Nordområdene er valgt som kuratorisk ramme frem til år 2022. Nordland Akademi vil jobbe videre ut fra en spisset strategi, og ut fra ønsket om å være en aktør for å spre kunnskap og opplevelser, med inspirasjon i at Nordområdene fortsatt er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og at havet er fremtidens satsingsfelt.
Foredrag
Jonas Stein er medlem i forskningsgruppen ved Stein Rokkan Research Lab, UiT.
|
VALGRESULTATET 2019
- en ny politisk slagmark i Nord-Norge? ______ Foredrag ved Jonas Stein, UiT Melbo Hovedgård torsdag 5. november 2020 Klokken 19:00 Bill: kr 100,- / under 18 år: gratis ______ Billetter kjøpes i døra. Telefonnummer noteres på egen liste av smittevernhensyn. Kom gjerne i god tid slik at det ikke blir lang kø ved inngangen. Det er også noe redusert kapasitet i lokalet. Husk rene hender og avstand til andre utenfor din husstand, og bli hjemme hvis du har symptomer på luftveissykdom. |
Det har vært mye valgsnakk i internasjonal målestokk i det siste, men denne kvelden er viet et tilbakeblikk på valgresultater på lokalplan, som får store konsekvenser for norsk samfunnsliv. Kveldens foredrag gir innsikt i hva som skjer i norsk politikk og hva vi kan forvente oss fremover.
Fjorårets valg markerte en tilbakekomst av den klassiske konfliktlinjen mellom sentrum og periferi i norsk politikk. Står vi nå ovenfor en varig endring, eller vil vi ved neste valg vende tilbake til «normalen»? Og kan Senterpartiet ta over Arbeiderpartiets historiske rolle som landsdelens største parti?
I dette tredje foredraget i vår NORD - serie denne høsten, der vi samarbeider med blant andre UiT og Museum Nord, gir førsteamanuensis Jonas Stein publikum en innføring i noen helt markante endringer i det nordnorske politiske landskapet.
Jonas Stein arbeider ved UiT, Norges Arktiske Universitet, Institutt for samtidsvitenskap. Han tok for ikke lenge siden doktorgrad med temaet "En komparativ, kvantitativ studie av den sosiale og økonomiske utviklingen i Nordområdene fra 1945 til samtiden". Jonas Steins forskningsinteresser ligger innen valgforskning, mediepolitikk og økonomisk politikk. Fransk, norsk, britisk, dansk og amerikansk politikk.
Før han viet sitt profesjonelle arbeidsliv til samfunnsforskning har han hatt ulike roller i lokalpolitikken og har sittet som blant annet byråd for næring, kultur og idrett Tromsø kommune, 2011-2015.
Fjorårets valg markerte en tilbakekomst av den klassiske konfliktlinjen mellom sentrum og periferi i norsk politikk. Står vi nå ovenfor en varig endring, eller vil vi ved neste valg vende tilbake til «normalen»? Og kan Senterpartiet ta over Arbeiderpartiets historiske rolle som landsdelens største parti?
I dette tredje foredraget i vår NORD - serie denne høsten, der vi samarbeider med blant andre UiT og Museum Nord, gir førsteamanuensis Jonas Stein publikum en innføring i noen helt markante endringer i det nordnorske politiske landskapet.
Jonas Stein arbeider ved UiT, Norges Arktiske Universitet, Institutt for samtidsvitenskap. Han tok for ikke lenge siden doktorgrad med temaet "En komparativ, kvantitativ studie av den sosiale og økonomiske utviklingen i Nordområdene fra 1945 til samtiden". Jonas Steins forskningsinteresser ligger innen valgforskning, mediepolitikk og økonomisk politikk. Fransk, norsk, britisk, dansk og amerikansk politikk.
Før han viet sitt profesjonelle arbeidsliv til samfunnsforskning har han hatt ulike roller i lokalpolitikken og har sittet som blant annet byråd for næring, kultur og idrett Tromsø kommune, 2011-2015.
Hva kan Stein Rokkan lære oss om norsk politikk den dag i dag?
Nordland Akademi har ønsket å sette fokus på Stein Rokkan dette året, og vi skulle viet en hel foredragsserie om temaet under årets Sommer-Melbu festival. Som vi vet ble det vanskelig å avholde festivaler i sommer grunnet den pågående koronapandemien. Men vi introduserer tema med dette foredraget og vil ta opp tråden igjen under Sommer-Melbu 2021.
Nordland Akademi har ønsket å sette fokus på Stein Rokkan dette året, og vi skulle viet en hel foredragsserie om temaet under årets Sommer-Melbu festival. Som vi vet ble det vanskelig å avholde festivaler i sommer grunnet den pågående koronapandemien. Men vi introduserer tema med dette foredraget og vil ta opp tråden igjen under Sommer-Melbu 2021.
|
«Stein Rokkan fra Kabelvåg i Lofoten, ble den fremste samfunnsforskeren i det forrige århundre. Stein Rokkan (1921-79) introduserte begrepene "sentrum og periferi" og "motkulturer" for å forstå norsk historie og politisk utvikling, og formuleringen "stemmer teller, men ressurser avgjør" i valg. Han var en gründer både i norsk og internasjonal samfunnsforskning og ble en av verdens fremste i faget.» |
|
ET HAV AV MULIGHETER
- Hva skal vi leve av etter oljen? ______ Foredrag ved Henning Røed, marinbiolog og forfatter Melbo Hovedgård tirsdag 27. oktober 2020 Klokken 19:00 Bill: kr 100,- / under 18 år: gratis |
Nordland Akademi kjører i samarbeid med blant andre Museum Nord, og UiT denne høsten en serie foredrag med NORD som tema.
Hva skal vi leve av etter oljen? En del av svaret er at skal leve av det vi levde av i 1000 år før vi oppdaget oljen – nemlig fisk. Og grunnen er enkel – Norge har kontroll med sjøområder som er like store som fastlands Vest-Europa, med havområder som inneholder noen av verdens alle største fiskebestander. Vi har verdens nest lengste kyst og er nest størst på eksport av sjømat i verden. Nå eksporterer vi årlig sjømat for mer enn 100 milliarder kroner og våre fiskerier har skapt større verdier for landet vårt enn olje og gassutvinning. Forskere har spådd at norsk marin produksjon vil kunne nå en verdi på 550 milliarder kroner i 2050. Er dette troverdig?
Hva skal vi leve av etter oljen? En del av svaret er at skal leve av det vi levde av i 1000 år før vi oppdaget oljen – nemlig fisk. Og grunnen er enkel – Norge har kontroll med sjøområder som er like store som fastlands Vest-Europa, med havområder som inneholder noen av verdens alle største fiskebestander. Vi har verdens nest lengste kyst og er nest størst på eksport av sjømat i verden. Nå eksporterer vi årlig sjømat for mer enn 100 milliarder kroner og våre fiskerier har skapt større verdier for landet vårt enn olje og gassutvinning. Forskere har spådd at norsk marin produksjon vil kunne nå en verdi på 550 milliarder kroner i 2050. Er dette troverdig?
|
Henning Røed er marinbiolog og forfatter. Han har jobbet i over 30 år med hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Han har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i WWF – Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet.
