Det første fysiske arrangementet på lang tid fant sted i Melbu samfunnshus i mai 2021, da forfatteren Erika Fatland tok publikum med på en svimlende reise i høyden. Foredraget «Høyt, en reise i Himalaya» ble godt besøkt, og forfatteren presenterte sin kritikerroste bok med samme navn gjennom bilder og historier.
Publikum fikk et møte med Himalayas folk, kultur og historie. Himalaya bukter seg gjennom fem svært ulike land. Her blandes verdensreligionene islam, buddhisme og hinduisme med eldgamle sjamanreligioner. Utallige språk og vidt forskjellige kulturer lever i de bortgjemte fjelldalene. Modernitet og tradisjon støter sammen, mens stormaktene kjemper om innflytelse.
Erika Fatlands eventyrlige reiseskildringer er prisbelønnet og oversatt til 26 språk. Boken ble kåret til en av fjorårets beste bøker av Politiken og fikk terningkast 6 i Dagbladet, Nettavisen og Adresseavisen. Den norske forfatteren og litteraturkritikeren har i løpet av ganske få år etablert seg som en av våre mest markante yngre sakprosaforfattere.
Publikum fikk et møte med Himalayas folk, kultur og historie. Himalaya bukter seg gjennom fem svært ulike land. Her blandes verdensreligionene islam, buddhisme og hinduisme med eldgamle sjamanreligioner. Utallige språk og vidt forskjellige kulturer lever i de bortgjemte fjelldalene. Modernitet og tradisjon støter sammen, mens stormaktene kjemper om innflytelse.
Erika Fatlands eventyrlige reiseskildringer er prisbelønnet og oversatt til 26 språk. Boken ble kåret til en av fjorårets beste bøker av Politiken og fikk terningkast 6 i Dagbladet, Nettavisen og Adresseavisen. Den norske forfatteren og litteraturkritikeren har i løpet av ganske få år etablert seg som en av våre mest markante yngre sakprosaforfattere.
I samarbeid med Sortland Museum og Sortland bibliotek inviterte Akademiet til foredraget «Jektefartens eventyrlige historie» med journalist og forfatter Bjørn Tore Pedersen. Jekteforteller gjennom mange år, Trond Ringlund, startet kveldens foredrag med fortellingen om nordlandsjekta Brødrene av Melbu-Solum.
Bjørn Tore Pedersen er journalist og forfatter, og er ansatt i NRK Nordland i Bodø. Hans tiende sakprosabok «Jekta – Eventyrets farkost» ble lansert høsten 2019. Her tar han for seg jektefartens eventyrlige historie som varte i 500 år, og jektas store betydning for Norge som kystnasjon - kanskje den mest underkommuniserte del av vår historie.
Nordfarere ble de kalt, de som seilte den lange leia med jektene til Bergen, fullastet med tørrfisk, rogn og tran. På tilbakereisen tok de med seg mel, sukker og salt til folket her nord, men også andre nødvendigheter vi trengte for å bygge landet vårt.
Over seksti personer kom på foredraget, som var i kinosalen «Lanterna» på Kulturfabrikken, Sortland.
Bjørn Tore Pedersen er journalist og forfatter, og er ansatt i NRK Nordland i Bodø. Hans tiende sakprosabok «Jekta – Eventyrets farkost» ble lansert høsten 2019. Her tar han for seg jektefartens eventyrlige historie som varte i 500 år, og jektas store betydning for Norge som kystnasjon - kanskje den mest underkommuniserte del av vår historie.
Nordfarere ble de kalt, de som seilte den lange leia med jektene til Bergen, fullastet med tørrfisk, rogn og tran. På tilbakereisen tok de med seg mel, sukker og salt til folket her nord, men også andre nødvendigheter vi trengte for å bygge landet vårt.
Over seksti personer kom på foredraget, som var i kinosalen «Lanterna» på Kulturfabrikken, Sortland.
SOMMERSTRYK
SEMINAR FOR UNGE STRYKERE
MELBU SKOLE
FRE 2. OG LØR 3. JULI 2021
Kurset ble ledet av søstrene Berit Cardas (bratsj) og Bjørg Lewis (cello) fra den anerkjente Vertavokvartetten. Ni barn og unge fra hele Vesterålen fikk topp instruksjon av de verdenskjente musikerne, og fikk spille sammen med dem på Kammerkonserten i Arbeideren lørdag. Vertavokvartetten har spilt i konserthus og på festivaler verden over siden starten i 1984, og er et av de ledende kammerensembler i Norge.
