|
|
Nordland Akademi ønsket for 2016 å skape en kommunikasjon med teknologien. Gjennom året har vi presentert et program som berører tema som befinner seg i krysningspunktet mellom kunst og vitenskap, der vi ser på hva teknologien har hatt å si for videre utvikling av stedet Melbu og hvordan den har knyttet oss til andre steder i verden. Teknologien er en bit av en større debatt i Nordområdene og vi vil være med å diskutere Nord-Norges fremtid gjennom vårt program videre inn i 2017 - 18, med inspirasjon i at Nordområdene fortsatt er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og at havet er fremtidens satsingsfelt.
Bakteppet for driftsåret 2016 er at NAKVs styre vedtok, høsten 2015, å redusere 11 fagkomiteer til 1 fagkomite, samtidig som man skilte ut det overordnede ansvaret for Sommer-Melbu. En egen selvstendig Sommer-Melbu-organisasjon ble opprettet på initiativ fra Melbus lag- og foreningsliv. Dette er med på å sikre en bærekraftig fremtid for både festivalen Sommer-Melbu og NAKV. NAKV fokuserte arbeidet for å styrke et inkluderende og nytenkende faglig sterkt program med en kuratorisk ramme for hele året, der Sommer-Melbu fortsatt er en viktig formidlingsplattform for NAKV, som den har vært i snart 30 år.
NAKVs sammenslåtte fagkomite er et resultat av omorganiseringen foretatt høsten 2015, og er en tverrfaglig møteplass for frivillige som ønsker å bidra til et godt program for NAKVs kjerneaktiviteter og idemyldring for fremtidige prosjekter. Kjerneaktiviteten i virksomheten ses i sammenheng med øvrige prosjekt slik at vi får en god faglig balanse i det totale programmet. For 2016-18 er faglig prosjektfokus, innenfor den tematiske rammen, samtidskunst, ny musikk og eksperimentell teknologi, samt forskerspiretiltak for barn og unge. 2016 ble et vellykket prøveår for den nye ordningen som, sammen med ny profil og nye nettløsninger, har bidratt til å styrke organisasjonen for fremtiden. Vi er spesielt glade for å ha styrket satsingen
på barn og unge, ihht gjeldende strategiplan. NAKV har også utviklet et tettere prosjektsamarbeid med Museum Nord.
Bakteppet for driftsåret 2016 er at NAKVs styre vedtok, høsten 2015, å redusere 11 fagkomiteer til 1 fagkomite, samtidig som man skilte ut det overordnede ansvaret for Sommer-Melbu. En egen selvstendig Sommer-Melbu-organisasjon ble opprettet på initiativ fra Melbus lag- og foreningsliv. Dette er med på å sikre en bærekraftig fremtid for både festivalen Sommer-Melbu og NAKV. NAKV fokuserte arbeidet for å styrke et inkluderende og nytenkende faglig sterkt program med en kuratorisk ramme for hele året, der Sommer-Melbu fortsatt er en viktig formidlingsplattform for NAKV, som den har vært i snart 30 år.
NAKVs sammenslåtte fagkomite er et resultat av omorganiseringen foretatt høsten 2015, og er en tverrfaglig møteplass for frivillige som ønsker å bidra til et godt program for NAKVs kjerneaktiviteter og idemyldring for fremtidige prosjekter. Kjerneaktiviteten i virksomheten ses i sammenheng med øvrige prosjekt slik at vi får en god faglig balanse i det totale programmet. For 2016-18 er faglig prosjektfokus, innenfor den tematiske rammen, samtidskunst, ny musikk og eksperimentell teknologi, samt forskerspiretiltak for barn og unge. 2016 ble et vellykket prøveår for den nye ordningen som, sammen med ny profil og nye nettløsninger, har bidratt til å styrke organisasjonen for fremtiden. Vi er spesielt glade for å ha styrket satsingen
på barn og unge, ihht gjeldende strategiplan. NAKV har også utviklet et tettere prosjektsamarbeid med Museum Nord.
|
Torsdag 21. januer Pål Christensen markerte starten på 2016 for Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap med foredraget ”Industristedet Melbu”. Nordland Akademi ønsket for 2016 å skape en kommunikasjon med teknologien som har blitt brukt på stedet og i landsdelen, innenfor kultur, næringsliv og den teknologien som er en del av livet i dag. Gjennom hele året har vi arbeidet med et program som berører disse temaene som befinner seg i krysningspunktet mellom kunst og vitenskap, der vi ser på hva teknologien har å si for videre utvikling av stedet og hvordan den har knyttet oss til andre steder i verden.
