Under Norsk Kulturråds besøk på Melbu høsten 1985 hadde kontorsjef Hans Stokland foreslått at det burde holdes en innvielse til våren av de to store kulturprosjekter, Hovedgården og Samfunnshuset. Kulturrådet hadde selv vært engasjert i begge prosjekter og vi kunne regne med at Kulturrådet ville støtte et slikt arrangement.
Entusiasmen var ikke så stor lokalt. Folk var litt slitne. På den annen side hadde vi et Melbukontor med god bemanning. Jahn-seminar og Apel-seminar skulle vi ha uansett. Med litt ekstra i tillegg ville det kunne bli bra. Skuespilleren Lars Andreas Larssen
lovte å lage en kabaret på sitt gamle hjemsted. Det var på tide at han «kom til anvendelse». Vi kuttet ut ordet «innvielse» og kalte det for «en markering over at Melbo Hovedgård og Samfunnshuset var samlet omkring ett tun». Dermed ble det ubevisst lagt til rette for noe som skulle bli en ny kulturtilvekst i distriktet: Sommer-Melbu.
Markeringen «Sommer-Melbu» ble nemlig en suksess. Skuespillere, filosofer, musikere, pantomimekunstnere, malere, kokekunstnere, arkitekter, forskere, byråkrater og visesangere menget seg med hverandre og folket i seminarer og festligheter. Befolkningen tok arrangementet til sitt hjerte og lovte enda større innsats neste år. Det var nemlig utbredt enighet om å gjenta «festen» hvert år, selv om det ikke var meningen.
I 1987 arrangerte biologene Audfinn Tjønneland, og Andreas Steigen fra Universitetet i Bergen, et seminar om Darwin. Dermed var også biologien kommet med.
Nasjonal anerkjennelse.
I 1988 kommer en nasjonal anerkjennelse av hva som hadde skjedd på Melbu de siste årene. Det er Stiftelsen Norsk Forums pris «Stubbebryterne» som blir gitt «til befolkningen i Melbu og Melbu Nærmiljøprosjekt for nyskapende samfunnsutvikling og
perspektivrik internasjonalisering». Det er formannen Gerhard Heiberg som holder tale, mens daglig leder
Erik Rudeng overrekker prisen til de mange fremmøtte Melburepresentanter i Håndverkeren i Oslo.
Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap.
Aktiviteten rundt Sommer-Melbu og særlig seminarene, som måtte forberedes i god tid, nødvendiggjorde en fast administrativ ressurs. Wolfgang Jahn foreslo å opprette et akademi. «Akademi» var et internasjonalt begrep og svært vanlig i mange land, mente han. Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap ble valgt som navn.
Hvordan skulle dette kunne administreres og finansieres, nå når Nærmiljøprosjektet var avsluttet? Det er de distriktspolitiske problemstillinger i Norge generelt, som gjør at Nordland Akademi får økonomisk mulighet for oppstart i 1988 og midler til drift de to første år, 1989 og 1990. Kommunaldepartementet hadde nemlig via sitt prosjekt PTD (Privat Tjenesteyt-
ing i Distriktene) kommet i kontakt med Melbuprosjektet. De fant både Akademitanken og den lokale mobilisering på stedsnivå meget interessant for sitt prosjekt. I deres mandat lå det en invitt til nytenkning i forhold til tradisjonell og gjeldende distriktspolitisk ideologi og praksis.
Det blir derfor Kommunaldepartementet som blir Akademiets fødselshjelper og gjør det mulig at den lokale og internasjonale forsøks- og utviklingsprosess kan føres videre. Sosiologen Trond Saxvik er departementets inspirerende og innsiktsfulle prosjektleder.
Akademikonferanse og stiftelse.
31. juli 1988 stiftes Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap. Før stiftelsen ble det holdt et «akademi-
seminar», hvor Karl-Otto Apel innledet med å ta for seg utviklingen fra Platons «Akademeia» til dagens akademier. Daglig leder av Norsk Forum, historikeren Erik Rudeng, fulgte opp med et foredrag om Grundtvig-tradisjonen i Norden og fortalte om Grundtvigs tanker om «et akademi for vanlige folk». Sosialminister Leif Arne Heløe, som i sin tid var med og skapte Festspillene i Harstad, ga et overblikk over utviklingstendenser i forskningspolitikken i dagens Norge og Vest-Europa.
