Nordområdene er valgt som kuratorisk ramme de neste to år frem mot Nordland Akademis 30-års jubileum i 2018. Nordland Akademi vil jobbe videre ut fra en spisset strategi, og ut fra ønsket om å være en aktør for å spre kunnskap og opplevelser, med inspirasjon i at Nordområdene fortsatt er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og at havet er fremtidens satsingsfelt.
KOMMENDE FOREDRAG:
Rhiannon Evans - ArtistDevelopers
|
Melbukonferansen
/ Arktisk dialog - der folk bor ______
Melbu samfunnshus, Melbu 10:00- 17:00 tirsdag 11. juli ______ |
Melbukonferansen fokuserer i år på kunnskap, miljø og samfunnsbygging i nord. Til tross for at vi befinner oss nord for Polarsirkelen, og dermed i periferien til det meste sett utenfra, består Nord-Norge av høyt utviklede velfungerende samfunn hvor verdiskapingen ligger over landsgjennomsnittet. 10 % av Norges befolkning bor i det verden betrakter som Arktis; et goldt og ugjestmildt sted. Vi vet at det kommer an på øyet som ser! Vi vet at det går an å ha et godt liv her og folk i nord må få være med å påvirke utviklingen slik at vi kan fortsette å ha et godt livsgrunnlag her oppe på toppen av verden også i fremtiden. Derfor er det viktig at dialogen om dette foregår på flere nivå, også der folk lever og bor.
Det legges til rette for samfunnsaktuell arktisk dialog, bygget over en solid tverrfaglig plattform på akademiets historie; på et lite sted der man kan stille store spørsmål - ja der det er stor takhøyde og god etterklang i både direkte og i overført betydning. Det er klart for årets Melbukonferanse!
Det legges til rette for samfunnsaktuell arktisk dialog, bygget over en solid tverrfaglig plattform på akademiets historie; på et lite sted der man kan stille store spørsmål - ja der det er stor takhøyde og god etterklang i både direkte og i overført betydning. Det er klart for årets Melbukonferanse!
Arne O. Holm er moderator for konferansen
|
Hovedinnleder statsråd Frank Bakke-Jensen
EØS/EU-minister Regjeringens nordområdestrategi - en visjon for bærekraftige samfunn i nord |
Nils Aarsæther
Universitetet i Tromsø Lokaldemokrati og samfunnsbygging |
Gøril Johansen,
UDs ambassadør i Tromsø, Arctic Frontiers Verden i Nord og Nord i verden |
Anne Husebekk,
rektor Universitetet i Tromsø Utdanning og forskning i nord |
Nalân Koç,
Forskningsdirektør Norsk Polarinstitutt Klimaendringer i Arktis og konsekvenser for samfunnet |
Ove Jacobsen
Filosof og professor i økologisk økonomi ved Nord Universitet Den mentale klimaendring, sammenhengen mellom natur, kultur, samfunn og økonomi |
ArtistDevelopers
|
|
Åpent Akademi
/ Audun Øfsti ______
Melbu samfunnshus, Melbu 11:00 Mandag 10. juli ______ Filosofisk samtale med professor emeritus Audun Øfsti
|
TIDLIGERE FOREDRAG:
|
Plastic in the seas
/Geir Wing Gabrielsen ______ Foredrag, Melbo Hovedgård 19:00 24. mai ______ 100 kr Studenter gratis Foredraget er på engelsk |
Seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, Geir Wing Gabrielsen, kommer til Melbu onsdag 24. mai for å snakke om problematikken knyttet til plast i havet. Gabrielsen har scoret høyt på rangeringen over norske forskere man bør kjenne til, og hans forskning innen miljøgifter i Arktis og fokus på plastproblemene i havet blir lagt merke til i både inn- og utland.