Pål Christensen (f. 1952) Professor, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø 1983 - 2014 og Direktør for Museum Nord 2005 - 2010. Christensen har primært arbeidet med fiskerihistorie, men også med lokalhistorie og mediehistorie. Han er sakprosaforfatter og har utgitt en rekke publikasjoner. |
|
Jet Pascuas utstilling Water always seeks the line of least resistance ble åpnet 29. januar og var åpen til 29. februar.
Permanence and impermanence, forgotten memories and remembrance, hard wood and fluid lines, are all apparent paradoxes that stream through Jet Pascua’s new solo exhibition: Water always seeks the line of least resistance. At the heart of these works, the evocation of water comes back time after time in waves that weave together past and present. In Pascua’s work, the sea is what carries migrants on fragile dinghies that make their way to Europe’s shores, it’s the source of life that gives a contrasting background to the deaths of those that history forgets; but water is also a personal place of memory, a source of comfort that reminds the artist of home, and of a culture–that of the Philippines–which he navigates as both an insider and an outsider. In the Philippines, says Pascua, history keeps repeating itself. The past washes ashore the present in unending cycles, because tragic events are not adequately remembered. Likewise in the globalized world, history is learnt but reiterated nonetheless, human tragedies are each different but all the same: some countries benefit from the plight of others, some get richer while some give away their lives in search of a better future. Water always seeks the line of least resistance explores the sinuous paths that life takes to blossom–and sometimes perish. With installations, drawings and paintings, Pascua aptly demonstrates that every one has a role to play in shaping the course of the worldwide flow of life. Marion Bouvier / January 2016 |
|
KODE! introduserte gjennom workshops læringsspill-plattformen Scratch med enkle eksempler og kreative løsninger som skal bygge barn og unges engasjement for det å være skapere - i Vesterålen og Lofoten. Prosjektet henvendte seg til barn i alderen 8-16 og ble gjennomført i Laukvik, Svolvær og Melbu. Totalt ble det 21 workshops, samt et innslag under LoVe Lan og et under Sommer-Melbu. Oppslutningen var meget god og deltakerne entusiastiske.
Teknologi er en viktig del av barn og unge sin hverdag. Med en forståelse av hvordan ting er bygget opp rundt oss og hva vi er en del av, kan vi bli kritiske og kreative skapere av det som også åpner opp enorme potensiale for vår samtid og vårt samfunn i Vesterålen og Lofoten. Skolens læreplaner i Norge inneholder denne type digital kompetanse i for liten grad. Det blir lettere å forstå byggestener i samfunnet vårt om vi har kjennskap til algoritmisk tenkning og praksis. Vi benytter oss av logiske og algoritmiske begrep og må derfor kjenne til et teknisk-digitalt språk. De som vokser opp i dag må i stadig større grad kunne kommunisere med maskiner og benytte seg aktivt av teknologi. I USA har Massachusetts Institute of Technology utviklet et univers av redskaper som skal gjøre barn og ungdom i stand til å programmere. Dette programmeringsspråket - Scratch - består ikke av kryptiske linjer med kode, men er satt sammen av grafiske objekter som sender beskjeder til hverandre. En åtteåring kan uten store problemer lære seg å lage små animasjoner eller pc-spill ved hjelp av denne praktisk-orienterte plattformen for koding. Gjennom kontinuerlig prøving og feiling blir barn og unge raskt kjent med denne intuitive måten å programmere bilder og lyd på en datamaskin. |
I samarbeid med Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap og Museum Nord, støttet av Norsk Kulturråd, laget komponist Kristin Bolstad et musikalsk verk spesialskrevet for Tanken på Neptun. Som en del av prosjektet holdt Kristin Bolstad et foredrag i Hadsel Kirke der hun presenterte både seg selv og sitt tidligere virke, og Neptun-prosjektet. Gjennom hennes minikonsert og kunstnerpresentasjon i Hadsel kirke lørdag 20. februar fikk publikum innblikk i hennes arbeid som kunstner, sanger og komponist: Humor og lek er en del av uttrykket.