Sortland Museum har initiert dette foredraget med Henning Røed, som legger ut på Vesterålsturné i forbindelse med sin nye bok. Første stopp er Melbu og vertskap på dette stoppet er NAKV og Vesterålsmuseet. ______ Billetter kjøpes i døra. Telefonnummer noteres på egen liste av smittevernhensyn. Kom gjerne i god tid slik at det ikke blir lang kø ved inngangen. Det er også noe redusert kapasitet i lokalet. Husk rene hender og avstand til andre utenfor din husstand, og bli hjemme hvis du har symptomer på luftveissykdom. |
|
|
|
ALT ER NORD - ARKTISK SIKKERHETSPOLITIKK
______ Foredrag ved Andreas Østhagen, Seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt Melbu Hovedgård Torsdag 1. oktober 2020 Klokken 18:00 Bill: kr 100,- / under 18 år: gratis |
I forbindelse med regjeringens arbeid med den nye nordområdemeldingen kjører Nordland Akademi,
i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Museum Nord, denne høsten en serie foredrag med NORD som tema.
«Det meste er Nord» har norske utenriksministre sagt siden 2005, med referanse til Rolf Jacobsens dikt Nord. Nordområdene er i vinden og har aldri vært hottere – bokstavelig talt. Forholdet til Russland er anspent, Kina ønsker å utvide sin makt i nord. USA er utilregnelig. Midt i dette står Norge – 1/3 av landet og 80% av havområdene er nord for Polarsirkelen. Hva kan Norge gjøre i nord? Hva er faren for konflikt? Og hvorfor betyr nordområdepolitikk- og meldinger som kommer fra Oslo egentlig noe for Nord-Norge?
i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Museum Nord, denne høsten en serie foredrag med NORD som tema.
«Det meste er Nord» har norske utenriksministre sagt siden 2005, med referanse til Rolf Jacobsens dikt Nord. Nordområdene er i vinden og har aldri vært hottere – bokstavelig talt. Forholdet til Russland er anspent, Kina ønsker å utvide sin makt i nord. USA er utilregnelig. Midt i dette står Norge – 1/3 av landet og 80% av havområdene er nord for Polarsirkelen. Hva kan Norge gjøre i nord? Hva er faren for konflikt? Og hvorfor betyr nordområdepolitikk- og meldinger som kommer fra Oslo egentlig noe for Nord-Norge?
|
Andreas Østhagen er opprinnelig fra Bodø og arbeider med nordområde- og sikkerhetspolitikk som seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt i Oslo. Han leder et arbeid som ser på den utenrikspolitiske konteksten som den kommende nordområdemeldingen må håndtere, Han er også tilknyttet Nordområdesenteret ved Nord Universitet i Bodø, en del av lederteamet i The Arctic Institute i Washington DC, og underviser ved Bjørknes Høyskole. Østhagen har en doktorgrad i internasjonal politikk fra University of British Columbia, Canada, en mastergrad europeisk politikk fra London School of Economics, og en bachelorgrad i politisk økonomi fra NTNU. Tidligere har Østhagen jobbet som rådgiver ved Nord-Norges Europakontor i Brussel og som forsker ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo og Center for Strategic & International Studies i Washington DC.
|
|
AVLYST/ UTSATT INNTIL VIDERE
Jektefartens eventyrlige historie - foredrag med Bjørn Tore Pedersen Hvor: Kulturfabrikken, Sortland |
Foredraget er avlyst/utsatt for å minske risiko for spredning av koronasmitte, i tråd med råd fra smittevernlegene i Lofoten og Vesterålen
Sortland museum og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap inviterer til foredrag om jektefartens eventyrlige historie med journalist og forfatter Bjørn Tore Pedersen, med innledning ved Trond Ringlund.
Jekteforteller gjennom mange år Trond Ringlund, innleder med en introduksjon om Jekta Brødrene, med hjemmehavn på Melbu. Ringlund forankrer den større jektefarthistorien gjennom fortellingen om nordlandsjekta Brødrene av Melbu-Solum.
Bjørn Tore Pedersen er journalist og forfatter, og arbeider for tiden i NRK Nordland. Hans tiende sakprosabok «Jekta – Eventyrets farkost» ble lansert i fjor høst, og er Bjørn Tore Pedersens mest omfattende. Her tar han for seg jektefartens eventyrlige historie som varte i 500 år, og jektas store betydning for Norge som kystnasjon - kanskje den mest underkommuniserte del av vår historie.
Nordfarere ble de kalt, de som seilte den lange leia med jektene til Bergen, fullastet med tørrfisk, rogn og tran. På tilbakereisen tok de med seg mel, sukker og salt til folket her nord, men også andre nødvendigheter vi trengte for å bygge landet vårt. Men ikke alle kom hjem, det var de som blev, som de gamle sa om de som havet tok. Det gikk nesten ikke et år uten at ei jekt forliste. Mange av oss har hørt om den italienske adelsmannen Pietro Querini og hans forlis på vei fra Kreta til Flanderen i det som i dag er Belgia, og som fant sin redning på Røst. Men hvem har hørt om da ei Steinkjer-jekt på vei til Lofoten fikk masta og riggen ødelagt av storm, og endte sine dager på Bjørnøya, der jektemannskapet klarte å overleve en iskald vinter og fant sin redning 1. påskedag – den dagen vi lærte på skolen at Jesus stod opp fra de døde?
Foredraget er et samarbeid mellom Sortland Museum og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap som foregår under Kulturuka 2020.
Inngang kr. 100,- for voksne, gratis for barn og unge. Billetter kjøpes i museumsbutikken til Sortland Museum i timen før foredraget starter.
Sortland museum og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap inviterer til foredrag om jektefartens eventyrlige historie med journalist og forfatter Bjørn Tore Pedersen, med innledning ved Trond Ringlund.
Jekteforteller gjennom mange år Trond Ringlund, innleder med en introduksjon om Jekta Brødrene, med hjemmehavn på Melbu. Ringlund forankrer den større jektefarthistorien gjennom fortellingen om nordlandsjekta Brødrene av Melbu-Solum.
Bjørn Tore Pedersen er journalist og forfatter, og arbeider for tiden i NRK Nordland. Hans tiende sakprosabok «Jekta – Eventyrets farkost» ble lansert i fjor høst, og er Bjørn Tore Pedersens mest omfattende. Her tar han for seg jektefartens eventyrlige historie som varte i 500 år, og jektas store betydning for Norge som kystnasjon - kanskje den mest underkommuniserte del av vår historie.
Nordfarere ble de kalt, de som seilte den lange leia med jektene til Bergen, fullastet med tørrfisk, rogn og tran. På tilbakereisen tok de med seg mel, sukker og salt til folket her nord, men også andre nødvendigheter vi trengte for å bygge landet vårt. Men ikke alle kom hjem, det var de som blev, som de gamle sa om de som havet tok. Det gikk nesten ikke et år uten at ei jekt forliste. Mange av oss har hørt om den italienske adelsmannen Pietro Querini og hans forlis på vei fra Kreta til Flanderen i det som i dag er Belgia, og som fant sin redning på Røst. Men hvem har hørt om da ei Steinkjer-jekt på vei til Lofoten fikk masta og riggen ødelagt av storm, og endte sine dager på Bjørnøya, der jektemannskapet klarte å overleve en iskald vinter og fant sin redning 1. påskedag – den dagen vi lærte på skolen at Jesus stod opp fra de døde?
Foredraget er et samarbeid mellom Sortland Museum og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap som foregår under Kulturuka 2020.