TANKKONSERTEN KONSERT MED TRIO MEDIÆVAL KONSERTTANKEN NEPTUN FREDAG 2. JULI 2021 Vokalistene Linn Andrea Fuglseth, Berit Opheim og Jorunn Lovise Husan i Trio Mediæval fylte Konserttanken på Neptun med flerstemt sang. Vokaltrioen framførte nordisk og italiensk middelaldermusikk og folketoner. Trioen opptrådte også på Hageselskapet i Melbo Hovedgård søndag 4. juli. |
Åpent Akademi ble arrangert i Melbu samfunnshus. To av årets tre foredrag var lørdag 3. juli. Først ut var Sylfest Lomheim, som er særlig kjent fra NRK. Han snakket om sin siste bok, ”Menneskesonen”, som er basert på Det Nye Testamente. Lomheim er en norsk oversetter og språkviter. Han er professor emeritus i norsk og oversettelse ved Universitetet i Agder, og har blant annet vært direktør i Språkrådet. Deretter holdt Einar Øverenget foredraget ”Humanisme”. Den norske filosofen,forfatteren og foredragsholderen har hovedsaklig jobbet med spørsmål knyttet til etikk. Øverenget er opptatt av å gjøre filosofi tilgjengelig for alle, blant annet som NRK nitimens husfilosof. Øverenget var også på podiet i Åpent Akademi søndag 4. juli, da med foredraget ”Tankeløshet”. Journalist Stein Sneve loset publikum gjennom de populære arrangementene, som gikk for fulle hus - med koronarestriksjoner.
Rådet i Nordland Akademi har flere funksjoner, og skal blant annet tilføre stiftelsen nye ideer og impulser til sin virksomhet. Rådet består av over 40 personer fra inn- og utland, alle med hver sin historie og hver sine fag- og interessefelt. Denne kunnskapsbanken ønsker vi å dele med andre: Det er rådsmedlemmer som er foreleserne i Åpent Akademi. Åpent Akademi er et forum under Sommer-Melbu, det er gratis og tema vil variere fra gang til gang.
Rådet i Nordland Akademi har flere funksjoner, og skal blant annet tilføre stiftelsen nye ideer og impulser til sin virksomhet. Rådet består av over 40 personer fra inn- og utland, alle med hver sin historie og hver sine fag- og interessefelt. Denne kunnskapsbanken ønsker vi å dele med andre: Det er rådsmedlemmer som er foreleserne i Åpent Akademi. Åpent Akademi er et forum under Sommer-Melbu, det er gratis og tema vil variere fra gang til gang.
På Kammerkonserten fikk publikum høre søstrene Bjørg Værnes Lewis og Berit Værnes Cardas, norske toppmusikere i verdensklasse- i samspill med unge strykere og akademiets egen Pat Manwaring!
Lewis og Cardas er begge grunnleggere og medlemmer i den verdenskjente Vertavokvartetten. Vertavo er en norsk strykekvartett med flere internasjonale priser for sitt spill, og gullmedaljer for sine innspillinger i bagasjen.
Bjørg Værnes Lewis er en av Norges mest etterspurte og anerkjente cellister. Hun har vært solist med Oslofilharmonien ledet av Mariss Jansons, og har ellers opptrådt som solist med orkestre rundt om i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Baltikum.
Berit Værnes Cardas er en etterspurt fiolinist og bratsjist. Ved siden av en å ha en lang merittliste som kammermusiker, er hun er også en allsidig pedagog. I senere tid har hun også jobbet med orkesterledelse. Cardas har i tillegg holdt foredrag om barns opplevelse av musikk og samspill, og den livsviktige verdien av musikkglede.
Lewis og Cardas var instruktører under Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge som ble avsluttet med Kammerkonserten i Arbeideren.
Lewis og Cardas er begge grunnleggere og medlemmer i den verdenskjente Vertavokvartetten. Vertavo er en norsk strykekvartett med flere internasjonale priser for sitt spill, og gullmedaljer for sine innspillinger i bagasjen.
Bjørg Værnes Lewis er en av Norges mest etterspurte og anerkjente cellister. Hun har vært solist med Oslofilharmonien ledet av Mariss Jansons, og har ellers opptrådt som solist med orkestre rundt om i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Baltikum.
Berit Værnes Cardas er en etterspurt fiolinist og bratsjist. Ved siden av en å ha en lang merittliste som kammermusiker, er hun er også en allsidig pedagog. I senere tid har hun også jobbet med orkesterledelse. Cardas har i tillegg holdt foredrag om barns opplevelse av musikk og samspill, og den livsviktige verdien av musikkglede.
Lewis og Cardas var instruktører under Sommerstryk, et strykekurs for barn og unge som ble avsluttet med Kammerkonserten i Arbeideren.
Margrethe Sønneland og Kari Spjeldnæs holdt foredrag og samtalte om litteratur og lesing tirsdag 6. juli. Margrethe Sønneland har forsket på ungdomsskoleelever som leser skjønnlitteratur og Kari J. Spjeldnæs har skrevet bok om å lese. Gjennom samtale og foredrag delte de kunnskap om lesing, løftet fram lesingens betydning og minte oss på hva bare litteraturen kan gjøre.
De tok opp lesingens betydning i en tid der skjermer opptar stadig mer oppmerksomhet. Mange av oss opplever at lesetiden blir spist opp av andre aktiviteter og lange rekker av avbrytelser. Undersøkelser dokumenterer økende forskjeller i leseferdigheter blant unge, stadig flere leser mindre eller ingenting på fritiden og færre leser lengre tekster. Hva skjer med oss når små og store skjermer tar oppmerksomhet og konsentrasjon? Hvordan kan lesing av litteratur engasjere til læring - og hvorfor skal vi nå egentlig lese?
