordan blir vi påvirket? Krigen i Ukraina har skapt en ny bølge med feil og desinformasjon, der sosiale medier spiller en ny og viktig rolle. Hva er egentlig sant i en krig, og kan vi kalle alt som er feil for falske nyheter?
Sun Heidi Sæbø er i dag sjefredaktør og administrerende direktør i Morgenbladet. Hun har vært utenriksjournalist og nyhetssjef i Dagbladet. Sæbø har studert kinesisk språk og politikk ved Fudan-universitetet i Shanghai, og siden jobbet i Beijing som journalist. Hun har blant annet skrevet boken “Kina: den nye supermakten” (2019). Det autoritære Kina er blitt omtalt som det «perfekte diktaturet». På den ene siden kan stormakten skilte med en eventyrlig økonomisk vekst de siste fire tiårene og en betydelig velstandsøkning for store deler av den kinesiske befolkningen. Kina leder også an i den teknologiske utviklingen. På den annen side finner vi et styresett med omfattende sensur, fengsling av dissidenter og masseinternering av uigurer. I spissen for det hele står president Xi Jinping, gjerne omtalt som den mektigste lederen siden Mao. Hvem er han egentlig? Og kan han finne på å angripe Taiwan, slik Putin har angrepet Ukraina? På Melbukonferansen spør Sun Heidi Sæbø: Kan Kinas president ende opp som Putin?
Hans-Wilhelm Steinfeld er en prisbelønnet norsk journalist, historiker, forfatter og programleder, født i Bergen. Han har studert både i Russland og i Storbritannia. Spesialfeltet er Russland, hvor han har vært utenrikskorrespondent for NRK i lange perioder. Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld blitt spesielt lagt merke til og anerkjent for å ha fått de viktige politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin og statsminister Nikolai Rysjkov i perioden 1991–1994.
I dag driver Steinfeld enkeltmannsforetaket steinfeldsmagasin.no. Navnet har han tatt for å minnes sin jødiske familie som lenge drev forretningen Steinfelds Magasin i Ålesund. Nazistene stengte magasinet under 2. verdenskrig og familien ble deportert og senere drept i konsentrasjonsleir. I dag heter stedet butikken lå «Familien Steinfelds Plass» i Ålesund.
Hans-Wilhelm Steinfeld avslutter årets Melbukonferanse med et foredrag basert på et langt liv i journalistikken og sin siste bok fra 2020: Putin.
Konferansen avsluttes med utstillingsåpning på Neptun Sildoljefabrikk. Walk and talk med kunstnerne Mia Harris og Andrea Greenwood - utstillingsåpning “Scapes” kl 17.00, Neptun (Artists in Residence Vesteraalen).
Konferansen ledes av Heidi Torkildson Ryste fra styret i Nordland Akademi. Ryste har nesten 10 år bak seg som journalist i Bergens Tidende og hun jobber for tiden som leder i Hadsel kommune.
Kristoffer Egeberg (faktisk.no) - Desinformasjon og falske nyheter: Fra pandemi og konspirasjonsteorier til krig
Sun Heidi Sæbø (Morgenbladet) - Kan Kinas president ende opp som Putin?
Hans Wilhelm Steinfeld (tidl. NRK korrespondent) - Hvem er Putin?
Felles spørsmål og avslutning
AiR Vesteraalen: Walk and talk med kunstnerne Mia Harris og Andrea Greenwood - utstillingsåpning “Scapes” kl 17.00, Neptun
Kristoffer Egeberg, forfatter og tidligere prisbelønnet undersøkende journalist i Dagbladet, er nå ansvarlig redaktør for faktasjekkorganisasjonen faktisk.no, som er et unikt samarbeid mellom seks av landets største og konkurrerende mediehus. Egeberg, som også har erfaring fra Forsvaret og FN- og NATO tjeneste, skal snakke om hvordan falske nyheter og desinformasjon oppstår. Hvor stort er problemet i Norge og hvordan blir vi påvirket? Krigen i Ukraina har skapt en ny bølge med feil og desinformasjon, der sosiale medier spiller en ny og viktig rolle. Hva er egentlig sant i en krig, og kan vi kalle alt som er feil for falske nyheter?
Sun Heidi Sæbø er i dag sjefredaktør og administrerende direktør i Morgenbladet. Hun har vært utenriksjournalist og nyhetssjef i Dagbladet. Sæbø har studert kinesisk språk og politikk ved Fudan-universitetet i Shanghai, og siden jobbet i Beijing som journalist. Hun har blant annet skrevet boken “Kina: den nye supermakten” (2019). Det autoritære Kina er blitt omtalt som det «perfekte diktaturet». På den ene siden kan stormakten skilte med en eventyrlig økonomisk vekst de siste fire tiårene og en betydelig velstandsøkning for store deler av den kinesiske befolkningen. Kina leder også an i den teknologiske utviklingen. På den annen side finner vi et styresett med omfattende sensur, fengsling av dissidenter og masseinternering av uigurer. I spissen for det hele står president Xi Jinping, gjerne omtalt som den mektigste lederen siden Mao. Hvem er han egentlig? Og kan han finne på å angripe Taiwan, slik Putin har angrepet Ukraina? På Melbukonferansen spør Sun Heidi Sæbø: Kan Kinas president ende opp som Putin?
Hans-Wilhelm Steinfeld er en prisbelønnet norsk journalist, historiker, forfatter og programleder, født i Bergen. Han har studert både i Russland og i Storbritannia. Spesialfeltet er Russland, hvor han har vært utenrikskorrespondent for NRK i lange perioder. Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld blitt spesielt lagt merke til og anerkjent for å ha fått de viktige politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin og statsminister Nikolai Rysjkov i perioden 1991–1994.
I dag driver Steinfeld enkeltmannsforetaket steinfeldsmagasin.no. Navnet har han tatt for å minnes sin jødiske familie som lenge drev forretningen Steinfelds Magasin i Ålesund. Nazistene stengte magasinet under 2. verdenskrig og familien ble deportert og senere drept i konsentrasjonsleir. I dag heter stedet butikken lå «Familien Steinfelds Plass» i Ålesund.
Hans-Wilhelm Steinfeld avslutter årets Melbukonferanse med et foredrag basert på et langt liv i journalistikken og sin siste bok fra 2020: Putin.
Konferansen avsluttes med utstillingsåpning på Neptun Sildoljefabrikk. Walk and talk med kunstnerne Mia Harris og Andrea Greenwood - utstillingsåpning “Scapes” kl 17.00, Neptun (Artists in Residence Vesteraalen).
Konferansen ledes av Heidi Torkildson Ryste fra styret i Nordland Akademi. Ryste har nesten 10 år bak seg som journalist i Bergens Tidende og hun jobber for tiden som leder i Hadsel kommune.