Inngang kr. 100,- for voksne, gratis for barn og unge. Billetter kjøpes i museumsbutikken til Sortland Museum i timen før foredraget starter.
|
FOTOPIONER OLE TOBIAS OLSEN
I EN BREDERE FOTOHISTORISK KONTEKST ______ Ved Sigrid Lien, professor i kunsthistorie ved UiB Hadsel kirke Onsdag 22. januar Kl 1900 Bill kr 100/ Gratis for studenter og unge under 18 år Arr. i samarbeid med Hadsel kulturminnepark. |
Under årets Solmøte i Hadsel vil Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap i samarbeid med Kulturminneparken på Hadsel invitere til et fotohistorisk foredrag. Arrangementet finner sted i Hadsel kirke onsdag 22. januar klokken 19:00.
Ole Tobias Olsen (f.: 1830, d.: 1924), mest kjent som «Nordlandsbanens far», gjorde seg også bemerket som lærer, samler av folkeminner og folkemelodier, organist, prest, salmedikter, ordfører og ingeniør, men det er Olsens fotografiske arbeider vi skal se nærmere på i denne omgang.
- Kanskje er det slik at Ole Tobias Olsen og andre bygdefotografers estetikk fremdeles setter spor etter seg i norsk fotokunst?, spør foredragsholder Sigrid Lien.
Hun er professor i kunsthistorie ved universitetet i Bergen. Sigrid Lien forsker og underviser i moderne kunst og samtidskunst, med fotografiets historie og teori som sitt primære spesialområde. Hun vil i dette foredraget sette Olsens fotografier i en bredere fotohistorisk kontekst. Foredraget vil diskutere denne pionérfotografens motiver og arbeidsmåte i lys av andre sentrale skikkelser i norsk fotohistorie, ved å blant annet trekke paralleller mellom Ole Tobias Olsens fantastiske iscenesatte gruppeportretter, og portrettene til en prisbelønnet fotograf fra vår egen samtid, Oddleiv Apneseth.
Før og etter foredraget i Hadsel kirke vil det være anledning på Blåsalen i prestegården å se en utstilling med fotografier som Ole Tobias Olsen har tatt.
Øvrig program under solmøtemarkeringen vil være Åpen stein Lørdag 18. januar kl. 12 med bål, gløgg og heksepulverfyrverkeri ved gapahuken i prestegårdshagen. Søndag 19. januar vil det holdes Solgudstjeneste i Hadsel kirke med Åpen stein og solkaffe i prestegården samt foredrag med Hallgeir Elstad om Mikael Hertzbergs liv og virke. Mandag 20. januar møter barnehagebarna sola ved Stjernemonumentet. De spiser nista si i prestegården og vil få se utstillingen Krumme rom og fysiske krummelurer.
Ole Tobias Olsen (f.: 1830, d.: 1924), mest kjent som «Nordlandsbanens far», gjorde seg også bemerket som lærer, samler av folkeminner og folkemelodier, organist, prest, salmedikter, ordfører og ingeniør, men det er Olsens fotografiske arbeider vi skal se nærmere på i denne omgang.
- Kanskje er det slik at Ole Tobias Olsen og andre bygdefotografers estetikk fremdeles setter spor etter seg i norsk fotokunst?, spør foredragsholder Sigrid Lien.
Hun er professor i kunsthistorie ved universitetet i Bergen. Sigrid Lien forsker og underviser i moderne kunst og samtidskunst, med fotografiets historie og teori som sitt primære spesialområde. Hun vil i dette foredraget sette Olsens fotografier i en bredere fotohistorisk kontekst. Foredraget vil diskutere denne pionérfotografens motiver og arbeidsmåte i lys av andre sentrale skikkelser i norsk fotohistorie, ved å blant annet trekke paralleller mellom Ole Tobias Olsens fantastiske iscenesatte gruppeportretter, og portrettene til en prisbelønnet fotograf fra vår egen samtid, Oddleiv Apneseth.
Før og etter foredraget i Hadsel kirke vil det være anledning på Blåsalen i prestegården å se en utstilling med fotografier som Ole Tobias Olsen har tatt.
Øvrig program under solmøtemarkeringen vil være Åpen stein Lørdag 18. januar kl. 12 med bål, gløgg og heksepulverfyrverkeri ved gapahuken i prestegårdshagen. Søndag 19. januar vil det holdes Solgudstjeneste i Hadsel kirke med Åpen stein og solkaffe i prestegården samt foredrag med Hallgeir Elstad om Mikael Hertzbergs liv og virke. Mandag 20. januar møter barnehagebarna sola ved Stjernemonumentet. De spiser nista si i prestegården og vil få se utstillingen Krumme rom og fysiske krummelurer.
2019
|
KIRKEGEOGRAFIEN I VESTERÅLEN
______ Ved historiker Johan Borgos og arkeolog Reidar Bertelsen Sortland Museum, Kulturfabrikken, Sortland Tirsdag 22. okt. 2019, kl. 19.00 Kommunestyresalen, Øksnes kommune, Myre Onsdag 23. okt. 2019, kl. 19.00 Hadsel kirke Torsdag 24. okt. 2019, kl. 19.00 ______ Kr 100,-/Gratis for de under 18 år |
Bildet øverst: Øksnes kirke, 1880. Bilde nederst: Planken fra Haug i Hadsel. Rest av ei tidlig gårdskirke?
I denne serie av dobbeltforedrag møter vi to som begge har en forkjærlighet til Vesterålen; slik det var før, slik det kanskje var før, men også med blikket rettet fremover.
Historiker Johan Borgos: Hva vet vi om kirkene i Vesterålen?
Arkeolog Reidar Bertelsen: Hva vet vi ikke om kirkene i Vesterålen?
Bakgrunnen for denne forelesningsserien er at i 2018 fikk historikeren Johan Borgos og arkeologen Reidar Bertelsen en bevilgning fra professor Oluf Kolsrud og hustru Borghild Kolsruds LEGAT, til støtte for et arbeid med problemstillinger knyttet til Vesterålskirkene og deres samfunnsrolle.
Dette arbeidet er ikke av teologisk art, men det er kirkegeografien og betydningen denne har hatt for utforming av samfunnsorganisasjonen i Vesterålen, som er det viktigste temaet.
Foredragsholderne mener dette er et viktig emne fordi kirkegeografien er en del av den historiske bakgrunnen for debatten om revisjon av kommuneinndelinga i regionen. En annen grunn er at det som nå er Vesterålen prosti, er av de mest interessante provinser av Norges kirkeorganisasjon, i et historisk perspektiv.
Presentasjonen av foredragsserien er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap og Museum Nord, der vi starter på Sortland Museum tirsdag 22. oktober og fortsetter i regi av Øksnes Museum (kommunestyresalen på Myre) 23. oktober, før den avsluttes i Hadsel kirke 24. oktober med Nordland Akademi som arrangør.
Kort om foreleserne:
Reidar Bertelsen, opprinnelig fra Harstad, er professor emeritus i historisk arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, ved Universitetet i Tromsø. Bertelsen har bla. ledet den tverrvitenskapelige forskergruppen “Creating the New North” og han lang fartstid både innen Museum Nord og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap.
Johan Borgos er historiker med hovedfag fra Universitetet i Tromsø, og er kjent for mange som en glimrende foredragsholder som bruker de historiske kildene til å tegne et konkret og levende bilde av både levekår og hverdagsliv i tidligere tider. Borgos, som er født på Skogsøya i Vesterålen, har også lagt ned mye arbeid som hovedforfatter for bygdebøker i Øksnes, Sortland og Andøy.