Kari J. Spjeldnæs har lang erfaring som redaktør og direktør i bokklubb og forlag og arbeider nå med en doktorgrad om lesing og digitalisering ved Høyskolen Kristiania/Universitetet i Bergen. Margrethe Sønneland har lang erfaring som norsklærer i videregående skole, og disputerte med avhandlingen Teksten som problem. En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen 2019 ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
De tok opp lesingens betydning i en tid der skjermer opptar stadig mer oppmerksomhet. Mange av oss opplever at lesetiden blir spist opp av andre aktiviteter og lange rekker av avbrytelser. Undersøkelser dokumenterer økende forskjeller i leseferdigheter blant unge, stadig flere leser mindre eller ingenting på fritiden og færre leser lengre tekster. Hva skjer med oss når små og store skjermer tar oppmerksomhet og konsentrasjon? Hvordan kan lesing av litteratur engasjere til læring - og hvorfor skal vi nå egentlig lese?
Kari J. Spjeldnæs har lang erfaring som redaktør og direktør i bokklubb og forlag og arbeider nå med en doktorgrad om lesing og digitalisering ved Høyskolen Kristiania/Universitetet i Bergen. Margrethe Sønneland har lang erfaring som norsklærer i videregående skole, og disputerte med avhandlingen Teksten som problem. En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen 2019 ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Det var så fullt det kunne bli i Arbeideren da Akademiet inviterte til filmvisning og minikonsert med Pat Manwaring, piano, Synnøve Volden, cello og Birgitte Frendal, fløyte.
Kortfilmen ”Ho Pat på Gamle Frydenlund” er et portrett med Pat Manwaring og Synnøve Volden. Sommeren 2020 ble vi med Synnøve hjem til Pat på øving og en hyggelig kaffeprat om gamle dager og det yrende kulturlivet på Melbu. Pat ankom Melbu allerede i 1982 fra USA via Tyskland, mens Synnøve som er fra Trondheim kom i 2013 etter studier i inn- og utland. Begge har valgt å bosette seg på Melbu, og tilfører spilleglede og høy profesjonalitet til hele regionen. Den dyktige fløytisten Birgitte Frendal tilhører en ny generasjon musikere fra Vesterålen. Konserten var en blanding av både klassisk musikk og lette stykker. Musikerne gledet seg til å få spille sammen igjen etter en lang periode preget av koronarestriksjoner, som også gjorde at konserten ble utsatt fra desember 2020. Filmen hadde digital premiere i desember 2020.
Kortfilmen ”Ho Pat på Gamle Frydenlund” er et portrett med Pat Manwaring og Synnøve Volden. Sommeren 2020 ble vi med Synnøve hjem til Pat på øving og en hyggelig kaffeprat om gamle dager og det yrende kulturlivet på Melbu. Pat ankom Melbu allerede i 1982 fra USA via Tyskland, mens Synnøve som er fra Trondheim kom i 2013 etter studier i inn- og utland. Begge har valgt å bosette seg på Melbu, og tilfører spilleglede og høy profesjonalitet til hele regionen. Den dyktige fløytisten Birgitte Frendal tilhører en ny generasjon musikere fra Vesterålen. Konserten var en blanding av både klassisk musikk og lette stykker. Musikerne gledet seg til å få spille sammen igjen etter en lang periode preget av koronarestriksjoner, som også gjorde at konserten ble utsatt fra desember 2020. Filmen hadde digital premiere i desember 2020.
Onsdag 7. juli fikk publikum presentert forelesninger med stor innlevelse og stor pasjon for faget - og for mannen bak faget, Stein Rokkan; samfunnsvitenskapenes statsmann. Rokkan, som fortsatt er godt kjent i utlandet, men som ikke er så jent her hjemme, kom fra Digermulen og vokste opp i Narvik. Rokkan var opptatt av konfliktlinjene spesielt mellom sentrum og periferi. Nå er forskningen og teoriene til den berømte samfunnsforskeren kan-skje mer aktuell enn noen sinne - spesielt for oss som bor i distriktene.
Dagen ble innledet av prorektor ved Universitetet i Troms det arktiske universitet, Bård Michalsen, som talte varmt om samarbeidet med NAKV og styreleder Grete Ellingsen ønsket velkommen. Heidi Torkildson Ryste, styremedlem NAKV, var moderator. Ryste har selv studert Rokkan og var på trygg grunn da hun loste publikum mellom de ulike innleggene.
Det var et stjernelag av professorer som ble presentert og først ut var Bernt Hagtvet, kjent som en uredd debattant i norsk samfunnsliv. Hagtvet snakket engasjerende om velger- og organisasjonssamfunnet og Stein Rokkans teori om Europa i lys av dagens utfordringer for Europa. To sterke akademikere fra Vesterålen entret podiet, først Hilde Bjørnå fra UiT, som fortalte om territorielle reformer, mobilisering og tillit til politikerene. Etter lunsj fikk vi møte Synnøve Jenssen, også fra UiT, som på klingende vesterålsk ikke la fingrene imellom på hvorfor kommunene er viktige i en større sammenheng i sitt innlegg om lokaldemokrati i en global verden.
