Samfunnsbyggeren Ole Tobias Olsen
Ivar Roger Hansen, museumsdirektør ved Ringve museum holdt, den 22. januar, foredrag om Ole Tobias Olsen (1830-1924) og hans lange og mangfoldige liv som en framsynt samfunnsbygger. De fremmøtte fikk høre om da Ole Tobias Olsen var lærer og organist i Hadsel, fotograf, ingeniør, salmedikter, samler av eventyr, sagn og folkemelodier i tillegg til prest og ordfører i Hattfjelldal i Nordland. Folkesanger Sigrid Randers-Pehrson opptrådte med sanger samlet inn av Olsen.
Etter foredraget kunne publikum se fotografier av Ole Tobias Olsen fra siste del av 1800-tallet, i Prestegården ved Hadsel kirke. Ivar Roger Hansen er en norsk dirigent og kulturadministrator. Han arbeidet i en årrekke som dirigent og musikkpedagog i Mo i Rana. Han har vært tilsatt som avdelingsleder ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana og vært leder for Petter Dass-museet i Alstahaug. I perioden 2005-2009 var Hansen nestleder i Norsk kulturråd. Arrangementet var en del av programmet til Solmøte 2018, og er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap, Hadsel kulturminnepark, Hadsel kirke og Lekang ski- og bygdelag.
Ivar Roger Hansen, museumsdirektør ved Ringve museum holdt, den 22. januar, foredrag om Ole Tobias Olsen (1830-1924) og hans lange og mangfoldige liv som en framsynt samfunnsbygger. De fremmøtte fikk høre om da Ole Tobias Olsen var lærer og organist i Hadsel, fotograf, ingeniør, salmedikter, samler av eventyr, sagn og folkemelodier i tillegg til prest og ordfører i Hattfjelldal i Nordland. Folkesanger Sigrid Randers-Pehrson opptrådte med sanger samlet inn av Olsen.
Etter foredraget kunne publikum se fotografier av Ole Tobias Olsen fra siste del av 1800-tallet, i Prestegården ved Hadsel kirke. Ivar Roger Hansen er en norsk dirigent og kulturadministrator. Han arbeidet i en årrekke som dirigent og musikkpedagog i Mo i Rana. Han har vært tilsatt som avdelingsleder ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana og vært leder for Petter Dass-museet i Alstahaug. I perioden 2005-2009 var Hansen nestleder i Norsk kulturråd. Arrangementet var en del av programmet til Solmøte 2018, og er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap, Hadsel kulturminnepark, Hadsel kirke og Lekang ski- og bygdelag.
Velkommen Regine
Publikum i Arbeideren fikk oppleve en rørende konsertforestilling med Ann-Sofie Godø og Runa Bergsmo, som spilte og fortalte om den unge Regine Normann. Det mange vet om Regine Normann er at hun skrev 18 bøker. Langt færre har hørt om hennes dramatiske oppvekst og ungdomstid i Bø i Vesterålen og Breivika utenfor Harstad, på 1870- og 80-tallet. Godø og Bergsmo ble fascinert av en skikkelse som opplevde så mye vanskeligheter i sitt tidlige liv og allikevel reiste seg og ble til Nord-Norges første kjente kvinnelige forfatter. Mye av forfatterskapet til Regine Normann er forankret i barndommen. Hvordan har barndomsårene formet kvinnen som tidlig søkte ro og trøst i skriving, men som først 40 år gammel fikk lov til å ta utdanning og endelig kunne kalle seg forfatter?
Runa og Ann-Sofie gikk inn i hennes historie og levendegjorde, den 22. februar hendelsene som preget den unge Regine, eller Sina som hun ble kalt. Det dramatiske ble fremhevet med vakker musikk. Marit Adeleide Andreassen har vært med på å utforme manus og regi. Forestillingen var produsert av Kultur i Troms, og Arbeiderens venneforening hadde åpen kafé.