I denne serie av dobbeltforedrag møter vi to som begge har en forkjærlighet til Vesterålen; slik det var før, slik det kanskje var før, men også med blikket rettet fremover.
Historiker Johan Borgos: Hva vet vi om kirkene i Vesterålen?
Arkeolog Reidar Bertelsen: Hva vet vi ikke om kirkene i Vesterålen?
Bakgrunnen for denne forelesningsserien er at i 2018 fikk historikeren Johan Borgos og arkeologen Reidar Bertelsen en bevilgning fra professor Oluf Kolsrud og hustru Borghild Kolsruds LEGAT, til støtte for et arbeid med problemstillinger knyttet til Vesterålskirkene og deres samfunnsrolle.
Dette arbeidet er ikke av teologisk art, men det er kirkegeografien og betydningen denne har hatt for utforming av samfunnsorganisasjonen i Vesterålen, som er det viktigste temaet.
Foredragsholderne mener dette er et viktig emne fordi kirkegeografien er en del av den historiske bakgrunnen for debatten om revisjon av kommuneinndelinga i regionen. En annen grunn er at det som nå er Vesterålen prosti, er av de mest interessante provinser av Norges kirkeorganisasjon, i et historisk perspektiv.
Presentasjonen av foredragsserien er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap og Museum Nord, der vi starter på Sortland Museum tirsdag 22. oktober og fortsetter i regi av Øksnes Museum (kommunestyresalen på Myre) 23. oktober, før den avsluttes i Hadsel kirke 24. oktober med Nordland Akademi som arrangør.
Kort om foreleserne:
Reidar Bertelsen, opprinnelig fra Harstad, er professor emeritus i historisk arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, ved Universitetet i Tromsø. Bertelsen har bla. ledet den tverrvitenskapelige forskergruppen “Creating the New North” og han lang fartstid både innen Museum Nord og Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap.
Johan Borgos er historiker med hovedfag fra Universitetet i Tromsø, og er kjent for mange som en glimrende foredragsholder som bruker de historiske kildene til å tegne et konkret og levende bilde av både levekår og hverdagsliv i tidligere tider. Borgos, som er født på Skogsøya i Vesterålen, har også lagt ned mye arbeid som hovedforfatter for bygdebøker i Øksnes, Sortland og Andøy.
|
BREXIT - BAKGRUNN, STATUS OG KONSEKVENSER FOR NORGE
______ Ved Mathias Rongved, seniorrådgiver (UD) Melbu skole Lørdag 28. september kl 14.00 ______ Kr 100,-/ Gratis for studenter og ungdom under 18 år |
Nordland Akademi ønsker velkommen til foredrag om brexit lørdag 28. september i Melbu skoles aula.
Det er mer enn tre år siden Storbritannia i en folkeavstemning stemte for å forlate EU. Avtalen som skal sørge for at dette skjer på en ryddig måte har blitt nedstemt tre ganger i det britiske Underhuset, og brexit er nå utsatt til 31. oktober. Uansett utfall – «deal» eller «no deal» – vil brexit få konsekvenser for Norge. I dette foredraget vil Mathias Rongved fra UDs brexit-gruppe fortelle om status for forhandlingene mellom EU og Storbritannia, hvilke konsekvenser det får at et medlemsland forlater EU, og hva som gjøres for at Norge skal være best mulig forberedt på brexit.
Mathias Rongved (f. 1982 på Stokmarknes) ble tatt opp på Utenriksdepartementets aspirantkurs i 2009 og har tjenestegjort i Oslo, Kabul, Roma og Brussel. Det siste året har han arbeidet med brexit i seksjon for EØS og Schengen i UD. Han har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Det er mer enn tre år siden Storbritannia i en folkeavstemning stemte for å forlate EU. Avtalen som skal sørge for at dette skjer på en ryddig måte har blitt nedstemt tre ganger i det britiske Underhuset, og brexit er nå utsatt til 31. oktober. Uansett utfall – «deal» eller «no deal» – vil brexit få konsekvenser for Norge. I dette foredraget vil Mathias Rongved fra UDs brexit-gruppe fortelle om status for forhandlingene mellom EU og Storbritannia, hvilke konsekvenser det får at et medlemsland forlater EU, og hva som gjøres for at Norge skal være best mulig forberedt på brexit.
Mathias Rongved (f. 1982 på Stokmarknes) ble tatt opp på Utenriksdepartementets aspirantkurs i 2009 og har tjenestegjort i Oslo, Kabul, Roma og Brussel. Det siste året har han arbeidet med brexit i seksjon for EØS og Schengen i UD. Han har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
|
ÅPENT AKADEMI:
KUNSTNEREN ESPOLIN JOHNSON ______ Melbu Samfunnshus Søndag 7. juli kl 14.00 ______ Gratis arr. |
Kaare Espolin Johnson er kjent for sine illustrasjoner, og har illustrert bøker som Vett og uvett (1942), Den siste viking (1972) og Ringelihorn (1967). Johnson har også utsmykket hurtigruteskipet MS Harald Jarl. Senere ble disse maleriene flyttet over til til MS Trollfjord. Nærmere førti av hans malerier henger på Nasjonalmuseet.
Galleri Espolin ble opprettet i 1992 i Kabelvåg. Vi er så heldige å få konstituert enhetsleder Malin Overholth fra Museum Nord og Galleri Espolin til Melbu. Hun vil gi et innblikk i kunstnerens liv og virke. Publikum vil se utdrag fra "Det var alltid en lengsel...", en film om og med Espolin Johnson av Kine Aune. Foredraget ledes av journalist Stein Sneve.
Galleri Espolin ble opprettet i 1992 i Kabelvåg. Vi er så heldige å få konstituert enhetsleder Malin Overholth fra Museum Nord og Galleri Espolin til Melbu. Hun vil gi et innblikk i kunstnerens liv og virke. Publikum vil se utdrag fra "Det var alltid en lengsel...", en film om og med Espolin Johnson av Kine Aune. Foredraget ledes av journalist Stein Sneve.
|
TORSK, HØSTING, KLIMA OG OLJE
______ Melbu Samfunnshus Tirsdag 9. juli kl 16.00 Fiskesuppe fra kl 15.30 ______ KJØP BILLETTER HER Hvordan vil oljeutvinning kunne påvirke torsken? Den kjente professoren Nils Christian Stenseth (UiO) vil vise hvordan torsken påvirkes av variasjoner i klimaet, og hvordan den påvirkes av beskatning, både utenfor Lofoten og Vesterålen og i Barentshavet. Dette settes inn i diskusjonen om hvordan oljeutvinning vil påvirke torskebestanden.
Professor Nils Chr. Stenseth er en norsk økolog og evolusjonsbiolog. Han har fått mange priser og utmerkelser for sitt arbeid i inn- og utland, blant annet Norsk forskningsråds pris for fremragende forskning, og Norges forskningsråds formidlingspris. Stenseth var leder av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo frem til høsten 2018. Vi serverer fiskesuppe før foredraget, fra kl 15.30. |
|
|
Foredragsserie: STRØMNINGER I EUROPA OG NORDOMRÅDENE
______
Melbu Samfunnshus
Onsdag 10. juli kl 11.00-16.00
______
Kjøp billetter her
______
Melbu Samfunnshus
Onsdag 10. juli kl 11.00-16.00
______
Kjøp billetter her
I vårt forelesningsprogram legges det igjen til rette for samfunnsaktuell dialog; på et lite sted der man kan stille store spørsmål. I år tar vi for oss strømninger internasjonalt. På hvilke måter berører det som skjer i Europa oss her i nord? Fake news, fakta på vikende front og den nye nasjonalismen gjør noe med oss. Og hva med miljøet?