Så ble dagen rundet av med professor ved UiB, Stein Kuhnle som viste oss hvem Stein Rokkan (1921-1979) var, og omfanget av hans enorme internasjonale engasjement i et relativt kort og utrolig hektisk arbeidsliv - som endte altfor tidlig.
Dagen ble innledet av prorektor ved Universitetet i Troms det arktiske universitet, Bård Michalsen, som talte varmt om samarbeidet med NAKV og styreleder Grete Ellingsen ønsket velkommen. Heidi Torkildson Ryste, styremedlem NAKV, var moderator. Ryste har selv studert Rokkan og var på trygg grunn da hun loste publikum mellom de ulike innleggene.
Det var et stjernelag av professorer som ble presentert og først ut var Bernt Hagtvet, kjent som en uredd debattant i norsk samfunnsliv. Hagtvet snakket engasjerende om velger- og organisasjonssamfunnet og Stein Rokkans teori om Europa i lys av dagens utfordringer for Europa. To sterke akademikere fra Vesterålen entret podiet, først Hilde Bjørnå fra UiT, som fortalte om territorielle reformer, mobilisering og tillit til politikerene. Etter lunsj fikk vi møte Synnøve Jenssen, også fra UiT, som på klingende vesterålsk ikke la fingrene imellom på hvorfor kommunene er viktige i en større sammenheng i sitt innlegg om lokaldemokrati i en global verden.
Så ble dagen rundet av med professor ved UiB, Stein Kuhnle som viste oss hvem Stein Rokkan (1921-1979) var, og omfanget av hans enorme internasjonale engasjement i et relativt kort og utrolig hektisk arbeidsliv - som endte altfor tidlig.
Stand-up showet med komiker Dag Sørås og prof. Nils Chr. Stenseth dro fullt hus og skapte stor stemning under Sommer-Melbu.
I 2018 ble standup-komiker Dag Sørås utfordret til å lage en forstilling om Svartedauden. Han møtte opp på Gardemoen, traff der for første gang pest- og korona-professor Nils Chr. Stenseth. De satte seg på flyet til Kasakhstan, landet i sørøstdelen av landet i Almaty og ganske umiddelbart beveget de seg ut i ørkenen - der ørkenrottene befinner seg i hopetall, gangere som er bærere av lopper fulle av pestbakterier. Loppene kan hoppe over på mennesker - og blir du smittet har du fire dager på deg til å få behandling, ellers dør du. Dag Sørås innrømmer at han er hypokonder. Å stå ute i ørkenen i Kasakhstan der rottene pilte fram og tilbake var en stor prøvelse for han. Hadde han visst dette før han dro, vet han ikke om han hadde turt. Basert på opplevelsene i Kasakhstan gjennomførte han en standup-forestilling i Trondheim. Showet under Sommer-Melbu var en videreføring av prosjektet om Svartedauden, som utryddet halvparten av Europas befolkning på 1300-tallet. Det er nærliggende å koble pesten til korona-pandemien.
I 2018 ble standup-komiker Dag Sørås utfordret til å lage en forstilling om Svartedauden. Han møtte opp på Gardemoen, traff der for første gang pest- og korona-professor Nils Chr. Stenseth. De satte seg på flyet til Kasakhstan, landet i sørøstdelen av landet i Almaty og ganske umiddelbart beveget de seg ut i ørkenen - der ørkenrottene befinner seg i hopetall, gangere som er bærere av lopper fulle av pestbakterier. Loppene kan hoppe over på mennesker - og blir du smittet har du fire dager på deg til å få behandling, ellers dør du. Dag Sørås innrømmer at han er hypokonder. Å stå ute i ørkenen i Kasakhstan der rottene pilte fram og tilbake var en stor prøvelse for han. Hadde han visst dette før han dro, vet han ikke om han hadde turt. Basert på opplevelsene i Kasakhstan gjennomførte han en standup-forestilling i Trondheim. Showet under Sommer-Melbu var en videreføring av prosjektet om Svartedauden, som utryddet halvparten av Europas befolkning på 1300-tallet. Det er nærliggende å koble pesten til korona-pandemien.
Våren 2021 var det Open call for Bø og Andøy. I Bø kom det inn over 80 søknader. Valget falt på kunstnerne Marta Nerhus (Norge), Elena Redaelli (Italia) og Brynhild Slaatto (Norge).
De tre besøkte Bø i august, og lot seg inspirere av livet, historien og kulturen i Bø i løpet av det ti dager lange oppholdet. Deres base ble friluftsgalleriet ved Vinjesjøen i Bø. Her ville også kunstverkene etter hvert presenteres.
Elena Redaelli har sin kunstbakgrunn fra England og Italia. Siden 2011 har hun jobbet med stedsspesifikke kunstinstallasjoner i offentlige rom. Redaelli skaper sine skulpturer gjennom forholdet til et sted, samfunnet og menneskene der. Hun har skapt kunst i Europa, Australia og Asia, og har vært et aktivt medlem av en internasjonal landskapskunstbevegelse.
Tekstilkunstneren Brynhild Slaatto har sin bakgrunn fra Statens Kunst og Håndtverksindustriskole i Oslo. Hun har deltatt på Høstutstillingen og Østlandsutstillingen, samt en rekke andre separat- og gruppeutstillinger i Norge og i utlandet. Hun har i flere år jobbet med store utendørs installasjoner i tilknytning til vernede bygg, museer og eldre bygninger.
