Nordområdene er valgt som kuratorisk ramme frem til år 2022. Nordland Akademi vil jobbe videre ut fra en spisset strategi, og ut fra ønsket om å være en aktør for å spre kunnskap og opplevelser, med inspirasjon i at Nordområdene fortsatt er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og at havet er fremtidens satsingsfelt.
Foredrag
|
Foredrag: Bli kjent med våre nordlige korallrev - vakre, men sårbare
______ Melbu Hovedgård Torsdag 9. mai kl 19.00 ______ Kr 100,-/ under 18 år: gratis |
Marinbiolog Kjersti Eline Tønnesen Busch fra kunnskapsbedriften SALT i Svolvær foredrar om våre nære kaldtvannskoraller. Det er mer enn tusen korallrev langs kysten av Norge, og noen av de største og flotteste finner vi utenfor Vesterålen. I disse revene lever mer enn 1500 arter, fra små mikroorganismer til store fisker.
På 300 meters dyp, bare en times båttur fra Myre, ligger over 300 korallrev. Prosjektet «Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change», som ble avsluttet i 2018, undersøkte korallrevene sommeren 2016. Internasjonale forskere på forskningsfartøyet G. O. Sars var målløse da bildene fra dypkorallrev i Hølla utenfor Myre dukket opp på skjermene. – Å se så mange og sterke farger er helt utrolig, det er som en regnskog der nede, sa toktleder Tina Kutti til Bladet Vesterålen den gang.
Revene er observert og undersøkt av en ROV undervannsrobot. Detaljerte bilder fra havbunnen viser fargesterke bilder av anemoner, sjøtrær, sjøstjerner og fisk, et mangfold av liv som i rev på sydlige breddegrader. Forskerne ønsket å forstå de naturlige svingningene i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i kaldtvannskorallrev og økosystemene knyttet til dem. Det har blitt forsket på hvordan revene vokser, hvilken tid på året de vokser, og om de vokser hvis de får mer mat. Man studerte også hvordan disse økosystemene påvirkes av klimaendringer og havforsuring.
«Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change» ble ledet av Havforskningsinstituttet og finansiert av Norges forskningsråd. SALT er ansvarlig for den populærvitenskapelige formidlingen.
Kjersti Eline Tønnesen Busch har doktorgrad i akvakultur fra Universitetet i Tromsø, med fagekspertise innen torskeoppdrett. Kjersti etablerte SALT i 2010 sammen med Kriss Rokkan Iversen. Den prisbelønte kunnskapsbedriften i Svolvær har høy faglig kompetanse om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger.
På 300 meters dyp, bare en times båttur fra Myre, ligger over 300 korallrev. Prosjektet «Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change», som ble avsluttet i 2018, undersøkte korallrevene sommeren 2016. Internasjonale forskere på forskningsfartøyet G. O. Sars var målløse da bildene fra dypkorallrev i Hølla utenfor Myre dukket opp på skjermene. – Å se så mange og sterke farger er helt utrolig, det er som en regnskog der nede, sa toktleder Tina Kutti til Bladet Vesterålen den gang.
Revene er observert og undersøkt av en ROV undervannsrobot. Detaljerte bilder fra havbunnen viser fargesterke bilder av anemoner, sjøtrær, sjøstjerner og fisk, et mangfold av liv som i rev på sydlige breddegrader. Forskerne ønsket å forstå de naturlige svingningene i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i kaldtvannskorallrev og økosystemene knyttet til dem. Det har blitt forsket på hvordan revene vokser, hvilken tid på året de vokser, og om de vokser hvis de får mer mat. Man studerte også hvordan disse økosystemene påvirkes av klimaendringer og havforsuring.
«Fate of cold-water coral reefs – identifying drivers of ecosystem change» ble ledet av Havforskningsinstituttet og finansiert av Norges forskningsråd. SALT er ansvarlig for den populærvitenskapelige formidlingen.