Bolstad har som en del av sitt arbeid fokusert på rom som inspirasjon og kompositorisk innfallsvinkel og har tidligere komponert verk for ulike rom som en svømmehall, et klesskap og Emmanuel Vigelands mausoleum. Foredraget ga også et innblikk i Bolstads prosess og tanker rundt det å lage et musikalsk verk til Tanken på Neptun. Hun har originale ideer rundt verket, som er skrevet for sangere. Hun har merket seg de akustiske og romlige fenomen i Tanken – som lyden av sjø og vind, som trenger gjennom de tynne veggene. Kristin Bolstad er komponist, sanger og improvisasjonsutøver. Musikken hennes er ofte konseptuell og romspesifikk, med sterk inspirasjon eller elementer av improvisasjon. Bruk av klangflater, gjerne repetative og meditative der behandlingen av tid og rom er tålmodig og langstrakt, er et av kjennetegnene ved musikken hennes.
Bolstad har som en del av sitt arbeid fokusert på rom som inspirasjon og kompositorisk innfallsvinkel og har tidligere komponert verk for ulike rom som en svømmehall, et klesskap og Emmanuel Vigelands mausoleum. Foredraget ga også et innblikk i Bolstads prosess og tanker rundt det å lage et musikalsk verk til Tanken på Neptun. Hun har originale ideer rundt verket, som er skrevet for sangere. Hun har merket seg de akustiske og romlige fenomen i Tanken – som lyden av sjø og vind, som trenger gjennom de tynne veggene. Kristin Bolstad er komponist, sanger og improvisasjonsutøver. Musikken hennes er ofte konseptuell og romspesifikk, med sterk inspirasjon eller elementer av improvisasjon. Bruk av klangflater, gjerne repetative og meditative der behandlingen av tid og rom er tålmodig og langstrakt, er et av kjennetegnene ved musikken hennes.
LoVe LAN er Nordlands største datatreff og huser over 300 deltakere med et 3 dagers innhold som spillturneringer, konkurranser, utstillere og foredrag. LoVe LAN er drevet av unge mennesker som ønsker skape alternative fritidsmuligheter i Nordland og engasjerer seg sterkt i kunnskapsutvikling innen teknologi.
Gjennom samarbeidet mellom LoVe LAN og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap ønsket vi å legge vekt på styrking av kunnskapen til teknologien og de muligheter den kan skape. Arduino Uno er en plattform for prototyping av elektronikk basert på program- og maskinvare med åpen kildekode. Det er et flott verktøy å bruke for å kjøre små programmer og for å styre små komponenter som LED, motorer, servoer og mye annet. Man har også mulighet til å motta input fra lyssensorer, dimmere og NFC-brikker. I løpet av kurset lærte deltakerne de grunnleggende kunnskapene for å koble opp enheter og skrive programmer, og de gjennomførte flere små prosjekter. Som en ekstra bonus introduserte kursleder en annen type mikro-kontroller som heter Raspberry Pi; Denne har mer avanserte bruksområder, og kan kjøre fullverdige operativsystem og kan også brukes som en server.
Workshopen, i regi av NAKV, ble ledet av Birger Christopher Jensen, 3.årsstudent av Informatikk (BA) ved Universitetet i Tromsø.
Gjennom samarbeidet mellom LoVe LAN og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap ønsket vi å legge vekt på styrking av kunnskapen til teknologien og de muligheter den kan skape. Arduino Uno er en plattform for prototyping av elektronikk basert på program- og maskinvare med åpen kildekode. Det er et flott verktøy å bruke for å kjøre små programmer og for å styre små komponenter som LED, motorer, servoer og mye annet. Man har også mulighet til å motta input fra lyssensorer, dimmere og NFC-brikker. I løpet av kurset lærte deltakerne de grunnleggende kunnskapene for å koble opp enheter og skrive programmer, og de gjennomførte flere små prosjekter. Som en ekstra bonus introduserte kursleder en annen type mikro-kontroller som heter Raspberry Pi; Denne har mer avanserte bruksområder, og kan kjøre fullverdige operativsystem og kan også brukes som en server.