Første arrangement
Det ble Melbus egen og Universitetet i Bergens 1.konservator Asbjørn Herteig som fikk æren av å holde det første foredraget i akademiets historie. Foredraget «Nordlandsjekta - en økonomisk og kulturell fellesnevner i vår nyere tids historie» ble holdt i kinosalen umiddelbart etter stiftelsen.
Entusiasmen var ikke så stor lokalt. Folk var litt slitne. På den annen side hadde vi et Melbukontor med god bemanning. Jahn-seminar og Apel-seminar skulle vi ha uansett. Med litt ekstra i tillegg ville det kunne bli bra. Skuespilleren Lars Andreas Larssen
lovte å lage en kabaret på sitt gamle hjemsted. Det var på tide at han «kom til anvendelse». Vi kuttet ut ordet «innvielse» og kalte det for «en markering over at Melbo Hovedgård og Samfunnshuset var samlet omkring ett tun». Dermed ble det ubevisst lagt til rette for noe som skulle bli en ny kulturtilvekst i distriktet: Sommer-Melbu.
Markeringen «Sommer-Melbu» ble nemlig en suksess. Skuespillere, filosofer, musikere, pantomimekunstnere, malere, kokekunstnere, arkitekter, forskere, byråkrater og visesangere menget seg med hverandre og folket i seminarer og festligheter. Befolkningen tok arrangementet til sitt hjerte og lovte enda større innsats neste år. Det var nemlig utbredt enighet om å gjenta «festen» hvert år, selv om det ikke var meningen.
I 1987 arrangerte biologene Audfinn Tjønneland, og Andreas Steigen fra Universitetet i Bergen, et seminar om Darwin. Dermed var også biologien kommet med.
Nasjonal anerkjennelse.
I 1988 kommer en nasjonal anerkjennelse av hva som hadde skjedd på Melbu de siste årene. Det er Stiftelsen Norsk Forums pris «Stubbebryterne» som blir gitt «til befolkningen i Melbu og Melbu Nærmiljøprosjekt for nyskapende samfunnsutvikling og
perspektivrik internasjonalisering». Det er formannen Gerhard Heiberg som holder tale, mens daglig leder
Erik Rudeng overrekker prisen til de mange fremmøtte Melburepresentanter i Håndverkeren i Oslo.
Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap.
Aktiviteten rundt Sommer-Melbu og særlig seminarene, som måtte forberedes i god tid, nødvendiggjorde en fast administrativ ressurs. Wolfgang Jahn foreslo å opprette et akademi. «Akademi» var et internasjonalt begrep og svært vanlig i mange land, mente han. Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap ble valgt som navn.
Hvordan skulle dette kunne administreres og finansieres, nå når Nærmiljøprosjektet var avsluttet? Det er de distriktspolitiske problemstillinger i Norge generelt, som gjør at Nordland Akademi får økonomisk mulighet for oppstart i 1988 og midler til drift de to første år, 1989 og 1990. Kommunaldepartementet hadde nemlig via sitt prosjekt PTD (Privat Tjenesteyt-
ing i Distriktene) kommet i kontakt med Melbuprosjektet. De fant både Akademitanken og den lokale mobilisering på stedsnivå meget interessant for sitt prosjekt. I deres mandat lå det en invitt til nytenkning i forhold til tradisjonell og gjeldende distriktspolitisk ideologi og praksis.
Det blir derfor Kommunaldepartementet som blir Akademiets fødselshjelper og gjør det mulig at den lokale og internasjonale forsøks- og utviklingsprosess kan føres videre. Sosiologen Trond Saxvik er departementets inspirerende og innsiktsfulle prosjektleder.
Akademikonferanse og stiftelse.
31. juli 1988 stiftes Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap. Før stiftelsen ble det holdt et «akademi-
seminar», hvor Karl-Otto Apel innledet med å ta for seg utviklingen fra Platons «Akademeia» til dagens akademier. Daglig leder av Norsk Forum, historikeren Erik Rudeng, fulgte opp med et foredrag om Grundtvig-tradisjonen i Norden og fortalte om Grundtvigs tanker om «et akademi for vanlige folk». Sosialminister Leif Arne Heløe, som i sin tid var med og skapte Festspillene i Harstad, ga et overblikk over utviklingstendenser i forskningspolitikken i dagens Norge og Vest-Europa.
Første arrangement
Det ble Melbus egen og Universitetet i Bergens 1.konservator Asbjørn Herteig som fikk æren av å holde det første foredraget i akademiets historie. Foredraget «Nordlandsjekta - en økonomisk og kulturell fellesnevner i vår nyere tids historie» ble holdt i kinosalen umiddelbart etter stiftelsen.