Kjersti Eline Tønnesen Busch har doktorgrad i akvakultur fra Universitetet i Tromsø, med fagekspertise innen torskeoppdrett. Kjersti etablerte SALT i 2010 sammen med Kriss Rokkan Iversen. Den prisbelønte kunnskapsbedriften i Svolvær har høy faglig kompetanse om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger.
|
Foredrag: Vandreren, bonden og samene
i Hamsuns Nordland / Andreas Lødemel ______ Sortland Museum, Kulturfabrikken Torsdag 25. april kl 19.00 ______ Kr 100,-/ under 18 år: gratis |
Andreas Lødemel besøker Sortland Museum torsdag 25. april med sitt foredrag «Vandreren, bonden og samene i Hamsuns Nordland». Foredraget arrangeres av Nordland Akademi og Sortland Museum/Museum Nord.
I Knut Hamsuns Pan (1894) finner vi de vakreste skildringene av våren i Nordland som er gjort. Ingen som har lest romanen, kan glemme løytnant Glahns poetiske naturfølelse. Men kanskje glemmer vi lettere at under overflaten i dette vakre finnes det noe truende og nærmest demonisk? Hva betyr Nordlandsnaturen for Hamsuns hovedpersoner – og hvordan passer samene inn i Hamsuns Nordlandslandskap? Hamsun er kjent for rasistiske formuleringer om samene, særlig i Markens grøde (1917).
Under foredraget vil det vises bilder fra den første filmatiseringen av Hamsuns Pan, som ble spilt inn på Melbu i 1922.
Andreas Lødemel er universitetslektor i norsk litteratur ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT. Han har tidligere jobbet på Hamsunsenteret på Hamarøy, og skrevet artikler, deltatt i debatter og holdt en rekke foredrag om Hamsuns forfatterskap. Nå arbeider han med en doktorgrad om emnet.
Nordland Akademi og Museum Nord har samarbeidet i en årrekke på prosjekt og enkeltarrangement. I 2018 inngikk institusjonene en samarbeidsavtale. Målet med samarbeidet er å gi publikum gode opplevelser.
I Knut Hamsuns Pan (1894) finner vi de vakreste skildringene av våren i Nordland som er gjort. Ingen som har lest romanen, kan glemme løytnant Glahns poetiske naturfølelse. Men kanskje glemmer vi lettere at under overflaten i dette vakre finnes det noe truende og nærmest demonisk? Hva betyr Nordlandsnaturen for Hamsuns hovedpersoner – og hvordan passer samene inn i Hamsuns Nordlandslandskap? Hamsun er kjent for rasistiske formuleringer om samene, særlig i Markens grøde (1917).
Under foredraget vil det vises bilder fra den første filmatiseringen av Hamsuns Pan, som ble spilt inn på Melbu i 1922.
Andreas Lødemel er universitetslektor i norsk litteratur ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT. Han har tidligere jobbet på Hamsunsenteret på Hamarøy, og skrevet artikler, deltatt i debatter og holdt en rekke foredrag om Hamsuns forfatterskap. Nå arbeider han med en doktorgrad om emnet.
Nordland Akademi og Museum Nord har samarbeidet i en årrekke på prosjekt og enkeltarrangement. I 2018 inngikk institusjonene en samarbeidsavtale. Målet med samarbeidet er å gi publikum gode opplevelser.
Tidligere foredrag:
|
Foredrag: Ole tobias Olsen - samfunnsbyggeren som var Hadsel kirkes første organist / Ivar Roger Hansen ______ Hadsel kirke Tirsdag 22. januar kl 19.00 ______ Kr 100,-/ studenter gratis |
Velkommen til foredrag i Hadsel kirke tirsdag 22. januar! Foredraget Ole Tobias Olsen - samfunnsbyggeren som var Hadsel kirkes første organist blir holdt av Ivar Roger Hansen, direktør ved Ringve Museum i Trondheim.
Ivar Roger Hansen vil snakke om Ole Tobias Olsen (1830 - 1924) og hans lange og mangfoldige liv som en framsynt samfunnsbygger, fra hans første stilling som lærer og organist i Hadsel via utdanning i Kristiania, planlegging av jernbaner, malmleting, innsamling av eventyr og sagn, virksomhet som fotograf og til slutt prestegjerning i Hattfjelldal i Nordland. Ole Tobias Olsen var skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør! Folkesanger Sigrid Randers-Pehrson opptrer.