Forskere mener man kun har sett starten på et allerede alvorlig stort problem med søppelplast i havet. Tromsøforskeren har også skrevet barnebok om utfordringen, sammen med forfatter Kirsti Blom. Det er barna som arver plastproblemet, sier Gabrielsen. Det har vært tømt søppel i havet i ganske kort tid, i om lag 60–70 år, men det er et raskt voksende problem fordi det tar så lang tid å bryte ned. Mer enn 700 arter er i dag plaget med plastproblemer i havet, forteller han, og legger til at det er millioner av dyr som dør av plastforurensning i dag. En ting er at de går seg fast i plastprodukter og ikke kommer seg løs, men en annen ting er at både fisk og fugl spiser det. Magen fylles opp med plast og de klarer ikke å få i seg nok næring. Dermed dør de av sult.
15 prosent av søppelplasten i havet flyter på havoverflaten, 15 prosent ligger langs strendene, mens det faktisk er så mye som 70 prosent som ligger på havbunnen. Plastforurensningen har konsekvenser for hele næringskjeden i havet, sier Gabrielsen.
Et av de aller største problemene er at plasten brytes ned til bitte små biter som vi ikke ser, men som finnes i næringskjeden. Plasten forsvinner ikke, men de små bitene plukkes opp av dyrene som lever i og ved havet, og til slutt ender det på matfatet vårt, forklarer han. Hele 3–5 prosent av torsken langs kysten av Norge har plast i magen og en undersøkelse i Bergen viste at 27 prosent av torsken i havbassenget hadde plast i seg, kan Gabrielsen fortelle.
Gabrielsen skriver ikke bøker eller holder foredrag for å skremme, men for å gjøre oss bevisste på hva som skjer og hvorfor, samt prøve å forhindre at neste generasjon gjør de samme feilene som oss.
Foredraget i Melbo hovedgård onsdag 24. mai kl 1900 foregår på engelsk fordi det er en del av programmet til Neptun Art Science Lab denne uken.
Forskere mener man kun har sett starten på et allerede alvorlig stort problem med søppelplast i havet. Tromsøforskeren har også skrevet barnebok om utfordringen, sammen med forfatter Kirsti Blom. Det er barna som arver plastproblemet, sier Gabrielsen. Det har vært tømt søppel i havet i ganske kort tid, i om lag 60–70 år, men det er et raskt voksende problem fordi det tar så lang tid å bryte ned. Mer enn 700 arter er i dag plaget med plastproblemer i havet, forteller han, og legger til at det er millioner av dyr som dør av plastforurensning i dag. En ting er at de går seg fast i plastprodukter og ikke kommer seg løs, men en annen ting er at både fisk og fugl spiser det. Magen fylles opp med plast og de klarer ikke å få i seg nok næring. Dermed dør de av sult.
15 prosent av søppelplasten i havet flyter på havoverflaten, 15 prosent ligger langs strendene, mens det faktisk er så mye som 70 prosent som ligger på havbunnen. Plastforurensningen har konsekvenser for hele næringskjeden i havet, sier Gabrielsen.
Et av de aller største problemene er at plasten brytes ned til bitte små biter som vi ikke ser, men som finnes i næringskjeden. Plasten forsvinner ikke, men de små bitene plukkes opp av dyrene som lever i og ved havet, og til slutt ender det på matfatet vårt, forklarer han. Hele 3–5 prosent av torsken langs kysten av Norge har plast i magen og en undersøkelse i Bergen viste at 27 prosent av torsken i havbassenget hadde plast i seg, kan Gabrielsen fortelle.
Gabrielsen skriver ikke bøker eller holder foredrag for å skremme, men for å gjøre oss bevisste på hva som skjer og hvorfor, samt prøve å forhindre at neste generasjon gjør de samme feilene som oss.
Foredraget i Melbo hovedgård onsdag 24. mai kl 1900 foregår på engelsk fordi det er en del av programmet til Neptun Art Science Lab denne uken.
|
Konsert
/ Fotefar & Julie Alapnes |
Nordnorske historier og viser på sitt beste.
Fotefar & Julie Alapnes fremfører viser etter den nordnorske folkemusikkinnsamleren og kulturpersonligheten Edvard Ruud fra Kvæfjord. Konserten gir deg sjansen til å bli kjent med arven etter Ruud. Særegent, rått og direkte gir gruppa nytt liv til Ruuds heftige, tragikomiske og til tider smått groteske historier og viser.