Kl 11.00-12.00: Nikolai Astrup
Foredragene starter med et kunsthistorisk innlegg fra Renate Rivedal, kulturkonsulent i Bergen kommune. Rivedal har en master i Kunsthistorie fra Universitetet i Bergen, og vil snakke om Nikolai Astrup. Astrup (1880–1928) fra Jølster i Sogn og Fjordane er en av våre mest folkekjære malere, kanskje aller mest kjent for sine skildringer av Vestlandet sin frodige natur og tradisjonelle folkeliv. Han studerte både i Paris og i Berlin, var belest, og hadde god oversikt over hva som rørte seg i Europa, blant annet gjennom kontakt med kolleger. Likevel valgte Astrup å etablere seg i Sandalstrand på Vestlandet. Hvordan kunne en kunstner bosatt i periferien bli en av Norges mest kjente kunstnere?
Kl 14.00-16.00: Klima og økte motsetninger
For professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen (UiO), er miljøspørsmålet viktig. Nordområdene blir mer sårbare for klimaendringer jo lenger nord man kommer.
- Er grønn vekst mulig i nord - eller må vi senke tempoet for å kjøle ned planeten?, spør han.Thomas Hylland Eriksens fagbøker og artikler leses av studenter over hele verden. Han har vunnet flere utmerkelse og priser - blant andre Norges forskningsråds formidlingspris. «Eriksen er blant Europas fremste antropologer, og en ener i sitt fag i Norge.», lød deler av begrunnelsen. Den fargerike professoren, som besøkte Sommer-Melbu første gang i 1993, kommer til Melbu for å være med på forelesningsserien «Strømninger i Europa og Nordområdene».
Harald Stanghelle kommer også. Stanghelle har i flere tiår vært en av Norges mest fremtredende pressefolk. Kort tid før han gikk av som redaktør i Aftenposten høsten 2018, ytret han sterk bekymring om tendenser i den moderne offentlige debatten.
- Vi ser økte motsetninger i våre demokratiske samfunn. Fellesskapene forvitrer og respekten for fakta er på vikende front. De sosiale mediene kan vise seg å være demokratiets trojanske hest. Eller er dette bare en overgangsfase i en digital revolusjon vi bare har sett den spede begynnelse på?, spør Stanghelle.
Harald Stanghelle har vært redaktør i Dagbladet og Aftenposten. Han har vunnet SKUP-prisen (1991), Den store journalistprisen (2001) og Gullpennen (2006). Han har også vært leder i Norsk Redaktørforening fram til høsten 2018, da han også sluttet som redaktør i Aftenposten. I dag har han sitt eget talkshow i NRK Radio, “Stanghelle på fredag”, der både intervjuer med brodd og lune samtaler om viktige livserfaringer hører hjemme.
Kl 11.00-12.00: Nikolai Astrup
Foredragene starter med et kunsthistorisk innlegg fra Renate Rivedal, kulturkonsulent i Bergen kommune. Rivedal har en master i Kunsthistorie fra Universitetet i Bergen, og vil snakke om Nikolai Astrup. Astrup (1880–1928) fra Jølster i Sogn og Fjordane er en av våre mest folkekjære malere, kanskje aller mest kjent for sine skildringer av Vestlandet sin frodige natur og tradisjonelle folkeliv. Han studerte både i Paris og i Berlin, var belest, og hadde god oversikt over hva som rørte seg i Europa, blant annet gjennom kontakt med kolleger. Likevel valgte Astrup å etablere seg i Sandalstrand på Vestlandet. Hvordan kunne en kunstner bosatt i periferien bli en av Norges mest kjente kunstnere?
Kl 14.00-16.00: Klima og økte motsetninger
For professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen (UiO), er miljøspørsmålet viktig. Nordområdene blir mer sårbare for klimaendringer jo lenger nord man kommer.
- Er grønn vekst mulig i nord - eller må vi senke tempoet for å kjøle ned planeten?, spør han.Thomas Hylland Eriksens fagbøker og artikler leses av studenter over hele verden. Han har vunnet flere utmerkelse og priser - blant andre Norges forskningsråds formidlingspris. «Eriksen er blant Europas fremste antropologer, og en ener i sitt fag i Norge.», lød deler av begrunnelsen. Den fargerike professoren, som besøkte Sommer-Melbu første gang i 1993, kommer til Melbu for å være med på forelesningsserien «Strømninger i Europa og Nordområdene».
Harald Stanghelle kommer også. Stanghelle har i flere tiår vært en av Norges mest fremtredende pressefolk. Kort tid før han gikk av som redaktør i Aftenposten høsten 2018, ytret han sterk bekymring om tendenser i den moderne offentlige debatten.
- Vi ser økte motsetninger i våre demokratiske samfunn. Fellesskapene forvitrer og respekten for fakta er på vikende front. De sosiale mediene kan vise seg å være demokratiets trojanske hest. Eller er dette bare en overgangsfase i en digital revolusjon vi bare har sett den spede begynnelse på?, spør Stanghelle.
Harald Stanghelle har vært redaktør i Dagbladet og Aftenposten. Han har vunnet SKUP-prisen (1991), Den store journalistprisen (2001) og Gullpennen (2006). Han har også vært leder i Norsk Redaktørforening fram til høsten 2018, da han også sluttet som redaktør i Aftenposten. I dag har han sitt eget talkshow i NRK Radio, “Stanghelle på fredag”, der både intervjuer med brodd og lune samtaler om viktige livserfaringer hører hjemme.
|
Foredrag: Bli kjent med våre nordlige korallrev - vakre, men sårbare
______ Melbu Hovedgård Torsdag 9. mai kl 19.00 ______ Kr 100,-/ under 18 år: gratis |
Marinbiolog Kjersti Eline Tønnesen Busch fra kunnskapsbedriften SALT i Svolvær foredrar om våre nære kaldtvannskoraller. Det er mer enn tusen korallrev langs kysten av Norge, og noen av de største og flotteste finner vi utenfor Vesterålen. I disse revene lever mer enn 1500 arter, fra små mikroorganismer til store fisker.
På 300 meters dyp, bare en times båttur fra Myre, ligger over 300 korallrev. Prosjektet «Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change», som ble avsluttet i 2018, undersøkte korallrevene sommeren 2016. Internasjonale forskere på forskningsfartøyet G. O. Sars var målløse da bildene fra dypkorallrev i Hølla utenfor Myre dukket opp på skjermene. – Å se så mange og sterke farger er helt utrolig, det er som en regnskog der nede, sa toktleder Tina Kutti til Bladet Vesterålen den gang.
Revene er observert og undersøkt av en ROV undervannsrobot. Detaljerte bilder fra havbunnen viser fargesterke bilder av anemoner, sjøtrær, sjøstjerner og fisk, et mangfold av liv som i rev på sydlige breddegrader. Forskerne ønsket å forstå de naturlige svingningene i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i kaldtvannskorallrev og økosystemene knyttet til dem. Det har blitt forsket på hvordan revene vokser, hvilken tid på året de vokser, og om de vokser hvis de får mer mat. Man studerte også hvordan disse økosystemene påvirkes av klimaendringer og havforsuring.
«Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change» ble ledet av Havforskningsinstituttet og finansiert av Norges forskningsråd. SALT er ansvarlig for den populærvitenskapelige formidlingen.