Marta Nerhus har base i Bergen og bakgrunn blant annet fra Kunsthøgskolen i Bergen og Vestlandets Kunstakademi. Hun har jobbet med skulpturer og tegninger i streng og metalltråd siden 1989. Nerhus har deltatt på Høstutstillingen to ganger og Vestlandsutstilligen tre ganger, i tillegg til en rekke separat- og gruppeutstillinger. Nerhus har fått mange utsmykningsoppdrag, både private og offentlige. Hun har hatt statens kunstnarstipend, senior, siden 2014.
De tre besøkte Bø i august, og lot seg inspirere av livet, historien og kulturen i Bø i løpet av det ti dager lange oppholdet. Deres base ble friluftsgalleriet ved Vinjesjøen i Bø. Her ville også kunstverkene etter hvert presenteres.
Elena Redaelli har sin kunstbakgrunn fra England og Italia. Siden 2011 har hun jobbet med stedsspesifikke kunstinstallasjoner i offentlige rom. Redaelli skaper sine skulpturer gjennom forholdet til et sted, samfunnet og menneskene der. Hun har skapt kunst i Europa, Australia og Asia, og har vært et aktivt medlem av en internasjonal landskapskunstbevegelse.
Tekstilkunstneren Brynhild Slaatto har sin bakgrunn fra Statens Kunst og Håndtverksindustriskole i Oslo. Hun har deltatt på Høstutstillingen og Østlandsutstillingen, samt en rekke andre separat- og gruppeutstillinger i Norge og i utlandet. Hun har i flere år jobbet med store utendørs installasjoner i tilknytning til vernede bygg, museer og eldre bygninger.
Marta Nerhus har base i Bergen og bakgrunn blant annet fra Kunsthøgskolen i Bergen og Vestlandets Kunstakademi. Hun har jobbet med skulpturer og tegninger i streng og metalltråd siden 1989. Nerhus har deltatt på Høstutstillingen to ganger og Vestlandsutstilligen tre ganger, i tillegg til en rekke separat- og gruppeutstillinger. Nerhus har fått mange utsmykningsoppdrag, både private og offentlige. Hun har hatt statens kunstnarstipend, senior, siden 2014.
BOKBAD: VIGDIS HJORTH
LITTERÆR SAMTALE MED VIGDIS HJORTH KULTURFABRIKKEN SORTLAND ONSDAG 15. SEPTEMBER 2021 |
Vigdis Hjorth er en av våre mest kjente samtidsforfattere. Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Hun hadde en litterær samtale på scenen med Mona Sørensen, styremedlem i NAKV. Sørensen gjorde en flott jobb med å presentere Hjorth og hennes forfatterskap til publikum. Bokbadet var en del av Litterær aften, der man også fikk oppleve en konsertforestilling om Berthold Brecht.
|
ELVELANGS
AiRV HADSEL KULTURVANDRING FREDAG 17. SEPTEMBER 2021 |
Elvelangs er en kulturvandring langs Melbuelva. Det er poster med kulturelle innslag langs stien fra Andedammen til Kos & Amfi. Vandringen skjer om kvelden, og etterhvert som det mørkner kommer de lyssatte tablåene til sin fulle rett. Lag og foreninger, enkeltpersoner, skoler og barnehager er med å skape denne kulturopplevelsen.
|
Elvelangs er en del av kunstnerresidens-prosjektet AiRV, og AiRV i Hadsel har temaet "kunst og samfunn". Kunstnerne Will Renel (Skyscapes), Andrea Greenwood (The Catch) og Mia Harris (Home, sweet home) presenterte sine arbeider under Elvelangs. De tre kunstnerne kunne ikke komme i egen person som planlagt på grunn av pandemien, men fortsatte likevel sitt samfunnsprosjekt på Melbu.
Mia Harris (UK) har hatt digitale workshops med beboere på Bankplassen, hvor deltakerne laget broderier med utgangspunkt i sine refleksjoner rundt begrepet "hjem". Harris presenterte prosjektet i installasjonen «Landscapes - hjem kjære hjem» under Elvelangs. Publikum kunne gå inn i installasjonen og sette seg ned i en godstol, mens de kunne studere broderiene og høre på lydopptak fra feltarbeid i 2019.
Andrea Greenwood (UK) har hatt en workshop med 7.klasse på Melbu skole som har resultert i «Seascapes - the catch». Her lærte hun elever skrapeteknikken til Kaare Espolin Johnson. Papiret ble brettet og klippet av elevene, og til sist lyssatt og hengt opp på gjeller. Hun har også laget vakre små båter sammen med 6.klasse på Stokmarknes skole, og Galleri Espolin har gjort det samme med Miljøagentene i Kabelvåg. Båtene ble det blåst liv i når kunstnerne kom tilbake i juli 2022.