Publikum i Arbeideren fikk oppleve en rørende konsertforestilling med Ann-Sofie Godø og Runa Bergsmo, som spilte og fortalte om den unge Regine Normann. Det mange vet om Regine Normann er at hun skrev 18 bøker. Langt færre har hørt om hennes dramatiske oppvekst og ungdomstid i Bø i Vesterålen og Breivika utenfor Harstad, på 1870- og 80-tallet. Godø og Bergsmo ble fascinert av en skikkelse som opplevde så mye vanskeligheter i sitt tidlige liv og allikevel reiste seg og ble til Nord-Norges første kjente kvinnelige forfatter. Mye av forfatterskapet til Regine Normann er forankret i barndommen. Hvordan har barndomsårene formet kvinnen som tidlig søkte ro og trøst i skriving, men som først 40 år gammel fikk lov til å ta utdanning og endelig kunne kalle seg forfatter?
Runa og Ann-Sofie gikk inn i hennes historie og levendegjorde, den 22. februar hendelsene som preget den unge Regine, eller Sina som hun ble kalt. Det dramatiske ble fremhevet med vakker musikk. Marit Adeleide Andreassen har vært med på å utforme manus og regi. Forestillingen var produsert av Kultur i Troms, og Arbeiderens venneforening hadde åpen kafé.
Vandreren, bonden og samene i Hamsuns Nordland
Den 25. april besøkte Andreas Lødemel Sortland Museum med sitt foredrag om Hamsuns forfatterskap. I Knut Hamsuns Pan (1894) finner vi de vakreste skildringene av våren i Nordland som er gjort. Ingen som har lest romanen, kan glemme løytnant Glahns poetiske naturfølelse. Men kanskje glemmer vi lettere at under overflaten i dette vakre finnes det noe truende og nærmest demonisk? Hva betyr Nordlandsnaturen for Hamsuns hovedpersoner – og hvordan passer samene inn i Hamsuns Nordlandslandskap? Hamsun er i utgangspunktet kjent for rasistiske formuleringer om samene, særlig i Markens grøde (1917). Under foredraget ble det vist bilder fra den første filmatiseringen av Hamsuns Pan, som ble spilt inn på Melbu i 1922.
Andreas Lødemel, som holdt det samme foredraget for elevene ved Hadsel VGS, er universitetsletor i norsk litteratur ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT. Arrangementet var et samarbeid mellom NAKV og Sortland Museum, med støtte fra Den kulturelle skolesekken.
Den 25. april besøkte Andreas Lødemel Sortland Museum med sitt foredrag om Hamsuns forfatterskap. I Knut Hamsuns Pan (1894) finner vi de vakreste skildringene av våren i Nordland som er gjort. Ingen som har lest romanen, kan glemme løytnant Glahns poetiske naturfølelse. Men kanskje glemmer vi lettere at under overflaten i dette vakre finnes det noe truende og nærmest demonisk? Hva betyr Nordlandsnaturen for Hamsuns hovedpersoner – og hvordan passer samene inn i Hamsuns Nordlandslandskap? Hamsun er i utgangspunktet kjent for rasistiske formuleringer om samene, særlig i Markens grøde (1917). Under foredraget ble det vist bilder fra den første filmatiseringen av Hamsuns Pan, som ble spilt inn på Melbu i 1922.
Andreas Lødemel, som holdt det samme foredraget for elevene ved Hadsel VGS, er universitetsletor i norsk litteratur ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT. Arrangementet var et samarbeid mellom NAKV og Sortland Museum, med støtte fra Den kulturelle skolesekken.