Kjersti Eline Tønnesen Busch har doktorgrad i akvakultur fra Universitetet i Tromsø, med fagekspertise innen torskeoppdrett. Kjersti etablerte SALT i 2010 sammen med Kriss Rokkan Iversen. Den prisbelønte kunnskapsbedriften i Svolvær har høy faglig kompetanse om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger.
På 300 meters dyp, bare en times båttur fra Myre, ligger over 300 korallrev. Prosjektet «Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change», som ble avsluttet i 2018, undersøkte korallrevene sommeren 2016. Internasjonale forskere på forskningsfartøyet G. O. Sars var målløse da bildene fra dypkorallrev i Hølla utenfor Myre dukket opp på skjermene. – Å se så mange og sterke farger er helt utrolig, det er som en regnskog der nede, sa toktleder Tina Kutti til Bladet Vesterålen den gang.
Revene er observert og undersøkt av en ROV undervannsrobot. Detaljerte bilder fra havbunnen viser fargesterke bilder av anemoner, sjøtrær, sjøstjerner og fisk, et mangfold av liv som i rev på sydlige breddegrader. Forskerne ønsket å forstå de naturlige svingningene i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i kaldtvannskorallrev og økosystemene knyttet til dem. Det har blitt forsket på hvordan revene vokser, hvilken tid på året de vokser, og om de vokser hvis de får mer mat. Man studerte også hvordan disse økosystemene påvirkes av klimaendringer og havforsuring.
«Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change» ble ledet av Havforskningsinstituttet og finansiert av Norges forskningsråd. SALT er ansvarlig for den populærvitenskapelige formidlingen.
Kjersti Eline Tønnesen Busch har doktorgrad i akvakultur fra Universitetet i Tromsø, med fagekspertise innen torskeoppdrett. Kjersti etablerte SALT i 2010 sammen med Kriss Rokkan Iversen. Den prisbelønte kunnskapsbedriften i Svolvær har høy faglig kompetanse om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger.
|
Foredrag: Vandreren, bonden og samene
i Hamsuns Nordland / Andreas Lødemel ______ Sortland Museum, Kulturfabrikken Torsdag 25. april kl 19.00 ______ Kr 100,-/ under 18 år: gratis |
Andreas Lødemel besøker Sortland Museum torsdag 25. april med sitt foredrag «Vandreren, bonden og samene i Hamsuns Nordland». Foredraget arrangeres av Nordland Akademi og Sortland Museum/Museum Nord.
I Knut Hamsuns Pan (1894) finner vi de vakreste skildringene av våren i Nordland som er gjort. Ingen som har lest romanen, kan glemme løytnant Glahns poetiske naturfølelse. Men kanskje glemmer vi lettere at under overflaten i dette vakre finnes det noe truende og nærmest demonisk? Hva betyr Nordlandsnaturen for Hamsuns hovedpersoner – og hvordan passer samene inn i Hamsuns Nordlandslandskap? Hamsun er kjent for rasistiske formuleringer om samene, særlig i Markens grøde (1917).
Under foredraget vil det vises bilder fra den første filmatiseringen av Hamsuns Pan, som ble spilt inn på Melbu i 1922.
Andreas Lødemel er universitetslektor i norsk litteratur ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT. Han har tidligere jobbet på Hamsunsenteret på Hamarøy, og skrevet artikler, deltatt i debatter og holdt en rekke foredrag om Hamsuns forfatterskap. Nå arbeider han med en doktorgrad om emnet.
Nordland Akademi og Museum Nord har samarbeidet i en årrekke på prosjekt og enkeltarrangement. I 2018 inngikk institusjonene en samarbeidsavtale. Målet med samarbeidet er å gi publikum gode opplevelser.
I Knut Hamsuns Pan (1894) finner vi de vakreste skildringene av våren i Nordland som er gjort. Ingen som har lest romanen, kan glemme løytnant Glahns poetiske naturfølelse. Men kanskje glemmer vi lettere at under overflaten i dette vakre finnes det noe truende og nærmest demonisk? Hva betyr Nordlandsnaturen for Hamsuns hovedpersoner – og hvordan passer samene inn i Hamsuns Nordlandslandskap? Hamsun er kjent for rasistiske formuleringer om samene, særlig i Markens grøde (1917).
Under foredraget vil det vises bilder fra den første filmatiseringen av Hamsuns Pan, som ble spilt inn på Melbu i 1922.
Andreas Lødemel er universitetslektor i norsk litteratur ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT. Han har tidligere jobbet på Hamsunsenteret på Hamarøy, og skrevet artikler, deltatt i debatter og holdt en rekke foredrag om Hamsuns forfatterskap. Nå arbeider han med en doktorgrad om emnet.
Nordland Akademi og Museum Nord har samarbeidet i en årrekke på prosjekt og enkeltarrangement. I 2018 inngikk institusjonene en samarbeidsavtale. Målet med samarbeidet er å gi publikum gode opplevelser.
|
Foredrag: Ole tobias Olsen - samfunnsbyggeren som var Hadsel kirkes første organist / Ivar Roger Hansen ______ Hadsel kirke Tirsdag 22. januar kl 19.00 ______ Kr 100,-/ studenter gratis |
Velkommen til foredrag i Hadsel kirke tirsdag 22. januar! Foredraget Ole Tobias Olsen - samfunnsbyggeren som var Hadsel kirkes første organist blir holdt av Ivar Roger Hansen, direktør ved Ringve Museum i Trondheim.
Ivar Roger Hansen vil snakke om Ole Tobias Olsen (1830 - 1924) og hans lange og mangfoldige liv som en framsynt samfunnsbygger, fra hans første stilling som lærer og organist i Hadsel via utdanning i Kristiania, planlegging av jernbaner, malmleting, innsamling av eventyr og sagn, virksomhet som fotograf og til slutt prestegjerning i Hattfjelldal i Nordland. Ole Tobias Olsen var skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør! Folkesanger Sigrid Randers-Pehrson opptrer.
Etter Ivar Roger Hansen kommer kunstprofessor Sigrid Lien (UiB) til prestegården på Hadsel for å fortelle om Olsens fotografier i norsk kunsthistorie. I prestegården kan man se fotografier av Ole Tobias Olsen fra siste del av 1800-tallet.
Ivar Roger Hansen er en norsk dirigent og kulturadministrator. Han arbeidet i en årrekke som dirigent og musikkpedagog i Mo i Rana. Han har vært tilsatt som avdelingsleder ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana og vært leder for Petter Dass-museet i Alstahaug. I perioden 2005 - 2009 var Hansen nestleder i Norsk kulturråd.
Arrangementet er en del av programmet til Solmøte 2019, og er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap, Hadsel kulturminnepark, Hadsel kirke og Lekang ski- og bygdelag.
Ivar Roger Hansen vil snakke om Ole Tobias Olsen (1830 - 1924) og hans lange og mangfoldige liv som en framsynt samfunnsbygger, fra hans første stilling som lærer og organist i Hadsel via utdanning i Kristiania, planlegging av jernbaner, malmleting, innsamling av eventyr og sagn, virksomhet som fotograf og til slutt prestegjerning i Hattfjelldal i Nordland. Ole Tobias Olsen var skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør! Folkesanger Sigrid Randers-Pehrson opptrer.
Etter Ivar Roger Hansen kommer kunstprofessor Sigrid Lien (UiB) til prestegården på Hadsel for å fortelle om Olsens fotografier i norsk kunsthistorie. I prestegården kan man se fotografier av Ole Tobias Olsen fra siste del av 1800-tallet.