Will Renel (UK) stilte ut sitt verk: «Skyscapes», basert på bilder av himmelen over Melbu. Folk sendte inn sine egne bilder til dette prosjektet i månedene før Elvelangs. Renel laget en film med utgangspunkt i bildene, som ble projisert opp på en vegg langs løypa. Han fikk også trykket opp postkort med fargeprøver, dato og koordinater som publikum kunne ta med seg.
En komite av frivillige la ned en betydelig innsats for å jobbe fram prosjektet. Prosjektleder for AiRV, Hanne Fredheim stod i spissen for arbeidet sammen med daglig leder for kultursamarbeidet i Vesterålen, Anette Tunheim Jakobsen og daglig leder i NAKV, Maria Johansen.
Omlag 1800 personer deltok på Elvelangs 2021. Her ble det presentert ulike kunstneriske innslag som dans, film, litteratur og kunst. Stortingets sannhets- og fornorskningskommisjon besøkte også Elvelangs. I lavvuen ved Kos&Amfi delte besøkende sine historier. Vandringen ble rundet av oppe i Kos & Amfi med konsert med Din Freundin. Presis kl 22.00 markerte en joik av Mikkel Per Sara avslutningen på arrangementet.
Mia Harris (UK) har hatt digitale workshops med beboere på Bankplassen, hvor deltakerne laget broderier med utgangspunkt i sine refleksjoner rundt begrepet "hjem". Harris presenterte prosjektet i installasjonen «Landscapes - hjem kjære hjem» under Elvelangs. Publikum kunne gå inn i installasjonen og sette seg ned i en godstol, mens de kunne studere broderiene og høre på lydopptak fra feltarbeid i 2019.
Andrea Greenwood (UK) har hatt en workshop med 7.klasse på Melbu skole som har resultert i «Seascapes - the catch». Her lærte hun elever skrapeteknikken til Kaare Espolin Johnson. Papiret ble brettet og klippet av elevene, og til sist lyssatt og hengt opp på gjeller. Hun har også laget vakre små båter sammen med 6.klasse på Stokmarknes skole, og Galleri Espolin har gjort det samme med Miljøagentene i Kabelvåg. Båtene ble det blåst liv i når kunstnerne kom tilbake i juli 2022.
Will Renel (UK) stilte ut sitt verk: «Skyscapes», basert på bilder av himmelen over Melbu. Folk sendte inn sine egne bilder til dette prosjektet i månedene før Elvelangs. Renel laget en film med utgangspunkt i bildene, som ble projisert opp på en vegg langs løypa. Han fikk også trykket opp postkort med fargeprøver, dato og koordinater som publikum kunne ta med seg.
En komite av frivillige la ned en betydelig innsats for å jobbe fram prosjektet. Prosjektleder for AiRV, Hanne Fredheim stod i spissen for arbeidet sammen med daglig leder for kultursamarbeidet i Vesterålen, Anette Tunheim Jakobsen og daglig leder i NAKV, Maria Johansen.
Omlag 1800 personer deltok på Elvelangs 2021. Her ble det presentert ulike kunstneriske innslag som dans, film, litteratur og kunst. Stortingets sannhets- og fornorskningskommisjon besøkte også Elvelangs. I lavvuen ved Kos&Amfi delte besøkende sine historier. Vandringen ble rundet av oppe i Kos & Amfi med konsert med Din Freundin. Presis kl 22.00 markerte en joik av Mikkel Per Sara avslutningen på arrangementet.
Det siste kunstneroppholdet i 2021 var på Andøya. De to kunstnerne Sunniva Sundby og Lars Erlend Tubaas Øymo hadde et ti dager langt arbeidsopphold i oktober. Sundby jobber som filmskaper, og Tubaas Øymo er utdannet journalist og filmfotograf. De kommer tilbake i februar 2022, under Nordlyst - Vinterfest i Andøy.
Hovedvertskap for oppholdet var Andøy kommune og Andøya Space. Målet deres er å produsere et videoverk/installasjon som er forankret i det stedsspesifikke på Andøy, men som samtidig vil ha en universell appell med sine refleksjoner omkring tematikk som berører mennesket i møte med teknologi og vitenskap.
- Vi ønsker å undersøke hvordan menneskene på øya forholder seg til det grunnleggende i naturen som gir liv, kontra det vitenskapelige som stadig utvider grensene for vår eksistens. forteller de.
Sundby og Øymo har tidligere jobbet sammen på flere produksjoner. De har laget filmen ”Som hun elsker”, om har vunnet priser på filmfestivaler.
Hovedvertskap for oppholdet var Andøy kommune og Andøya Space. Målet deres er å produsere et videoverk/installasjon som er forankret i det stedsspesifikke på Andøy, men som samtidig vil ha en universell appell med sine refleksjoner omkring tematikk som berører mennesket i møte med teknologi og vitenskap.
- Vi ønsker å undersøke hvordan menneskene på øya forholder seg til det grunnleggende i naturen som gir liv, kontra det vitenskapelige som stadig utvider grensene for vår eksistens. forteller de.
Sundby og Øymo har tidligere jobbet sammen på flere produksjoner. De har laget filmen ”Som hun elsker”, om har vunnet priser på filmfestivaler.
Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap (NAKV) og Museum Nord (MN) formaliserte sitt partnerskap i 2018 etter oppfordring fra Kulturdepartementet. Som et resultat har samarbeidet mellom de to organisasjonene økt hvert år, på flere nivåer: Program, arrangementer, deling av kunnskap, samt dialog rundt utvikling og strategisk tenking.
MNs nye organ for forskning og utvikling (FoU), ledes av Anna Insa Vermehren som er fagansvarlig for forskning. FoU i Museum Nord har strukturert sitt arbeid i fire fokusområder: lokaler og steder, organisasjonen, prosjekter og faglig arbeid.
Grand Tour 2021:
FoU dro høsten 2021 ut på en besøksturné til hele museumsområdet. Daglig leder i NAKV, Maria Johansen, deltok på rundturen for å få en oversikt over de ulike avdelingene til Museum Nord og finne mulige samarbeidsmuligheter med Nordland Akademi. Turen har styrket forholdet mellom organisasjonene og kunnskapen om hverandre.
OFOTEN
31 aug - Narvik
1 og 2 sep - Korsnes, Kjøpsvik og Ballangen
VESTERÅLEN
7 sep - Andenes og Risøyhamn
8 sep - Jennestad, Bø, Øksnes og Sortland
9 sep - Hurtigrutemuseet, Melbo Hovedgård, NAKV og Neptun Sildoljefabrikk
LOFOTEN
20 okt - Krigsminnemuseet, Galleri Espolin, Lofotmuseet og Akvariet
22 okt - Fygle, Skaftnes og Å
22 okt - Lofotr
Prosjekt- og programsamarbeid i 2021:
NAKV har invitert kurator Malin Overholth ved Galleri Espolin i Kabelvåg for å forsterke den kunstfaglige delen av prosjektet Air Vesteraalen (AiRV). Overholth har deltatt i utvelgelseskomite for kunstneropphold i Andøy og Bø i 2021, samt ledet kunstworkshops i forkant av Elvelangs på Melbu i september. Melbo Hovedgård har vært sentral i planlegging og gjennomføring av Elvelangs 2021, som hadde 1800 deltakere. De andre museene i Vesterålen som deltar direkte i AiRV er Melbo Hovedgård, Neptun Sildeoljefabrikk, Sortland Museum og Bø Museum.
Ellers har NAKV samarbeidet med Sortland Museum i mai om foredraget ”Jektefartens eventyrlige historie” og i november startet NAKV og Vesterålsmuseet et samarbeid om formidling av samisk kultur og historie i Nordre Nordland og Sør-Troms.
Det årlige fellesmøtet mellom styrene i NAKV og MN ble avholdt på Sortland i november. Der ble det foretatt en oppsummering over samarbeidet så langt og med noen frempek for veien videre. Et fremtidig mål vil være å styrke frivilligheten i organisasjonene samt bygge videre på arenasamarbeid og programinnhold.
Det har vært regelmessige møter mellom daglig leder NAKV, og leder for FoU Museum Nord, for å utveksle organisasjonskunnskap, styrke strategisk tenkning og finne samarbeidsområder og fremtidige muligheter. Både NAKV og Museum Nord skal jobbe med nye strategier i 2022, noe som gir oss muligheter til å definere samarbeidsmålene i årene som kommer.
MNs nye organ for forskning og utvikling (FoU), ledes av Anna Insa Vermehren som er fagansvarlig for forskning. FoU i Museum Nord har strukturert sitt arbeid i fire fokusområder: lokaler og steder, organisasjonen, prosjekter og faglig arbeid.
Grand Tour 2021:
FoU dro høsten 2021 ut på en besøksturné til hele museumsområdet. Daglig leder i NAKV, Maria Johansen, deltok på rundturen for å få en oversikt over de ulike avdelingene til Museum Nord og finne mulige samarbeidsmuligheter med Nordland Akademi. Turen har styrket forholdet mellom organisasjonene og kunnskapen om hverandre.
OFOTEN
31 aug - Narvik
1 og 2 sep - Korsnes, Kjøpsvik og Ballangen
VESTERÅLEN
7 sep - Andenes og Risøyhamn
8 sep - Jennestad, Bø, Øksnes og Sortland
9 sep - Hurtigrutemuseet, Melbo Hovedgård, NAKV og Neptun Sildoljefabrikk
LOFOTEN
20 okt - Krigsminnemuseet, Galleri Espolin, Lofotmuseet og Akvariet
22 okt - Fygle, Skaftnes og Å
22 okt - Lofotr
Prosjekt- og programsamarbeid i 2021:
NAKV har invitert kurator Malin Overholth ved Galleri Espolin i Kabelvåg for å forsterke den kunstfaglige delen av prosjektet Air Vesteraalen (AiRV). Overholth har deltatt i utvelgelseskomite for kunstneropphold i Andøy og Bø i 2021, samt ledet kunstworkshops i forkant av Elvelangs på Melbu i september. Melbo Hovedgård har vært sentral i planlegging og gjennomføring av Elvelangs 2021, som hadde 1800 deltakere. De andre museene i Vesterålen som deltar direkte i AiRV er Melbo Hovedgård, Neptun Sildeoljefabrikk, Sortland Museum og Bø Museum.