Workshopen, i regi av NAKV, ble ledet av Birger Christopher Jensen, 3.årsstudent av Informatikk (BA) ved Universitetet i Tromsø.
|
Under Sommer-Melbu holdt Koka Nikoladze et musikalsk foredrag hvor han både viste frem video av tidligere prosjekter og laget musikk live. Ved hjelp av noen mikrofoner, en stor kjele, en pappeske, et par kopper og innmaten av et piano trollbandt han publikum fullstendig, og teatersalen i samfunnshuset ble forvandlet til et instrument. Kokas egenartede tilnærming til musikk, og tankene hans rundt kreativiteten som skaper den, var uten tvil inspirerende.
Koka Nikoladze er en komponist, fiolinist og koder som opprinnelig kommer fra Georgia. Han komponerer opera, designer musikkinstrumenter og verktøy for å lage musikk, performance og installasjonskunst. Koka arbeider for tiden med forskningprosjektet ’How to hack performers’/ PhD ved Norsk Musikkhøyskole. Han samarbeider med en rekke kunstnere og holder også foredrag i komposisjon og musikk internasjonalt. |
|
Maria Strømme, opprinnelig fra Svolvær, nå professor i Nanoteknologi ved Universitetet i Uppsala, leverte et glødende foredrag om nanoteknologien og dens enorme potensiale. Nesten 100 mennesker møtte opp for å få med seg foredraget som uten tvil engasjerte publikum. Nanoteknologi kan ifølge Strømme komme til å skape verdiøkning og endre menneskers levesett på samme linje som bilen eller datamaskinen en gang gjorde. Og denne revolusjonen er allerede i gang, og det er bare snakk om få år før vi vil se en stadig større bruk av nanoteknologi innenfor en rekke felter, for eksempel industri og medisin. Strømme ble utnevnt til professor i nanoteknologi i 2004, 34 år gammel, den yngste som er blitt professor i et teknikkemne i Sverige til dags dato. Strømme har mottatt en rekke prestisjetunge internasjonale og nasjonale priser for sine vitenskapelige prestasjoner. Strømme ble i 2012 tildelt Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademiens gullmedalje «för hennes grundläggande och tillämpande forskningsinsatser inom nanoteknologi och för hennes omfattande entreprenörskap inom fysik och medicin.» Maria Strømme ble tildelt den prestisjetunge prisen Årets Svenska Kvinna i april 2016.
|
|
Hva slags behov kan teknologien egentlig dekke, og skaper teknologien løsninger på problemer vi ikke visste at vi hadde? Dette, selve utviklingens paradoks, er noe av det den nordnorske filosofen Svein Anders Noer Lie kom inn på i sitt foredrag. Hvilke valg har vi slik teknologien og dens utvikling påvirker vår hverdag og vår tankegang? Det har konsekvenser for hele vår livsverden, vår fysiske og mentale tilstand og ikke minst miljøet rundt oss.
Noer Lie belyser store tema i sitt foredrag og tar oss med på en spennende reise inn i et filosofisk perspektiv som belyser en utvikling vi alle er en del av, om vi vil det eller ikke. Kan den teknologiske utvikling styres og eventuelt hvordan? Er det som er mulig ønskelig? Kan friheten ny teknologi gi oss oppleves så begrensende at vi faktisk “dømmes” til frihet på et vis? Når mulighetene blir uendelige, hva skjer med oss da? Utvikling,altså at vi vikler oss ut av noe, betyr at vi vikler oss inn i noe annet som skaper nye behov og nye utfordringer som igjen skal beseires. Igjen og igjen. Svein Anders Noer Lie er førsteamanuensis i filosofi ved UiT Norges Arktiske Universitet. Han har doktorgrad i filosofi med miljøfilosofi og teknologifilosofi som spesialfelt. Han har jobbet med miljøsspørsmål i Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Miljøgruppa ved universitetet i Tromsø, Foreningen for økologisk husbygging i Nord-Norge og mer. |
|
Akademiets foredragsrekke ble avsluttet med besøk fra senteret for Genomisk Gastronomi, representert ved grunnleggerne Catherine Kramer og Zach Denfeldt. Genomisk Gastronomi opererer i skjæringspunktet mellom kunst, vitenskap og mat, og har hovedfokus på kontroversielle former for mat, utforske den kulinariske fremtiden og fremme tanken om et mer rettferdig og mangfoldig matsystem. De utfordrer både biologien og vår