Ivar Roger Hansen er en norsk dirigent og kulturadministrator. Han arbeidet i en årrekke som dirigent og musikkpedagog i Mo i Rana. Han har vært tilsatt som avdelingsleder ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana og vært leder for Petter Dass-museet i Alstahaug. I perioden 2005 - 2009 var Hansen nestleder i Norsk kulturråd.
Arrangementet er en del av programmet til Solmøte 2019, og er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap, Hadsel kulturminnepark, Hadsel kirke og Lekang ski- og bygdelag.
2018
|
Åpent Akademi: Tjønnelandforelesning
/ Andreas Steigen ______ Biblioteket i Melbu Samfunnshus Lørdag 7. juli kl 10.00 ______ Åpent Akademi er gratis. |
Andreas Steigen, emeritus ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og fagbokforfatter, holder foredraget «Kampen om evolusjonsteorien: Darwin, Wallace og FitzRoy».
I 1859 publiserte Charles Darwin «The Origin of Species», den første boka som presenterte en omfattende, sammenhengende argumentasjon og mekanisme for at organismene endrer seg over tid. Men var det egentlig Darwins teori og hvordan ble den mottatt?
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Audfinn Tjønneland, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen. Før sin altfor tidlige død i 1989, det året han fikk den verdenskjente Oxford-professoren Richard Dawkins til Melbu, testamenterte han alt han eide til Nordland Akademi, deriblant 3000 LP plater med klassisk musikk og en enorm boksamling.
Forelesninga ledes av journalist Stein Sneve.
I 1859 publiserte Charles Darwin «The Origin of Species», den første boka som presenterte en omfattende, sammenhengende argumentasjon og mekanisme for at organismene endrer seg over tid. Men var det egentlig Darwins teori og hvordan ble den mottatt?
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Audfinn Tjønneland, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen. Før sin altfor tidlige død i 1989, det året han fikk den verdenskjente Oxford-professoren Richard Dawkins til Melbu, testamenterte han alt han eide til Nordland Akademi, deriblant 3000 LP plater med klassisk musikk og en enorm boksamling.
Forelesninga ledes av journalist Stein Sneve.
|
Åpent Akademi: Trelldyrets fole i vår sivilisasjon
/ Andreas Steigen ______ Neumann´s Røykeri og Supperclub Onsdag 11. juli kl. 17.00 ______ Åpent Akademi er gratis. |
Andreas Steigen, emeritus ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og fagbokforfatter, holder foredraget «Trelldyrets fole i vår sivilisasjon» på Neumann´s Røykeri & Supperclub.
Husdyrene spiller en stor rolle for sivilisasjonsutviklingen helt fram til våre dager. Uten okser, hester og esel må mennesker bruke egne krefter til dyrking av mat og transport.
Av trekkdyrene er det eselet som har fått minst oppmerksomhet og har liten heltestatus. Dette til tross for at det har vært svært viktig både i utviklingen av og krigføringen mellom sivilisasjoner. Derfor er det på tide å fortelle litt om eselet og dets betydning.
Andreas Steigen er en av stifterne i Nordland Akademi. Han har vært ordfører og varaordfører i Rådet, og har også vært styremedlem i Nordland Akademi. Han har vært ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap ved UiB, styrer ved Zoologisk Museum, UiB, Direktør ved Senter for miljø- og ressursstudier ved UiB. Rektor og professor ved University of The Gambia I Afrika (2005-2008) Prosjektleder og foreleser ved Makerere University I Uganda i matematikk, fysikk, kjemi og science education i en ti-årsperiode (ca. 1995-2005). Har utgitt flere fagbøker og skriver nå, sammen med Are Nylund ved UiB, en bok om virussykdommer hos fisk.
Husdyrene spiller en stor rolle for sivilisasjonsutviklingen helt fram til våre dager. Uten okser, hester og esel må mennesker bruke egne krefter til dyrking av mat og transport.
Av trekkdyrene er det eselet som har fått minst oppmerksomhet og har liten heltestatus. Dette til tross for at det har vært svært viktig både i utviklingen av og krigføringen mellom sivilisasjoner. Derfor er det på tide å fortelle litt om eselet og dets betydning.
Andreas Steigen er en av stifterne i Nordland Akademi. Han har vært ordfører og varaordfører i Rådet, og har også vært styremedlem i Nordland Akademi. Han har vært ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap ved UiB, styrer ved Zoologisk Museum, UiB, Direktør ved Senter for miljø- og ressursstudier ved UiB. Rektor og professor ved University of The Gambia I Afrika (2005-2008) Prosjektleder og foreleser ved Makerere University I Uganda i matematikk, fysikk, kjemi og science education i en ti-årsperiode (ca. 1995-2005). Har utgitt flere fagbøker og skriver nå, sammen med Are Nylund ved UiB, en bok om virussykdommer hos fisk.
|
Åpent Akademi: Apelforelesning
/ Siri Granum Carson, Audun Øfsti og Helge Høibraaten ______ Biblioteket i Melbu Samfunnshus Torsdag 12. juli kl. 14.00 ______ Åpent Akademi er gratis. |
Den tyske filosofen Karl Otto Apel gikk bort i 2017, og hedres med Apelforelesninger under Sommer-Melbu. Innledere er Siri Granum Carson, Audun Øfsti og Helge Høibraaten, alle ved NTNU. Granum Carson er førsteamanuensis ved program for anvendt etikk, Høibraaten og Øfsti er professorer med lang fartstid i faget. Øfsti er dessuten en av stifterne av Nordland Akademi.
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Karl Otto Apel. Han var filosof og professor ved Universitetet i Frankfurt.
Apel blir, sammen med Jürgen Habermas, regnet for å ha grunnlagt diskursetikken. Det er en form for etikk som legger vekt på at etiske avgjørelser, eller handlingsnormer, skal ha grunnlag i en åpen diskusjon, der alle involverte parter blir oppfattet som likeverdige.
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Karl Otto Apel. Han var filosof og professor ved Universitetet i Frankfurt.
Apel blir, sammen med Jürgen Habermas, regnet for å ha grunnlagt diskursetikken. Det er en form for etikk som legger vekt på at etiske avgjørelser, eller handlingsnormer, skal ha grunnlag i en åpen diskusjon, der alle involverte parter blir oppfattet som likeverdige.
|
Metaforer og hukommelse
/ Erik Bugge ______ Melbo Hovedgård Kl 19.00 Torsdag 24. mai Bill. kr 100,- ______ |
Lokal og internasjonal kultursatsing mellom nordlige kyster
Hvordan kan man bruke metaforer og bilder i arbeidet med å utvikle kulturkontakt mellom steder i et nordlig havområde? Hvilken rolle kan kunstnerne spille? Felles minner er grunnleggende for å skape kollektiv og historisk bevissthet. Hvordan styrke felles minner gjennom gode metaforer? Hva betyr disse bildene for å utvikle nye tanker og ideer?
Dette er noen av temaene tidligere daglig leder for Kultursamarbeidet i Vesterålen, Erik Bugge, tar opp i foredraget som han har kalt «Metaforer og hukommelse» i regi av Nordland Akademi. Han bygger på 10 års erfaring fra kulturkontakten mellom Vesterålen, Øst-Island og Donegal i det nordvestlige Irland, der det ble skapt et slags kulturelt triangel for kulturutveksling og felles satsing. Han reflekter også over hvordan disse erfaringene kan være til nytte for organisasjoner og institusjoner som vil utvikle lignende internasjonale kulturkontakter.