Våre nære kaldtvannskoraller
Marinbiolog Kjersti Eline Tønnesen Busch fra kunnskapsbedriften SALT i Svolvær holdt foredraget Bli kjent med våre nordlige korallrev - vakre, men sårbare i Melbo hovedgård den 9. mai. Det er mer enn tusen korallrev langs kysten av Norge, og noen av de største og flotteste finner vi utenfor Vesterålen. I disse revene lever mer enn 1500 arter, fra små mikroorganismer til store fisker. Prosjektet «Fate of cold-water coral reefs - identifying drivers of ecosystem change», som ble avsluttet i 2018, undersøkte korallrevene sommeren 2016. Internasjonale forskere på forsknings- fartøyet G. O. Sars var målløse da bilder fra dypkorallrev i Hølla utenfor Myre dukket opp på skjermene.
– Å se så mange og sterke farger er helt utrolig, det er som en regnskog der nede, sa toktleder Tina Kutti til Bladet Vesterålen den gang.
Revene er observert og undersøkt av en ROV undervannsrobot. Detaljerte bilder fra havbunnen viser fargesterke bilder av anemoner, sjøtrær, sjøstjerner og fisk, et mangfold av liv som i rev på sydlige breddegrader. «Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change» ble ledet av Havforskningsinstituttet og finansiert av Norges forskningsråd. SALT er ansvarlig for den populærvitenskapelige formidlingen. Kjersti Eline Tønnesen Busch har doktorgrad i akvakultur fra Universitetet i Tromsø, med fagekspertise innen torskeoppdrett. Kjersti etablerte SALT i 2010 sammen med Kriss Rokkan Iversen. Den prisbelønte kunnskapsbedriften i Svolvær har høy faglig kompetanse om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger.
Marinbiolog Kjersti Eline Tønnesen Busch fra kunnskapsbedriften SALT i Svolvær holdt foredraget Bli kjent med våre nordlige korallrev - vakre, men sårbare i Melbo hovedgård den 9. mai. Det er mer enn tusen korallrev langs kysten av Norge, og noen av de største og flotteste finner vi utenfor Vesterålen. I disse revene lever mer enn 1500 arter, fra små mikroorganismer til store fisker. Prosjektet «Fate of cold-water coral reefs - identifying drivers of ecosystem change», som ble avsluttet i 2018, undersøkte korallrevene sommeren 2016. Internasjonale forskere på forsknings- fartøyet G. O. Sars var målløse da bilder fra dypkorallrev i Hølla utenfor Myre dukket opp på skjermene.
– Å se så mange og sterke farger er helt utrolig, det er som en regnskog der nede, sa toktleder Tina Kutti til Bladet Vesterålen den gang.
Revene er observert og undersøkt av en ROV undervannsrobot. Detaljerte bilder fra havbunnen viser fargesterke bilder av anemoner, sjøtrær, sjøstjerner og fisk, et mangfold av liv som i rev på sydlige breddegrader. «Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change» ble ledet av Havforskningsinstituttet og finansiert av Norges forskningsråd. SALT er ansvarlig for den populærvitenskapelige formidlingen. Kjersti Eline Tønnesen Busch har doktorgrad i akvakultur fra Universitetet i Tromsø, med fagekspertise innen torskeoppdrett. Kjersti etablerte SALT i 2010 sammen med Kriss Rokkan Iversen. Den prisbelønte kunnskapsbedriften i Svolvær har høy faglig kompetanse om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger.