mentale tenkning rundt dette med mat og teknologi og hvordan vi kan forholde oss til historisk og fremtidig forskning. Foredraget ga et innblikk i deres arbeidsmetoder og en del av deres tidligere prosjekter. De har blant annet studert matvarer som har mutert gjennom radioaktiv stråling, fremhevet smaken av smog ved bruk av marengs og laget en vegetarisk versjon av en matrett kjent som verdens grusomste. Senteret for Genomisk Gastronomi er et uavhengig forskningsinstitutt som presenterer sine funn gjennom foredrag, utstillinger, forskningsoppgaver og mattilberedning. Neste vår kommer de tilbake til Melbu som en av gruppene i prosjektet Neptun Art/Science Lab og foredraget ga oss absolutt grunn til å se frem til et interessant residency-opphold i 2017. |
|
Lørdag 2. juli fikk publikum endelig høre Æva/Sjå mot havet, verket Kristin Bolstad har komponert til Neptun. Bolstad hadde med seg 5 sangere under urfremføringen: Bente Kristine Lorentzen, Magne Sandvin, Maria Norseth Garli, Linnéa Sundfær Haug og Anja Therese Enebakk. Bolstad var også heldig nok til at været bidro, slik hun selv ønsket, omtrent halve konserten gikk med regn lett trommende på tanken. Mikrofiberkluter og fiskesnører ble brukt som instrumenter, og skapte stemning og unike lydeffekter. Sangerne som fremførte verket sammen med Kristin har møttes til flere samlinger gjennom året- Mye tid er
brukt i tanken for å kjent med rommet og lydbildet. Konserttanken på Neptun er en av Norsk Fiskeindustrimuseums mest profilerte attraksjoner, en tidligere råstoff-tank som har blitt brukt til konserter siden den ble klargjort i 1994. Tanken er enorm med sine 15 meter under taket, 21 meter i diameter og hele 17 sekunder i etterklang. Dette var en helt spesiell konsert - i en helt unik atmosfære! |
|
I samarbeid med museumspedagog Joachim Solum fra Teknisk Museum ble det kodeklubb for barn og unge i
alderen 8 - 12 år lørdag 2. juli. Så mens foredragene gikk for fulle hus på Melbu samfunnshus, gikk det fulle KODE!-kurs på Melbu skole. 30 barn og unge fra Vesterålen fikk prøve seg på koding (programmering). Den gode deltakelsen lover godt for fremtiden! Koding åpner opp kunnskap om samfunnet vårt, som for en stor del er bygget med kode og algoritme. Denne siste kodeklubben var en videreføring fra et større prosjekt der mange av dem som hadde deltatt på kodeklubber gjennom året på Melbu, Laukvik og Svolvær, fikk vise sine arbeider til Teknisk Museum. De som vokser opp i dag må i en stadig større grad kunne kommunisere med maskiner og benytte seg aktivt av teknologi. I USA har Massachussets Institute of Technology utviklet et helt univers av redskaper som skal gjøre barn og ungdom i stand til å programmere. |
Dette programmeringsspråket - Scratch - består ikke av kryptiske linjer med kode, men er satt sammen av grafiske objekter som sender beskjeder til hverandre. En åtteåring kan uten store problemer lære seg å lage små animasjoner eller pc-spill ved hjelp av denne praktisk-orienterte plattformen for koding. Gjennom kontinuerlig prøving og feiling blir barn og unge raskt kjent med denne intuitive måten å programmere bilder og lyd på en datamaskin.
Nordland Akademi takker Teknisk Museum for samarbeidet, og Sparebankstiftelsen og Melbu Systems for støtten til KODE!, samt prosjektleder Olav Andreas Marshall.
Nordland Akademi takker Teknisk Museum for samarbeidet, og Sparebankstiftelsen og Melbu Systems for støtten til KODE!, samt prosjektleder Olav Andreas Marshall.
|
Neptun Art/Lab is a physical and theoretical hub and project space set for 2016 - 2017, conceived to sit at the intersection between Art and Science and located at the Norwegian Fishing Industry Museum, North Norway. This project is a collaborative initiative between Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap and Museum Nord.