En sentral metafor for dette samarbeidet har vært «Golfstrømmen». Billedhuggeren Harald Oredam, opprinnelig fra Andøy, hadde ideen om å bruke Golfstrømmen som inspirasjonskilde ved markeringen av tusenårsskiftet. Vesterålen tok ideen. Denne varme havstrømmen fra Mexico-gulfen er et naturfenomen som gjør det mulig å leve i denne nordlige delen av verden. Den er også et inspirerende bilde.
Hvordan kan man bruke metaforer og bilder i arbeidet med å utvikle kulturkontakt mellom steder i et nordlig havområde? Hvilken rolle kan kunstnerne spille? Felles minner er grunnleggende for å skape kollektiv og historisk bevissthet. Hvordan styrke felles minner gjennom gode metaforer? Hva betyr disse bildene for å utvikle nye tanker og ideer?
Dette er noen av temaene tidligere daglig leder for Kultursamarbeidet i Vesterålen, Erik Bugge, tar opp i foredraget som han har kalt «Metaforer og hukommelse» i regi av Nordland Akademi. Han bygger på 10 års erfaring fra kulturkontakten mellom Vesterålen, Øst-Island og Donegal i det nordvestlige Irland, der det ble skapt et slags kulturelt triangel for kulturutveksling og felles satsing. Han reflekter også over hvordan disse erfaringene kan være til nytte for organisasjoner og institusjoner som vil utvikle lignende internasjonale kulturkontakter.
En sentral metafor for dette samarbeidet har vært «Golfstrømmen». Billedhuggeren Harald Oredam, opprinnelig fra Andøy, hadde ideen om å bruke Golfstrømmen som inspirasjonskilde ved markeringen av tusenårsskiftet. Vesterålen tok ideen. Denne varme havstrømmen fra Mexico-gulfen er et naturfenomen som gjør det mulig å leve i denne nordlige delen av verden. Den er også et inspirerende bilde.
|
Nordnorsk ordbok: Dr. Hallfrid Christiansens kamp
/ Sylfest Lomheim og Gunnstein Akselberg ______ Hurtigrutens Hus Torsdag 26. april Kl 18.00 ______ Kjøp billett her |
Velkommen til foredraget ”Nordnorsk ordbok: Dr Hallfrid Christiansens kamp” med Gunnstein Akselberg og Sylfest Lomheim i Hurtigrutens Hus.
Akselberg er kjent fra ”Eides Språksjov”, hvor han har vært språkkonsulent. Han er lingvist og professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Sylfest Lomheim er språkviter, oversetter og debattant. Han er professor i norsk ved Universitetet i Agder. Han har vært direktør i Språkrådet (2004-2010). Mange vil kjenne Lomheim fra NRK sin tv-serie ”Typisk norsk” (2004-2006) og radioprogrammet ”Språkteigen” (1990). Lomheim skal ta oss med i sitt sjumilssteg i språkhistoria, samt sette fokus på kommunikasjon, både menneskebasert og teknologibasert.
Disse to skal nå pusse støvet av en godt bevart hemmelighet: Målkvinnen Hallfrid Chistiansen og hennes arbeid med nordnorsk ordbok. Hallfrid Christiansen fra Gimsøy i Lofoten blir kalt Nord-Norges svar på Ivar Aasen. Hun tok doktorgrad i 1935, i en alder av 49 år, og viet sitt liv til å samle inn nordnorske dialekter. Christiansen ville gi ut ei bok som supplerte Aasen. Da hun døde i 1964 hadde hun 84000 ordboksedler. Dessverre ble det ingen ordbok, men hennes forskningsmateriale ligger fremdeles lagret ved Universitetet i Bergen.
I dag blir hun ansett som en faglig pionér – men som kvinne og nordlending ble hun motarbeidet og holdt nede i sin samtid. I tillegg jobbet hun med nordnorske dialekter i hovedstaden, der akademia var en mannsbastion i etterkrigstida.
Arr: Nordland Akademi i samarbeid med Hadsel folkebibliotek og Nordland fylkeskommune
Akselberg er kjent fra ”Eides Språksjov”, hvor han har vært språkkonsulent. Han er lingvist og professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Sylfest Lomheim er språkviter, oversetter og debattant. Han er professor i norsk ved Universitetet i Agder. Han har vært direktør i Språkrådet (2004-2010). Mange vil kjenne Lomheim fra NRK sin tv-serie ”Typisk norsk” (2004-2006) og radioprogrammet ”Språkteigen” (1990). Lomheim skal ta oss med i sitt sjumilssteg i språkhistoria, samt sette fokus på kommunikasjon, både menneskebasert og teknologibasert.
Disse to skal nå pusse støvet av en godt bevart hemmelighet: Målkvinnen Hallfrid Chistiansen og hennes arbeid med nordnorsk ordbok. Hallfrid Christiansen fra Gimsøy i Lofoten blir kalt Nord-Norges svar på Ivar Aasen. Hun tok doktorgrad i 1935, i en alder av 49 år, og viet sitt liv til å samle inn nordnorske dialekter. Christiansen ville gi ut ei bok som supplerte Aasen. Da hun døde i 1964 hadde hun 84000 ordboksedler. Dessverre ble det ingen ordbok, men hennes forskningsmateriale ligger fremdeles lagret ved Universitetet i Bergen.
I dag blir hun ansett som en faglig pionér – men som kvinne og nordlending ble hun motarbeidet og holdt nede i sin samtid. I tillegg jobbet hun med nordnorske dialekter i hovedstaden, der akademia var en mannsbastion i etterkrigstida.
Arr: Nordland Akademi i samarbeid med Hadsel folkebibliotek og Nordland fylkeskommune
|
Musikk fra verdensrommet
/ Øyvind Brandtsegg ______
Hadsel kirke Kl 18.00 Torsdag 18. januar Arr: Nordland Akademi i samarbeid med Hadsel kulturminnepark ______ |
18. januar er datoen vi først kan se sola på Hadseløya etter mørketida. Denne torsdagen vil også Øyvind Brandtsegg foredra om sitt kunstverk VLBI Music i Hadsel kirke.
Han er professor ved NTNU i Trondheim, Institutt for musikk.
Øyvind Brandtsegg har laget et musikkverk som spilles live i syv sammenhengende år. Tonene skapes av antenner rettet mot stjernene. Musikken reagerer spontant på f. eks. nordlysets virveldans over himmelen.
Foredraget, i regi av Nordland Akademi, er et samarbeid med Solmøte og Hadsel kulturminnepark. Etter foredraget vil det bli anledning til å høre VLBI musikken ved Solskulpturen på Hadsel. Solskulpturen er satt opp som en del av Planetstien, og lyssettingen av skulpturen skal styres i takt med VLBI musikken.
Han er professor ved NTNU i Trondheim, Institutt for musikk.
Øyvind Brandtsegg har laget et musikkverk som spilles live i syv sammenhengende år. Tonene skapes av antenner rettet mot stjernene. Musikken reagerer spontant på f. eks. nordlysets virveldans over himmelen.
Foredraget, i regi av Nordland Akademi, er et samarbeid med Solmøte og Hadsel kulturminnepark. Etter foredraget vil det bli anledning til å høre VLBI musikken ved Solskulpturen på Hadsel. Solskulpturen er satt opp som en del av Planetstien, og lyssettingen av skulpturen skal styres i takt med VLBI musikken.