Ellers har NAKV samarbeidet med Sortland Museum i mai om foredraget ”Jektefartens eventyrlige historie” og i november startet NAKV og Vesterålsmuseet et samarbeid om formidling av samisk kultur og historie i Nordre Nordland og Sør-Troms.
Det årlige fellesmøtet mellom styrene i NAKV og MN ble avholdt på Sortland i november. Der ble det foretatt en oppsummering over samarbeidet så langt og med noen frempek for veien videre. Et fremtidig mål vil være å styrke frivilligheten i organisasjonene samt bygge videre på arenasamarbeid og programinnhold.
Det har vært regelmessige møter mellom daglig leder NAKV, og leder for FoU Museum Nord, for å utveksle organisasjonskunnskap, styrke strategisk tenkning og finne samarbeidsområder og fremtidige muligheter. Både NAKV og Museum Nord skal jobbe med nye strategier i 2022, noe som gir oss muligheter til å definere samarbeidsmålene i årene som kommer.
Ragnar Olsen fra Boknakaran spilte for fullt hus da han gjestet Arbeideren 4. november.
Olsen ga ut albumet «Det va de åran» i 2021, til begeistret mottakelse fra både anmeldere og publikum. Konserten hadde sangene fra albumet som rød tråd, der skrå tilbakeblikk på siste halvdel av forrige århundre vekslet med aktuelle kommentarer, i kjent Ragnar Olsen-stil. Dette slo godt an hos et begeistret publikum. Olsen hadde med seg et sterkt lag av erfarne og dyktige musikere: Odd-Arvid Eilertsen på bass, Inge Kolsvik på tangenter og Thomas Larsen på gitarer.
Ragnar Olsen er kjent både som visesanger, dramatiker og oversetter av teaterstykker. Han har vært «husdikter» ved Hålogaland Teater i over 40 år, og har lengre enn det turnert Nord-Norge rundt blant anna som en av Boknakaran.
Olsen ga ut albumet «Det va de åran» i 2021, til begeistret mottakelse fra både anmeldere og publikum. Konserten hadde sangene fra albumet som rød tråd, der skrå tilbakeblikk på siste halvdel av forrige århundre vekslet med aktuelle kommentarer, i kjent Ragnar Olsen-stil. Dette slo godt an hos et begeistret publikum. Olsen hadde med seg et sterkt lag av erfarne og dyktige musikere: Odd-Arvid Eilertsen på bass, Inge Kolsvik på tangenter og Thomas Larsen på gitarer.
Ragnar Olsen er kjent både som visesanger, dramatiker og oversetter av teaterstykker. Han har vært «husdikter» ved Hålogaland Teater i over 40 år, og har lengre enn det turnert Nord-Norge rundt blant anna som en av Boknakaran.
Torsdag 18. november arrangerte Nordland Akademi foredrag med Johan Borgos i samarbeid med Museum nord.
Johan Borgos ga ut «Samer ved storhavet» (Orkana forlag) i 2020. Boka tar for seg historia og kulturen til den samiske befolkninga vest for Tjeldsundet, og det var også tema i Borgos sitt foredrag. Hagestua i Melbu hovedgård var fullsatt, og dørene til de tilstøtende rom måtte åpnes for et interessert publikum.
- Hovedformålet med «Samer ved storhavet» er å forklare hva de gamle kildene forteller, sa Borgos.
Boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppemed en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer. Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer.
For denne boka ble Borgos tildelt Språklig samlings litteraturpris for 2020.
Johan Borgos ga ut «Samer ved storhavet» (Orkana forlag) i 2020. Boka tar for seg historia og kulturen til den samiske befolkninga vest for Tjeldsundet, og det var også tema i Borgos sitt foredrag. Hagestua i Melbu hovedgård var fullsatt, og dørene til de tilstøtende rom måtte åpnes for et interessert publikum.
- Hovedformålet med «Samer ved storhavet» er å forklare hva de gamle kildene forteller, sa Borgos.
Boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppemed en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer. Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer.
For denne boka ble Borgos tildelt Språklig samlings litteraturpris for 2020.
Vi må snakke om vårt lokalsamfunn - om dialog som verktøy mot fordommer og rasisme var en kurssamling som ble arrangert av Narviksenteret med Nordland Akademi og Melbu og Omegn lokalutvalg som lokalt vertskap.
Samlingen satte søkelys på temaer deltakerne var opptatt av i sine lokalsamfunn. Erfarne kursledere fra Narviksenteret og UNLRN PRJCT i Lofoten viste praktiske metoder og verktøy for å motarbeide diskriminering og rasisme, samt stimulere deltakerne til egenrefleksjon. Målet var til sist at deltakerne både skulle føle både motivasjon og ansvar for å gjøre sine egne lokalsamfunn mer inkluderende.
Samlingen satte søkelys på temaer deltakerne var opptatt av i sine lokalsamfunn. Erfarne kursledere fra Narviksenteret og UNLRN PRJCT i Lofoten viste praktiske metoder og verktøy for å motarbeide diskriminering og rasisme, samt stimulere deltakerne til egenrefleksjon. Målet var til sist at deltakerne både skulle føle både motivasjon og ansvar for å gjøre sine egne lokalsamfunn mer inkluderende.