20. april lanserer gruppen plata Flygande kråka får alltid nåkka. Fotefar består av landsdelsmusikerne Lena Jinnegren, Ragnhild Furebotten og Bendik L. Haanshus, sammen med Julie Alapnes.
Konserten presenteres i samarbeid med Troms fylkeskommune/Kultur i Troms
Fotefar & Julie Alapnes fremfører viser etter den nordnorske folkemusikkinnsamleren og kulturpersonligheten Edvard Ruud fra Kvæfjord. Konserten gir deg sjansen til å bli kjent med arven etter Ruud. Særegent, rått og direkte gir gruppa nytt liv til Ruuds heftige, tragikomiske og til tider smått groteske historier og viser.
20. april lanserer gruppen plata Flygande kråka får alltid nåkka. Fotefar består av landsdelsmusikerne Lena Jinnegren, Ragnhild Furebotten og Bendik L. Haanshus, sammen med Julie Alapnes.
Konserten presenteres i samarbeid med Troms fylkeskommune/Kultur i Troms
|
Artist talk
/ Franck Dubois _____
Foredrag, Blues InVest 19:00 9. februar _______ |
Franck Dubois startet opprinnelig som fotokunstner, men har beveget seg over til lydkunst de siste femten årene. Hans tilnærming har i hovedsak vært todelt, hvor den første har vært opptak i feltarbeid som har søkelys på tilstedeværende lyd som ikke kan høres (infra- og ultralyd). Den andre tilnærmingen er i en utstillingskontekst hvor Dubois skaper akustiske effekter i sanntid in situ. Fokuset i begge tilnærminger er det å lytte og temporalitet.
Dubois vil snakke om tidligere prosjekter og arbeid, sin utvikling som kunstner, og hva slags prosesser og verktøy han bruker når han jobber her på Neptun og andre steder.
Slik beskriver han seg selv:
Franck Dubois is a french sound artist born in 1968. He develops recurring questions covering interrelated issues such as attention, time, space and their relationship to the sound that unified them. He began working with the question of temporality through photography in 1992, and gradually his research and work turned towards the sound space. Having already developed a relationship to Vesteralen with several winter visits since 2007, he will be at Neptun Art/Science Lab for a residence time in February 2017 to explore contextualisation of time, listening to the past, hearing the future through the creation of an acoustic rendition, in situ and in real time, of the spatial and temporal landscape within a Museum setting.
Dubois vil snakke om tidligere prosjekter og arbeid, sin utvikling som kunstner, og hva slags prosesser og verktøy han bruker når han jobber her på Neptun og andre steder.
Slik beskriver han seg selv:
Franck Dubois is a french sound artist born in 1968. He develops recurring questions covering interrelated issues such as attention, time, space and their relationship to the sound that unified them. He began working with the question of temporality through photography in 1992, and gradually his research and work turned towards the sound space. Having already developed a relationship to Vesteralen with several winter visits since 2007, he will be at Neptun Art/Science Lab for a residence time in February 2017 to explore contextualisation of time, listening to the past, hearing the future through the creation of an acoustic rendition, in situ and in real time, of the spatial and temporal landscape within a Museum setting.
|
Reformasjonen i nord – dramatisk og langvarig
/ Sigrun Høgetveit Berg |
Nord i Noreg vart verknadane av reformasjonen og maktovertakinga store i dei fiskerike områda langs kysten. Her var me sterkt knytte til resten av Europa gjennom ein fiskeribasert økonomi integrert i og avhengig av internasjonale marknader og konjunkturar – og gjennom ei kyrkje som på same tid var internasjonal og lokal.
I 2017 blir det feira Luther-jubileum over heile Europa. Også her i Noreg. Det er 500 år sidan Luther skal ha slått opp dei berømte tesane sine mot avlatshandelen og pavens autoritet på kyrkjedøra i Wittenberg. Dette blir rekna for å vera starten på reformasjonen. Men hit til Noreg kom ikkje reformasjonen før i 1536 og 1537 – innført ved ei kontant maktovertaking av både den norske kyrkja og den norske staten. Reformasjonsinnføringa var i første omgang ei politisk handling, deretter kom den religiøse gjennomføringa etterkvart.