Herring oil was produced at Neptun for more than 70 years, and now it is home to the Norwegian Fishing Industry Museum. The Lab functions as a hub and lab for artistic, hypothetical and conceptual research in the field of art - science with the main focus on new ways of harvesting the sea; new ways of processing what we harvest from the sea and our challenges related to the sea and climate, through the use of experimental and new technology. This project builds on a belief that collaboration and participation opens up for wonder and exploration and that this is where thoughts and concepts are given the opportunity to grow into new innovative and novel ideas and concepts. For 2016 - 2017 we will invite artists already engaged in conceptual thinking around issues that affect the sea, technology related to the sea, the future of the sea platter and the importance of history and how it can serve as a compass to the future. |
ArtistDevelopers jobber som gruppe mye med performance og teknologi, der de baker inn håndtverk som bla. programmering, fotografi, komposisjon, poesi, skulptur og tegning. De arbeidet sammen i bluesklubbens lokaler på Neptun, men brukte også andre deler av anlegget, bla. tankene. Fokus for gruppen ble et holistisk utgangspunkt, at alt henger sammen med alt i samfunnet, historien om stedet, med industrien og Melbus innbyggere som har måtte tilpasse seg teknologien og global utvikling opp gjennom tidene. At man som samfunn finner gode løsninger på utviklingens utfordringer, om det
er økonomiske oppturer eller nedgangstider, eller om det er krig som preger hverdagen. Det at de er 6 kunstnere med ulike uttrykk, men med en felles oppfatning av kunstens nærhet og rolle i samfunnet, har gjort at de har komplementert hverandre, lært av hverandre på en god måte. Historiene de har hørt under oppholdet, steder de har sett, har beriket alle med seks-dobbelte inntrykk hver dag som de har fått tid til å fordøye, både alene og i fellesskap.
Prosjektet gir de inviterte kunstnerne og forskerne tid og rom til å skape og tenke uten press på seg til å produsere et konkret produkt til slutt. Men kreative sjeler tenker også gjennom å skape og eksperimentere. På den måten tenker de både høyt og visuelt, og noe som ble et høydepunkt, var da de valgte å å dele sine tanker og prosesser med oss gjennom en tredelt «sharing» den siste dagen de var her. Det ble en stor opplevelse for de ca. 20 fremmøtte på Neptun fredag 19. august. Nærheten til stedet, historiene og menneskene de har møtt, skapte en følelsesladet møteplass i spektakulært sensommervær på et sted med sterke røtter, mye historie både lokalt, nasjonalt og internasjonalt og med uant potensiale. Der mennesker møtes kan vi gjennom felles forståelse og med ulike verktøy ta fatt i diskusjonen der samfunnet utfordres og hvordan vi kan være mennesker i en ny tid.
Deler av arbeidene til ArtistDevelopers ble vist under «Nordland in the AiR», 8.-11. september i Bodø og under «Elvelangs og bekk-i-mellom», som en del av Kultur- og Naturuka i Vesterålen. Nordland Akademi håper også å vise de ulike prosessene i
prosjektet gjennom en utstilling i 2017.
er økonomiske oppturer eller nedgangstider, eller om det er krig som preger hverdagen. Det at de er 6 kunstnere med ulike uttrykk, men med en felles oppfatning av kunstens nærhet og rolle i samfunnet, har gjort at de har komplementert hverandre, lært av hverandre på en god måte. Historiene de har hørt under oppholdet, steder de har sett, har beriket alle med seks-dobbelte inntrykk hver dag som de har fått tid til å fordøye, både alene og i fellesskap.
Prosjektet gir de inviterte kunstnerne og forskerne tid og rom til å skape og tenke uten press på seg til å produsere et konkret produkt til slutt. Men kreative sjeler tenker også gjennom å skape og eksperimentere. På den måten tenker de både høyt og visuelt, og noe som ble et høydepunkt, var da de valgte å å dele sine tanker og prosesser med oss gjennom en tredelt «sharing» den siste dagen de var her. Det ble en stor opplevelse for de ca. 20 fremmøtte på Neptun fredag 19. august. Nærheten til stedet, historiene og menneskene de har møtt, skapte en følelsesladet møteplass i spektakulært sensommervær på et sted med sterke røtter, mye historie både lokalt, nasjonalt og internasjonalt og med uant potensiale. Der mennesker møtes kan vi gjennom felles forståelse og med ulike verktøy ta fatt i diskusjonen der samfunnet utfordres og hvordan vi kan være mennesker i en ny tid.