PROGRAM UNDER SOMMER-MELBU 2019
|
Den siste viking
Det var fullt hus under musikkforestillingen Den siste viking i Arbeideren den 5. juli. Dramatiseringen med skuespill, piano og cello var basert på Johan Bojers berømte bok, og slo an hos et begeistret publikum. Interessen for Bojers historie om lofotfisket er stor langs hele vår langstrakte kystlinje. Turnéteateret i Trøndelag stod bak produksjonen. Medvirkende: Tore B. Granås – skuespiller ved Turnéteatret i Trøndelag Knut Anders Vestad – komponist og organist, ansatt ved NTNU – Institutt for musikk Synnøve Volden - Cellist, kjent fra Nidaros strykekvartett, og som driver av konsertserien Hadsel live. Nora Evensen – dramatisering og regi Produsert av Turnéteatret i Trøndelag |
|
Kammerkonsert med Ssens trio
Lørdag 6. juli spilte Ssens trio kammermusikk i verdensklasse i Arbeideren på Melbu. Trioen ble startet i 2014 av tre fremtredende musikere med lang fartstid i internasjonalt musikkliv. Trioen består av Sølve Sigerland (fiolin), Henninge Landaas (bratsj) og Ellen Margrete Flesjø (cello). Sigerland og Flesjø spilte flere ganger under Sommer-Melbu på 1990-tallet, da med Grieg Trio. |
|
Musikklab
Rytme, musikk og dans med Andreas Barth, Geir Petter Hjorthol og Einy Åm-Sparks. Den 6. juli fikk barn mellom 6 og 12 år finne lyder i ting rundt seg, oppleve de tre tankene på Neptun, lære om musikkens grunnlover, lage rytmer sammen, blåse i slanger og rør, dælje på oljefat eller bare være stille. Seansen ble avsluttet med en liten forestilling barna og instruktørene satte opp sammen. |
|
Åpent Akademi
Konstituert enhetsleder Malin Overholth ved Museum Nord og Galleri Espolin i Kabelvåg holdt foredraget Kunstneren Espolin Johnson. Publikum i Melbu samfunnshus fikk den 7. juli se utdrag fra Det var alltid en lengsel..., en dokumentarfilm om og med Espolin Johnson av Kine Aune. Foredraget ble introdusert av journalist Stein Sneve, som også ledet spørsmålsrunden i etterkant. Kaare Espolin Johnson har illustrert bøker som Vett og uvett (1942), Den siste viking (1972) og Ringelihorn (1967). Johnson har også utsmykket hurtigruteskipet MS Harald Jarl. Nærmere førti av hans malerier henger på Nasjonalmuseet. Overholths foredrag brakte oss nærmere denne betydningsfulle kunstneren for Nord-Norge. |
|
Torsk, høsting, klima og olje
Den kjente professoren Nils Christian Stenseth (UiO) foredro 9. juli om hvordan torsken påvirkes av variasjoner i klimaet, og hvordan den påvirkes av beskatning, både utenfor Lofoten og Vesterålen og i Barentshavet. Dette ble satt inn i diskusjonen om hvordan oljeutvinning vil påvirke torskebestanden. Professor Nils Chr. Stenseth er en norsk økolog og evolusjonsbiolog. Han har fått mange priser og utmerkelser for sitt arbeid i inn- og utland, blant annet Norsk forskningsråds pris for fremragende forskning, og Norges forskningsråds formidlingspris. Stenseth var leder av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo fram til høsten 2018. Vi serverte fiskesuppe før foredraget, som ble introdusert av journalist Stein Sneve. |
|
Foredragsserie
I vårt forelesningsprogram den 10. juli ble det igjen lagt til rette for samfunnsaktuell dialog; på et lite sted der man kan stille store spørsmål. I år tok vi for oss strømninger i Europa og nordområdene. Foredragene startet med et kunsthistorisk innlegg fra Renate Rivedal, som har master i Kunsthistorie (UiB). Hun snakket om Nikolai Astrup (1880–1928), heimstadkunstner og internasjonalist. |
|
|
Harald Stanghelle innledet i sitt foredrag med å si at forskjellene mellom det internasjonale og det lokale er så og si utvisket i vår tid. Han trakk opp fire strømninger i politikken som han mener setter preg på vår tid. Det første han påpekte var identitet. En minoritet, eliten, uten stedsidentitet styrer over majoriteten, som har en sterk gruppefølelse og er knytta til et sted. Majoriten føler seg truet av minoriteten. Andre viktige strømninger er en voksende populisme, med referanser til Brexit og valget av Donald Trumf til president i USA, til hatprat på bl.a. sosiale medier og fake news. Han avsluttet med å si at det tar ti ganger mer energi å tilbakevise tøvet, som å produsere det.