Etter Ivar Roger Hansen kommer kunstprofessor Sigrid Lien (UiB) til prestegården på Hadsel for å fortelle om Olsens fotografier i norsk kunsthistorie. I prestegården kan man se fotografier av Ole Tobias Olsen fra siste del av 1800-tallet.
Ivar Roger Hansen er en norsk dirigent og kulturadministrator. Han arbeidet i en årrekke som dirigent og musikkpedagog i Mo i Rana. Han har vært tilsatt som avdelingsleder ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana og vært leder for Petter Dass-museet i Alstahaug. I perioden 2005 - 2009 var Hansen nestleder i Norsk kulturråd.
Arrangementet er en del av programmet til Solmøte 2019, og er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap, Hadsel kulturminnepark, Hadsel kirke og Lekang ski- og bygdelag.
Ivar Roger Hansen vil snakke om Ole Tobias Olsen (1830 - 1924) og hans lange og mangfoldige liv som en framsynt samfunnsbygger, fra hans første stilling som lærer og organist i Hadsel via utdanning i Kristiania, planlegging av jernbaner, malmleting, innsamling av eventyr og sagn, virksomhet som fotograf og til slutt prestegjerning i Hattfjelldal i Nordland. Ole Tobias Olsen var skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør! Folkesanger Sigrid Randers-Pehrson opptrer.
Etter Ivar Roger Hansen kommer kunstprofessor Sigrid Lien (UiB) til prestegården på Hadsel for å fortelle om Olsens fotografier i norsk kunsthistorie. I prestegården kan man se fotografier av Ole Tobias Olsen fra siste del av 1800-tallet.
Ivar Roger Hansen er en norsk dirigent og kulturadministrator. Han arbeidet i en årrekke som dirigent og musikkpedagog i Mo i Rana. Han har vært tilsatt som avdelingsleder ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana og vært leder for Petter Dass-museet i Alstahaug. I perioden 2005 - 2009 var Hansen nestleder i Norsk kulturråd.
Arrangementet er en del av programmet til Solmøte 2019, og er et samarbeid mellom Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap, Hadsel kulturminnepark, Hadsel kirke og Lekang ski- og bygdelag.
|
Åpent Akademi: Tjønnelandforelesning
/ Andreas Steigen ______ Biblioteket i Melbu Samfunnshus Lørdag 7. juli kl 10.00 ______ Åpent Akademi er gratis. |
Andreas Steigen, emeritus ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og fagbokforfatter, holder foredraget «Kampen om evolusjonsteorien: Darwin, Wallace og FitzRoy».
I 1859 publiserte Charles Darwin «The Origin of Species», den første boka som presenterte en omfattende, sammenhengende argumentasjon og mekanisme for at organismene endrer seg over tid. Men var det egentlig Darwins teori og hvordan ble den mottatt?
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Audfinn Tjønneland, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen. Før sin altfor tidlige død i 1989, det året han fikk den verdenskjente Oxford-professoren Richard Dawkins til Melbu, testamenterte han alt han eide til Nordland Akademi, deriblant 3000 LP plater med klassisk musikk og en enorm boksamling.
Forelesninga ledes av journalist Stein Sneve.
I 1859 publiserte Charles Darwin «The Origin of Species», den første boka som presenterte en omfattende, sammenhengende argumentasjon og mekanisme for at organismene endrer seg over tid. Men var det egentlig Darwins teori og hvordan ble den mottatt?
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Audfinn Tjønneland, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen. Før sin altfor tidlige død i 1989, det året han fikk den verdenskjente Oxford-professoren Richard Dawkins til Melbu, testamenterte han alt han eide til Nordland Akademi, deriblant 3000 LP plater med klassisk musikk og en enorm boksamling.
Forelesninga ledes av journalist Stein Sneve.
|
Åpent Akademi: Trelldyrets fole i vår sivilisasjon
/ Andreas Steigen ______ Neumann´s Røykeri og Supperclub Onsdag 11. juli kl. 17.00 ______ Åpent Akademi er gratis. |
Andreas Steigen, emeritus ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og fagbokforfatter, holder foredraget «Trelldyrets fole i vår sivilisasjon» på Neumann´s Røykeri & Supperclub.