På kort sikt vart landsdelen svekka sidan den hadde vore ein viktig del av erkebiskopen i Nidaros sitt maktgrunnlag før reformasjonen. Då erkebiskopen fall i 1537 og måtte røme landet, drog han mykje av den lokale eliten i nord med seg i dragsuget. Også i Hadsel.
På lang sikt gjorde avstanden til København sitt til at gjennomføringa av reformasjonens tankar, idear og praksisar kom til å gå føre seg over lang tid. I nord vart det ikkje betre av at statsgrensene mellom Danmark-Noreg, Sverige og Russland ikkje var trekte, så heile nordkalotten var eit område utan klare grenser - med fleire etniske grupper som høyrde til ingen stad og overalt. Dette førde i sin tur til ein fleirstatleg kamp om ressursane i nord, der landsdelen for alvor vart ført inn på den internasjonale politiske scenen rundt 1600. Gjennom reformasjonshundreåret kom såleis statens politikk i nord – både innanriks og utanriks – til å endre seg utover 1500-talet.
I foredraget skal me sjå både på dei politiske og religiøse sidene ved reformasjonen, i nord generelt og i Vesterålen spesielt. Kva slags politiske kampar gjekk føre seg, og korleis vart det nye religiøse landskapet sjåande ut? Korleis vart kyrkja som institusjon omdanna i den nye trua, og korleis vart folk flest forsøkt omvendt til den nye trua?
Sigrun Høgetveit Berg er historikar og har skrive doktoravhandling om Trondenes kannikgjeld og kyrkjeorganisasjonen i nord før og gjennom reformasjonshundreåret. Ho er no postdoktor ved UiT i prosjektet "Den langvarige reformasjonen i Nord-Noreg". Sigrun kjem til Vesterålen samstundes med sola og foredraget ho skal halde er eit samarbeid mellom Nordland Akademi, Kulturminneparken/Hadsel Solmøte og Hadsel kirke.
Program Solmøte Hadsel Kulturminnepark
I 2017 blir det feira Luther-jubileum over heile Europa. Også her i Noreg. Det er 500 år sidan Luther skal ha slått opp dei berømte tesane sine mot avlatshandelen og pavens autoritet på kyrkjedøra i Wittenberg. Dette blir rekna for å vera starten på reformasjonen. Men hit til Noreg kom ikkje reformasjonen før i 1536 og 1537 – innført ved ei kontant maktovertaking av både den norske kyrkja og den norske staten. Reformasjonsinnføringa var i første omgang ei politisk handling, deretter kom den religiøse gjennomføringa etterkvart.
På kort sikt vart landsdelen svekka sidan den hadde vore ein viktig del av erkebiskopen i Nidaros sitt maktgrunnlag før reformasjonen. Då erkebiskopen fall i 1537 og måtte røme landet, drog han mykje av den lokale eliten i nord med seg i dragsuget. Også i Hadsel.
På lang sikt gjorde avstanden til København sitt til at gjennomføringa av reformasjonens tankar, idear og praksisar kom til å gå føre seg over lang tid. I nord vart det ikkje betre av at statsgrensene mellom Danmark-Noreg, Sverige og Russland ikkje var trekte, så heile nordkalotten var eit område utan klare grenser - med fleire etniske grupper som høyrde til ingen stad og overalt. Dette førde i sin tur til ein fleirstatleg kamp om ressursane i nord, der landsdelen for alvor vart ført inn på den internasjonale politiske scenen rundt 1600. Gjennom reformasjonshundreåret kom såleis statens politikk i nord – både innanriks og utanriks – til å endre seg utover 1500-talet.
I foredraget skal me sjå både på dei politiske og religiøse sidene ved reformasjonen, i nord generelt og i Vesterålen spesielt. Kva slags politiske kampar gjekk føre seg, og korleis vart det nye religiøse landskapet sjåande ut? Korleis vart kyrkja som institusjon omdanna i den nye trua, og korleis vart folk flest forsøkt omvendt til den nye trua?