|
|
Thomas Hylland Eriksen (UiO), er miljøspørsmålet viktig. Han tok til dels opp de samme tingene som Stanghelle, om kompleksiteten i vår verden, om at avstanden til beslutningstakerne øker og med det at usikkerheten øker slik at en søker til forenklede svar. Hans hovedfokus lå på tynt befolkede nordområder, som ligger politisk perifert, med et utsatt næringsliv og med skjøre økosystemer. For å bygge bro mellom globalisme og lokalisme ser Hylland Eriksen en alternativ vei, å bygge det han kaller en økologisk identitet. Å erkjenne at vi er en del av omgivelsene enten det er den lokale skogen eller verdenshavene. Kunstnerisk åpning ble foretatt av kunstnere ved Neptun Art/Science Lab samt Pat Manwaring og Synnøve Volden.
|
Tankkonsert - Ein ordlaus song om mennesket og havet
Kunstnerne som har bidratt var: Geir Petter Hjorthol - trompet, fløyte og stemme, Magnar Åm - piano, fløyter og rør, Andreas Barth - perkusjon, Einy Åm Sparks - dans, Tyler Sparks - film- og videokunstner, Sabine Popp - visuell kunstner
En øredøvende stillhet fylte tanken denne kvelden. Historiske bilder fra en svunnen tid for over netthinnen og veggene sammen med meditative lyder og bevegelser. En skjør folketone fra Vesterålen spilt på krystallglass, så på piano, tok oss gang på gang tilbake til denne verden. Og danseren viste vei. Kunstneriske uttrykk setter spor, men selv disse er forgjengelige. Derfor ble plastskrotet som var med på å skape kunsten, prentet inn i minnet som det som ligger igjen etter oss.
«Alle de ulike kunstuttrykkene sammen bølger mot publikum i det runde rommet, bare opplyst av levende lys, samt film og foto på veggen bak kunstnerne: musikerne og danseren, hun er Mennesket vi kan følge med øynene. Musikken følger vi med ørene. Fra alle steder.
«Fabrikken på Neptun er som digert et minne om noe som engang var, rett der ute er storhavet. Neptun blir symbol på folks forhold til naturen her på kysten.» skrev Bladet Vesterålen i sin anmeldelse av konserten.
Tankforestillingen var en del av Neptun Art/Science Lab 2019.
«Alle de ulike kunstuttrykkene sammen bølger mot publikum i det runde rommet, bare opplyst av levende lys, samt film og foto på veggen bak kunstnerne: musikerne og danseren, hun er Mennesket vi kan følge med øynene. Musikken følger vi med ørene. Fra alle steder.
«Fabrikken på Neptun er som digert et minne om noe som engang var, rett der ute er storhavet. Neptun blir symbol på folks forhold til naturen her på kysten.» skrev Bladet Vesterålen i sin anmeldelse av konserten.
Tankforestillingen var en del av Neptun Art/Science Lab 2019.