Husdyrene spiller en stor rolle for sivilisasjonsutviklingen helt fram til våre dager. Uten okser, hester og esel må mennesker bruke egne krefter til dyrking av mat og transport.
Av trekkdyrene er det eselet som har fått minst oppmerksomhet og har liten heltestatus. Dette til tross for at det har vært svært viktig både i utviklingen av og krigføringen mellom sivilisasjoner. Derfor er det på tide å fortelle litt om eselet og dets betydning.
Andreas Steigen er en av stifterne i Nordland Akademi. Han har vært ordfører og varaordfører i Rådet, og har også vært styremedlem i Nordland Akademi. Han har vært ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap ved UiB, styrer ved Zoologisk Museum, UiB, Direktør ved Senter for miljø- og ressursstudier ved UiB. Rektor og professor ved University of The Gambia I Afrika (2005-2008) Prosjektleder og foreleser ved Makerere University I Uganda i matematikk, fysikk, kjemi og science education i en ti-årsperiode (ca. 1995-2005). Har utgitt flere fagbøker og skriver nå, sammen med Are Nylund ved UiB, en bok om virussykdommer hos fisk.
Husdyrene spiller en stor rolle for sivilisasjonsutviklingen helt fram til våre dager. Uten okser, hester og esel må mennesker bruke egne krefter til dyrking av mat og transport.
Av trekkdyrene er det eselet som har fått minst oppmerksomhet og har liten heltestatus. Dette til tross for at det har vært svært viktig både i utviklingen av og krigføringen mellom sivilisasjoner. Derfor er det på tide å fortelle litt om eselet og dets betydning.
Andreas Steigen er en av stifterne i Nordland Akademi. Han har vært ordfører og varaordfører i Rådet, og har også vært styremedlem i Nordland Akademi. Han har vært ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap ved UiB, styrer ved Zoologisk Museum, UiB, Direktør ved Senter for miljø- og ressursstudier ved UiB. Rektor og professor ved University of The Gambia I Afrika (2005-2008) Prosjektleder og foreleser ved Makerere University I Uganda i matematikk, fysikk, kjemi og science education i en ti-årsperiode (ca. 1995-2005). Har utgitt flere fagbøker og skriver nå, sammen med Are Nylund ved UiB, en bok om virussykdommer hos fisk.
|
Åpent Akademi: Apelforelesning
/ Siri Granum Carson, Audun Øfsti og Helge Høibraaten ______ Biblioteket i Melbu Samfunnshus Torsdag 12. juli kl. 14.00 ______ Åpent Akademi er gratis. |
Den tyske filosofen Karl Otto Apel gikk bort i 2017, og hedres med Apelforelesninger under Sommer-Melbu. Innledere er Siri Granum Carson, Audun Øfsti og Helge Høibraaten, alle ved NTNU. Granum Carson er førsteamanuensis ved program for anvendt etikk, Høibraaten og Øfsti er professorer med lang fartstid i faget. Øfsti er dessuten en av stifterne av Nordland Akademi.
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Karl Otto Apel. Han var filosof og professor ved Universitetet i Frankfurt.
Apel blir, sammen med Jürgen Habermas, regnet for å ha grunnlagt diskursetikken. Det er en form for etikk som legger vekt på at etiske avgjørelser, eller handlingsnormer, skal ha grunnlag i en åpen diskusjon, der alle involverte parter blir oppfattet som likeverdige.
Nordland Akademi har valgt å starte en serie forelesninger oppkalt etter noen fagfrivillige som har satt sterke spor i akademiets historie. En av stifterne av Akademiet var Karl Otto Apel. Han var filosof og professor ved Universitetet i Frankfurt.
Apel blir, sammen med Jürgen Habermas, regnet for å ha grunnlagt diskursetikken. Det er en form for etikk som legger vekt på at etiske avgjørelser, eller handlingsnormer, skal ha grunnlag i en åpen diskusjon, der alle involverte parter blir oppfattet som likeverdige.
|
Metaforer og hukommelse
/ Erik Bugge ______ Melbo Hovedgård Kl 19.00 Torsdag 24. mai Bill. kr 100,- ______ |
Lokal og internasjonal kultursatsing mellom nordlige kyster
Hvordan kan man bruke metaforer og bilder i arbeidet med å utvikle kulturkontakt mellom steder i et nordlig havområde? Hvilken rolle kan kunstnerne spille? Felles minner er grunnleggende for å skape kollektiv og historisk bevissthet. Hvordan styrke felles minner gjennom gode metaforer? Hva betyr disse bildene for å utvikle nye tanker og ideer?