Deler av arbeidene til ArtistDevelopers ble vist under «Nordland in the AiR», 8.-11. september i Bodø og under «Elvelangs og bekk-i-mellom», som en del av Kultur- og Naturuka i Vesterålen. Nordland Akademi håper også å vise de ulike prosessene i
prosjektet gjennom en utstilling i 2017.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Nordland Akademis Tanglab ble lansert på Kulturfabrikken 1. oktober og omtrent 60 barn og unge deltok. NAKV har Forskerspire som et av sine satsingsområder for 2016-18. Mange barn og unge har i dag liten kjennskap til havet og ressursene der selv om de er oppvokst i kystnære strøk. Tanglabens formål er å utvikle barn og unges evne til selv å finne gleden i å utforske verden rundt oss, samt få økt kunnskap om vår geografi og miljøet i nordområdene og mulighetene som ligger i den blå skogen på våre breddegrader.
|
Tanglaben skal inspirere til at deltakerne får økt kunnskap om vann og liveti havet og at de tar med seg sin nye kunnskap og inspirasjon videre i sin skolegang og hverdag.
Tanglaben skal legge til rette for utforsking av vannets egenskaper og invitere til å studere livet i vann; både gjennom sansene og ved kreativ utfoldelse. Gjennom workshops på skoler og ungdomsarrangementer i regionen og med relevante samarbeidspartnere, ønsker vi at flere barn og unge skal få økt bevissthet om forskning på nære ressurser og at de selv kan bli en kunnskapsressurs for Nord-Norge i fremtiden. Deltakerne skal blant annet bli kjent med de vanligste tang- og tareartene. Bruk av tang og tare er gammel kystkunnskap, men vi trenger mer forskning på området og Tanglaben er
et steg i retning økt bevissthet. Prosjektansvarlig for Tanglabben er NAKV sammen med fagansvarlig biolog Lisbeth Haugen, ansatt ved Hadsel VGS og medlem i NAKVs styre.
Tanglaben skal legge til rette for utforsking av vannets egenskaper og invitere til å studere livet i vann; både gjennom sansene og ved kreativ utfoldelse. Gjennom workshops på skoler og ungdomsarrangementer i regionen og med relevante samarbeidspartnere, ønsker vi at flere barn og unge skal få økt bevissthet om forskning på nære ressurser og at de selv kan bli en kunnskapsressurs for Nord-Norge i fremtiden. Deltakerne skal blant annet bli kjent med de vanligste tang- og tareartene. Bruk av tang og tare er gammel kystkunnskap, men vi trenger mer forskning på området og Tanglaben er
et steg i retning økt bevissthet. Prosjektansvarlig for Tanglabben er NAKV sammen med fagansvarlig biolog Lisbeth Haugen, ansatt ved Hadsel VGS og medlem i NAKVs styre.
|
Daniel Fonn Aluwini (25) er sørlendingen som reiste nordover for å bli Norges første havsalatprodusent. I 2014 sa han opp jobben for å kunne studere akvakultur med fordypning i algedyrkning. På slutten av sitt første studieår fikk han utplassering på et lite akvakulturanlegg i Irland som hadde biproduksjon av havsalat. Hver tiende dag, når havsalaten ble høstet, kom det restauranteiere kjørende langveisfra for å kjøpe. Inspirert bestemte Daniel seg for at havsalat var det han ville satse på og han startet opp en egen bedrift. Men hvor skulle havsalaten dyrkes? Etter å ha studert undervannsgeografi, sjøtemperaturer og strømforhold kom han fram til til at Vesterålen var Norges desidert beste lokalitet, østsiden av Andøya hadde spesielt
gunstige forhold. |
Han er nå i Bodø, der han gjennomfører et forskningsprosjekt i samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for Bioøkonomi). Når forskningsprosjektet er over flytter han til Vesterålen for å dyrke havsalat til restauranter og andre interesserte i det globale verdensmarkedet. For Aluwini ligger fremtiden i Vesterålen. I foredraget fortalte Aluwini om hvordan han endte opp med å starte en bedrift som snart vil begynne verdens nordligste produksjon av havsalat. Publikum fikk også et innblikk i studiene
han har gjennomført hos NIBIO og hvordan produksjonsanlegget hans vil bli seende ut.
han har gjennomført hos NIBIO og hvordan produksjonsanlegget hans vil bli seende ut.