|
Tanglab
Nordland Akademi hadde den 10 juli igjen en fulltegnet Tanglab under Sommer-Melbu. Denne gangen ledet av Ane Oline Roland og Emil Røthe Johannessen fra kunnskapsbedriften SALT i Lofoten. De to arrangerte kreative aktiviteter inne og ute. På Neptun ble det vist tang- og tareshow, etterpå ble det tur i fjæra med quiz og havets delikatesser ble tilberedt, som unge ganer fikk prøve seg på. Ane Oline Roland har master i psykologi fra NTNU i Trondheim. Hun tar for seg mennesket sitt forhold til klima og miljø, og veien fra kunnskap til miljøvennlig adferd. Emil Røthe Johannessen har bachelor i geografi og master i økonomisk geografi fra NTNU. Han er opptatt av næring og utvikling, kombinert med bærekraft og økonomi. Begge er fra Harstad og har sitt arbeidssted på Ramberg i Lofoten. Prosjektet Tanglab er en del av Lab Neptun, i samarbeid med Museum Nord. |
|
|
Utvalgt
Soloforestillingen med den nordnorske skuespilleren Nina Bendiksen ga et nærbilde av mennesket Kirsten Flagstad. I et univers av minner og lydopptak fortalte hun historier fra sitt liv. Fortellingen bevegde seg i tid og rom med skuespiller Nina Bendiksen i rollen som Kirsten Flagstad. Etter forestillingen den 10 juli fikk stykket god kritikk i Bladet Vesterålen. «En times tid torsdag kveld var Kirsten Flagstad tilbake på Melbu for å gi 40 mennesker et gripende møte. (...)Flagstad i Bendiksens skikkelse er tilstede med et stillfarent, intenst nærvær i oppsummeringen av et liv, mens vi aner hvilket trykk som tidvis sperres inne bak en selvkontroll av jern.» Nina debuterte som skuespiller i 1992, og har siden jobbet ved Oslo Nye Teater, Hordaland Teater, Hålogaland Teater og Nordland Teater. Hun har turnert med argentinske musikere og gitt ut cd med tango på nordnorsk. Nina Bendiksen har også spilt i film og TV – blant annet i rollen som Vivian i NRKs dramaserie Himmelblå. Forestillingen «Utvalgt – en forestilling om Kirsten Flagstad» ble utviklet i samarbeid med regissør og manusforfatter Einar Bjørge. Hun hadde med seg lydtekniker Oddbjørn Skeie til Melbu Samfunnshus. |
HOME SWEET HOME/ HJEM KJÆRE HJEM
|
Artists In Residence, Neptun Art/Science Lab
De London-baserte kunstnerne Mia Harris og Andrea Greenwood, var på besøk i Vesterålen og Lofoten i september. Målet er at kunstnerne om ett år skal komme tilbake og avslutte prosjektet, og i mellomtiden vil de holde kontakt med Melbusamfunnet. Prosjektfokuset omhandler kultur og identitet, det å høre til. Oppholdet ble farget av møter med både mennesker, natur og kultur. Arbeidstittelen på oppholdet ble: Home Sweet Home/Hjem kjære hjem. Kunstnerne fikk komme inn i arkivet til Museum Nord, der de blant annet ble inspirert av Henning Welfords (1852-1921) orginale sjablonger. Kunstnerne holdt workshop på Melbu skole, der de tok inn elementer fra Welfords dekormaling. De har møtt lokale lag og foreninger og besøkt andre kunstnere i området. Og kanskje gjorde møtet med asylsøkere bosatt ved Bankplassen asylmottak sterkest inntrykk, noe som resulterte i installasjonen Time Doesn´t Stand Still, vist senere i november. |
Film på lerret Time doesn´t stand still av kunstneren Andrea Greenwood, vist i november 2019
«This work is a collaboration with a number of incredible brave women – a mother, a journalist a fitness instructor, a student and an artist. They are also asylum seekers who have had to flee their countries due to fear of persecution, war or violence.
Now in Norway their lives have been put on hold, stripped of any agency they play a desperate waiting game while a system decides their fate. The work examines this fragile position and the immense inner strength required to keep going. Time doesn’t stand still (2019) was created during a residency period in September at Nordland Akademi - Melbu. The work was developed during a workshop with artists Andrea Greenwood (UK) Mia Harris (UK) and the refugee community based in Melbu. This work would not exist without the generosity, openness and determination of the women who contributed and shared their stories with us». -Andrea Greenwood.