Dette er noen av temaene tidligere daglig leder for Kultursamarbeidet i Vesterålen, Erik Bugge, tar opp i foredraget som han har kalt «Metaforer og hukommelse» i regi av Nordland Akademi. Han bygger på 10 års erfaring fra kulturkontakten mellom Vesterålen, Øst-Island og Donegal i det nordvestlige Irland, der det ble skapt et slags kulturelt triangel for kulturutveksling og felles satsing. Han reflekter også over hvordan disse erfaringene kan være til nytte for organisasjoner og institusjoner som vil utvikle lignende internasjonale kulturkontakter.
En sentral metafor for dette samarbeidet har vært «Golfstrømmen». Billedhuggeren Harald Oredam, opprinnelig fra Andøy, hadde ideen om å bruke Golfstrømmen som inspirasjonskilde ved markeringen av tusenårsskiftet. Vesterålen tok ideen. Denne varme havstrømmen fra Mexico-gulfen er et naturfenomen som gjør det mulig å leve i denne nordlige delen av verden. Den er også et inspirerende bilde.
Hvordan kan man bruke metaforer og bilder i arbeidet med å utvikle kulturkontakt mellom steder i et nordlig havområde? Hvilken rolle kan kunstnerne spille? Felles minner er grunnleggende for å skape kollektiv og historisk bevissthet. Hvordan styrke felles minner gjennom gode metaforer? Hva betyr disse bildene for å utvikle nye tanker og ideer?
Dette er noen av temaene tidligere daglig leder for Kultursamarbeidet i Vesterålen, Erik Bugge, tar opp i foredraget som han har kalt «Metaforer og hukommelse» i regi av Nordland Akademi. Han bygger på 10 års erfaring fra kulturkontakten mellom Vesterålen, Øst-Island og Donegal i det nordvestlige Irland, der det ble skapt et slags kulturelt triangel for kulturutveksling og felles satsing. Han reflekter også over hvordan disse erfaringene kan være til nytte for organisasjoner og institusjoner som vil utvikle lignende internasjonale kulturkontakter.
En sentral metafor for dette samarbeidet har vært «Golfstrømmen». Billedhuggeren Harald Oredam, opprinnelig fra Andøy, hadde ideen om å bruke Golfstrømmen som inspirasjonskilde ved markeringen av tusenårsskiftet. Vesterålen tok ideen. Denne varme havstrømmen fra Mexico-gulfen er et naturfenomen som gjør det mulig å leve i denne nordlige delen av verden. Den er også et inspirerende bilde.
|
Nordnorsk ordbok: Dr. Hallfrid Christiansens kamp
/ Sylfest Lomheim og Gunnstein Akselberg ______ Hurtigrutens Hus Torsdag 26. april Kl 18.00 ______ Kjøp billett her |
Velkommen til foredraget ”Nordnorsk ordbok: Dr Hallfrid Christiansens kamp” med Gunnstein Akselberg og Sylfest Lomheim i Hurtigrutens Hus.
Akselberg er kjent fra ”Eides Språksjov”, hvor han har vært språkkonsulent. Han er lingvist og professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Sylfest Lomheim er språkviter, oversetter og debattant. Han er professor i norsk ved Universitetet i Agder. Han har vært direktør i Språkrådet (2004-2010). Mange vil kjenne Lomheim fra NRK sin tv-serie ”Typisk norsk” (2004-2006) og radioprogrammet ”Språkteigen” (1990). Lomheim skal ta oss med i sitt sjumilssteg i språkhistoria, samt sette fokus på kommunikasjon, både menneskebasert og teknologibasert.