Sigrun Høgetveit Berg er historikar og har skrive doktoravhandling om Trondenes kannikgjeld og kyrkjeorganisasjonen i nord før og gjennom reformasjonshundreåret. Ho er no postdoktor ved UiT i prosjektet "Den langvarige reformasjonen i Nord-Noreg". Sigrun kjem til Vesterålen samstundes med sola og foredraget ho skal halde er eit samarbeid mellom Nordland Akademi, Kulturminneparken/Hadsel Solmøte og Hadsel kirke.
Program Solmøte Hadsel Kulturminnepark
|
Akvakultur - Mer enn bare laks
/ Daniel Fonn Aluwini _____
Foredrag, Melbo Hovedgård 19:00 23. november _______ Inngang: 100 kr Studenter Gratis I samarbeid med Museum Nord. |
I 2014 sa Daniel Aluwini opp jobben for å kunne studere akvakultur med fordypning i algedyrkning. Nå er han i ferd med å gjennomføre et forskningsprosjekt om havsalatproduskjon i Bodø. Når prosjektet er over flytter han dit han mener forholdene er best i Norge for å starte kommersiell produksjon av havsalat, Vesterålen, nærmere bestemt på østsiden av Andøya.
På slutten av sitt første studieår av fikk han utplassering på et lite akvakulturanlegg i Irland som hadde biproduksjon av havsalat. Hver tiende dag, når havsalaten ble høstet, kom det restauranteiere kjørende langveisfra for å kjøpe. Inspirert bestemte Daniel seg for at havsalat var det han ville satse på. Etter å ha fått avslag på lærlingplass ved Norsk institutt for Bioøkonomi startet han opp en egen bedrift som skulle dyrke havsalat. Men hvor skulle den dyrkes? Etter å ha studert undervannsgeografi, sjøtemperaturer og strømforhold kom han fram til til at Vesterålen var Norges desidert beste lokalitet, østsiden av Andøya hadde spesielt gunstige forhold.
Aluwini fikk støtte fra Nordland fylkeskommune og Andøy kommune til å gjøre et forskningsprosjekt/forprosjekt i samarbeid med NIBIO. Han er for tiden i Bodø for å fullføre forskningsprosjektet. Så langt har resultatene vært svært gode. I produksjon i kar, har de på det meste registrert 160 % vekst på en uke og 250 % vekst på 5 dager i flaskekultur.
Og ifølge Aluwini er forskningsprosjektet essensielt fordi det gjør at han kan skaffe seg best mulig informasjon om hvordan han skal kunne dyrke havsalat som den første i Norge, og den nordligste i verden. Når prosjektet er over flytter han til Vesterålen for å dyrke havsalat til restauranter og andre interesserte i det globale markedet. Aluwini har stor tro på at dette kan bli en stor næring i nær fremtid.
På slutten av sitt første studieår av fikk han utplassering på et lite akvakulturanlegg i Irland som hadde biproduksjon av havsalat. Hver tiende dag, når havsalaten ble høstet, kom det restauranteiere kjørende langveisfra for å kjøpe. Inspirert bestemte Daniel seg for at havsalat var det han ville satse på. Etter å ha fått avslag på lærlingplass ved Norsk institutt for Bioøkonomi startet han opp en egen bedrift som skulle dyrke havsalat. Men hvor skulle den dyrkes? Etter å ha studert undervannsgeografi, sjøtemperaturer og strømforhold kom han fram til til at Vesterålen var Norges desidert beste lokalitet, østsiden av Andøya hadde spesielt gunstige forhold.
Aluwini fikk støtte fra Nordland fylkeskommune og Andøy kommune til å gjøre et forskningsprosjekt/forprosjekt i samarbeid med NIBIO. Han er for tiden i Bodø for å fullføre forskningsprosjektet. Så langt har resultatene vært svært gode. I produksjon i kar, har de på det meste registrert 160 % vekst på en uke og 250 % vekst på 5 dager i flaskekultur.
Og ifølge Aluwini er forskningsprosjektet essensielt fordi det gjør at han kan skaffe seg best mulig informasjon om hvordan han skal kunne dyrke havsalat som den første i Norge, og den nordligste i verden. Når prosjektet er over flytter han til Vesterålen for å dyrke havsalat til restauranter og andre interesserte i det globale markedet. Aluwini har stor tro på at dette kan bli en stor næring i nær fremtid.