Now in Norway their lives have been put on hold, stripped of any agency they play a desperate waiting game while a system decides their fate. The work examines this fragile position and the immense inner strength required to keep going. Time doesn’t stand still (2019) was created during a residency period in September at Nordland Akademi - Melbu. The work was developed during a workshop with artists Andrea Greenwood (UK) Mia Harris (UK) and the refugee community based in Melbu. This work would not exist without the generosity, openness and determination of the women who contributed and shared their stories with us». -Andrea Greenwood.
|
Brexit
Nordland Akademi ønsket lørdag 28. september velkommen til foredrag om brexit i Melbu skoles aula. Det er mer enn tre år siden Storbritannia i en folkeavstemning stemte for å forlate EU. Avtalen som skal sørge for at dette skjer på en ryddig måte I løpet av vinteren og våren 2019 nedstemt tre ganger i det britiske Underhuset. Brexit ble så utsatt til 31. oktober. Uansett utfall – «deal» eller «no deal» – vil brexit få konsekvenser for Norge. I dette foredraget redegjorde Mathias Rongved fra UDs brexit-gruppe om status for forhandlingene mellom EU og Storbritannia, hvilke konsekvenser det får at et medlemsland forlater EU, og hva som gjøres for at Norge skal være best mulig forberedt på brexit. Mathias Rongved (f. 1982 på Stokmarknes) ble tatt opp på Utenriksdepartementets aspirantkurs i 2009 og har tjenestegjort i Oslo, Kabul, Roma og Brussel. Det siste året har han arbeidet med brexit i seksjon for EØS og Schengen i UD. Han har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. |
|
Nessekongens måltid
Kunstnerduoen Hannah Woodside og Shane Donaldson, fra Nord-Irland, vartet opp med en spennende, velsmakende og uvant performance-middag på Lofoten Museum. Ved å utforske tørrfisk sammen med andre eksklusive ingredienser ble deltakerne på SKREI Convention med på å feire en av Norges mest kjente eksportvarer sin betydning i å forme sivilisasjoner og kulturer rundt om i verden. Kunstneroppholdet var en del av et internasjonalt samarbeid mellom Norge, Portugal og Italia ledet av Museum Nord. |
|
Kirkegeografien i Vesterålen
I 2018 fikk historikeren Johan Borgos og arkeologen Reidar Bertelsen en bevilgning fra professor Oluf Kolsrud og hustru Borghild Kolsrud Legat til støtte for et arbeid med problemstillinger knyttet til Vesterålskirkene og deres samfunnsrolle. Dette arbeidet er ikke av teologisk art, men det er kirkegeografien og betydningen denne har hatt for utforming av samfunnsorganisasjonen i Vesterålen, som er det viktigste temaet. Foredragsholderne mener dette er viktig tema fordi kirkegeografien er en del av den historiske bakgrunnen for debatten om revisjon av kommuneinndelinga i regionen. En annen grunn er at det som nå er Vesterålen prosti, er av de mest interessante provinser av Norges kirkeorganisasjon, i et historisk perspektiv. For eksempel, hvor finner vi gårdskirker, og hvorfor? «Hvem vil grave videre?» spør Borgos og Bertelsen. Foredraget i oktober var en del av en serie foredrag om emnet, og et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap og Museum Nord. |
Seabed
Den 10, desember var 7. trinn ved Melbu skole på utstillingen SEABED ved Sortland museum. Elevene fikk et bredt undervisningsopplegg som omfattet alt fra forsøk på laben til visuelle inntrykk av plastproblematikken i havet, artsbestemmelse og orientering i undervannskart. Kurator Ane Høyem og Marianne Hansen ved Museum Nord/ Sortland museum loset ungdommene gjennom den tankevekkende og visuelt sterke utstillingen.
Den 10, desember var 7. trinn ved Melbu skole på utstillingen SEABED ved Sortland museum. Elevene fikk et bredt undervisningsopplegg som omfattet alt fra forsøk på laben til visuelle inntrykk av plastproblematikken i havet, artsbestemmelse og orientering i undervannskart. Kurator Ane Høyem og Marianne Hansen ved Museum Nord/ Sortland museum loset ungdommene gjennom den tankevekkende og visuelt sterke utstillingen.