Disse to skal nå pusse støvet av en godt bevart hemmelighet: Målkvinnen Hallfrid Chistiansen og hennes arbeid med nordnorsk ordbok. Hallfrid Christiansen fra Gimsøy i Lofoten blir kalt Nord-Norges svar på Ivar Aasen. Hun tok doktorgrad i 1935, i en alder av 49 år, og viet sitt liv til å samle inn nordnorske dialekter. Christiansen ville gi ut ei bok som supplerte Aasen. Da hun døde i 1964 hadde hun 84000 ordboksedler. Dessverre ble det ingen ordbok, men hennes forskningsmateriale ligger fremdeles lagret ved Universitetet i Bergen.
I dag blir hun ansett som en faglig pionér – men som kvinne og nordlending ble hun motarbeidet og holdt nede i sin samtid. I tillegg jobbet hun med nordnorske dialekter i hovedstaden, der akademia var en mannsbastion i etterkrigstida.
Arr: Nordland Akademi i samarbeid med Hadsel folkebibliotek og Nordland fylkeskommune
Akselberg er kjent fra ”Eides Språksjov”, hvor han har vært språkkonsulent. Han er lingvist og professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Sylfest Lomheim er språkviter, oversetter og debattant. Han er professor i norsk ved Universitetet i Agder. Han har vært direktør i Språkrådet (2004-2010). Mange vil kjenne Lomheim fra NRK sin tv-serie ”Typisk norsk” (2004-2006) og radioprogrammet ”Språkteigen” (1990). Lomheim skal ta oss med i sitt sjumilssteg i språkhistoria, samt sette fokus på kommunikasjon, både menneskebasert og teknologibasert.
Disse to skal nå pusse støvet av en godt bevart hemmelighet: Målkvinnen Hallfrid Chistiansen og hennes arbeid med nordnorsk ordbok. Hallfrid Christiansen fra Gimsøy i Lofoten blir kalt Nord-Norges svar på Ivar Aasen. Hun tok doktorgrad i 1935, i en alder av 49 år, og viet sitt liv til å samle inn nordnorske dialekter. Christiansen ville gi ut ei bok som supplerte Aasen. Da hun døde i 1964 hadde hun 84000 ordboksedler. Dessverre ble det ingen ordbok, men hennes forskningsmateriale ligger fremdeles lagret ved Universitetet i Bergen.
I dag blir hun ansett som en faglig pionér – men som kvinne og nordlending ble hun motarbeidet og holdt nede i sin samtid. I tillegg jobbet hun med nordnorske dialekter i hovedstaden, der akademia var en mannsbastion i etterkrigstida.
Arr: Nordland Akademi i samarbeid med Hadsel folkebibliotek og Nordland fylkeskommune
|
Musikk fra verdensrommet
/ Øyvind Brandtsegg ______
Hadsel kirke Kl 18.00 Torsdag 18. januar Arr: Nordland Akademi i samarbeid med Hadsel kulturminnepark ______ |
18. januar er datoen vi først kan se sola på Hadseløya etter mørketida. Denne torsdagen vil også Øyvind Brandtsegg foredra om sitt kunstverk VLBI Music i Hadsel kirke.
Han er professor ved NTNU i Trondheim, Institutt for musikk.
Øyvind Brandtsegg har laget et musikkverk som spilles live i syv sammenhengende år. Tonene skapes av antenner rettet mot stjernene. Musikken reagerer spontant på f. eks. nordlysets virveldans over himmelen.
Foredraget, i regi av Nordland Akademi, er et samarbeid med Solmøte og Hadsel kulturminnepark. Etter foredraget vil det bli anledning til å høre VLBI musikken ved Solskulpturen på Hadsel. Solskulpturen er satt opp som en del av Planetstien, og lyssettingen av skulpturen skal styres i takt med VLBI musikken.
Han er professor ved NTNU i Trondheim, Institutt for musikk.
Øyvind Brandtsegg har laget et musikkverk som spilles live i syv sammenhengende år. Tonene skapes av antenner rettet mot stjernene. Musikken reagerer spontant på f. eks. nordlysets virveldans over himmelen.
Foredraget, i regi av Nordland Akademi, er et samarbeid med Solmøte og Hadsel kulturminnepark. Etter foredraget vil det bli anledning til å høre VLBI musikken ved Solskulpturen på Hadsel. Solskulpturen er satt opp som en del av Planetstien, og lyssettingen av skulpturen skal styres i takt med VLBI musikken.
